Skal Norge kunne bearbeide sitt Libya-traume, kreves det en mer usminket fremstilling om krigens konsekvenser

12

Norge var det NATO-landet som bombet mest. Vi kan ikke løpe fra ansvaret for de 588 bombene som ble sluppet sommeren 2011. Dette skriver professor emeritus Rune Ottosen i en kronikk i Aftenposten. Ottosen skriver videre:

Stortinget sluttbehandlet 2. april Libya-utvalgets rapport. Dermed er en sluttstrek satt for en av de mest dramatiske hendelsene i Norge etter annen verdenskrig.
Den kaotiske virkeligheten i dagens Libya og i deler av Nord-Afrika, med statens sammenbrudd, flyktningestrømmer, fremvekst av militant islamisme og stadige overgrep og brudd på menneskerettighetene, henger sammen med norsk og alliert krigføring i 2011. Det er umulig å snu ryggen til hva som skjer. Norge var det NATO-landet som bombet mest, og vi kan ikke løpe fra ansvaret for de 588 bombene som ble sluppet sommeren 2011.

Mediene forbausende fraværende
Jeg fulgte selv debatten fra Stortingsgalleriet 2. april og så ned på en nesten tom stortingssal og pressebenk. Det har, etter at flertallet i Stortinget nå har satt sluttstrek for saken, vært lite oppmerksomhet i mediene. De to eneste journalistene som fulgte hele debatten fra presselosjen, var Tove Gravdal fra Morgenbladet og Bjørgulv Braanen fra Klassekampen (krever innlogging). De skrev hver sin interessante kommentar. Dagbladet og Klassekampen har hatt hver sin kritiske leder. Men mediene har ellers vært forbausende fraværende.
De største avisene, deriblant Aftenposten, støttet Norges bombing på lederplass.
Har ikke avisen da et særskilt ansvar for å opplyse befolkningen om viktige hendelser som Stortingets sluttbehandling av saken? Libya-utvalget som ble nedsatt av Stortinget for å evaluere Norges rolle i krigen, fikk et begrenset mandat. Utvalget skulle evaluere prosessen, men ikke de åpenbart katastrofale langtidsvirkningene av bombingen.

Les resten av Rune Ottosens kronikk her.

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. Når Aftenposten støttet bombingen, så får også Aftenposten vise hvordan bombingen har gjort Libya bedre. Var Libya en velferdsstat som ble bombet til elendighet for befolkningen, eller var det elendighet for de fleste i Libya, og etter bombingen har Libya blitt en velferdsstat med Vestens hjelp? Hva med en før og etter reportasje fra Aftenposten fra Libya, for hvordan så det ut i Libya før bombingen og nå etter?

  2. Aftenposten etterrettelig?
    Bombingen i Serbia var Folkemord.
    Bombingen i Libya likeså.
    Norges støtte til kuppet i Ukraina var vanskelig å forsvare.
    Syria likeså.
    Aftenposten har, i beste fall, i alle disse årene vært på sidelinja.

  3. SHO says:

    Hvilken effekt har Norges bombing av Libya? Kan det føre til at Norge blir mindre kritisk til annen krigføring der hvor Norge (delvis) er involvert slik som feks i Jemen (jeg tenker her på norsk våpenhandel til gulfstatene)? Det kom feks aldri noe miltært motangrep fra Libya rettet mot Norge, da blir det enklere å delta i nye krigseventyr.

  4. Jeg har begynt å tenke på om ikke neste offentlige navneskifte kanskje bør gjelde navnet på landet vårt? Norge begynner å få en dårlig klang.

  5. Ikke under krigen, da valgte de vel tydelig side?

  6. Anki says:

    Vaksineposten er selvsagt ikke mer etterrettelig enn anna lame stream media. Men etter at det kom nye eiere til gards for noen år siden har tanta fremstått med langt fremskreden alzheimer. Det er ikke bra for helsa å lese for mye av det der :wink:

  7. INK says:

    Jeg har alltid likt Ingvar Ambjørnsens forslag, Gnore.
    Funker på begge målformer.

  8. Med Norge som bakvendtland (der alt går an), er muligens “Egron” et navn man burde vurdere.
    Noen som vet, om egron.eg eller egron.en som domenenavn fremdeles er ledig?

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

3 flere kommentarer

Deltakere

Historisk kommentararkiv

12 KOMMENTARER

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.