SSB: Tradisjonelle medier taper på alle fronter

0
Antallet lesere av vanlige papiraviser bare faller og faller. Shutterstock.

– 30 prosent av befolkningen leste papiraviser en gjennomsnittsdag i 2018, mot 32 prosent året før, sier Emma Castillo Schiro, som er ansvarlig for Norsk mediebarometer 2018. Dette skriver Statistisk sentralbyrå, som fortsetter:

Denne utviklingen har pågått lenge. I 1998 var andelen papiravislesere på 81 prosent. Lesing av papiravisenes nettsider, som VG.no og Aftenposten.no, har også sunket den siste tiden.
– Derimot ser vi en økning blant dem som leser andre 36 prosent leste andre nettaviser i 2018, mot 32 prosent i 2017. Andelen som leste papiraviser eller deres nettaviser var på 64 prosent, mot 68 prosent året før. Totalt leste 72 prosent av oss avis på papir eller nett i 2018.

Stadig færre ser på vanlig TV

I 2012 var det 80 prosent som så på tradisjonelt lineær-TV hver dag. I 2018 var tallet nede i 55 prosent. Hvis man legger til direktesendt nett-TV er andelen 60 prosent.

Ungdommen vender TV ryggen. Det er bare 33 prosent av dem mellom 20 og 24 år som ser enten lineær-TV eller direktesendt nett-TV. Dette er en nedgang på hele ti prosentpopeng fra 2017. I aldersgruppa 12-29 år er det bare 14 prosent som ser vanlig NRK TV. Tradisjonelle TV-seere dør altså ut.

Lineær-TV hadde for første gang en daglig oppslutning på under 80 prosent i 2012. Siden den gang har trenden vært nedadgående, og i 2018 var det 55 prosent som så lineær-TV en gjennomsnittsdag. Tar vi med direktesendt nett-TV, øker andelen til 60 prosent. Blant den eldre delen av befolkningen, de mellom 67-79 år, ser 86 prosent på TV. Under halvparten av oss lytter på radio daglig. Det er bunnrekord, skriver Journalisten.

Se også NRKs årsarpport som viser den samme tendensen.

Det er internett som er blitt den «kanalen» de fleste er innom eller bruker mest, nemlig 91 prosent daglig.

Dette er en viktig grunn til at de tradisjonelle mediene er så angstbiterske overfor medier på internett. De klarer ikke å hevde seg på samme måte der og de utfordres av aktører som de ikke møter på de andre plattformene. De «snakkende hodene» i hovedstrømsmediene er vant til å ha monopol på meningsdannelsen. Det har de ikke lenger, og det bekymrer dem voldsomt.

I vår tid trengs medier som er uavhengige av stat og kapital, og som driver en faktabasert og kritisk journalistikk. Vil du bli en av støttespillerne? Klikk her eller bruk konto 9001 30 89050  eller Vipps: 116916

  

Forrige artikkelSviende nederlag i Afghanistan
Neste artikkelRapport: USA-sanksjoner dreper titusener i Venezuela
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).