oss 100 kroner!
Etter å ha tapt intervensjonskrigen mot Syria på slagmarka har USA trappet opp bruken av andre våpen, og ikke minst saksjonsvåpenet. Som kjent er det et dødelig våpen – og det rammer sivile i meget stor grad.
Nå prøver USA å ta kvelertak på Syrias energitilførsel, og da først og fremst gjennom å strupe tilgangen på olje og gass. Hovedelementet her er at USA ved hjelp av sine kurdiske venner i SDF nekter Syria tilgang til sine egne oljereserver i nordøst.
Neste ledd er å hindre transporten fra Irak og Iran. Det gjøres ved å kontrollere grenseovergangene ved Eufrat og ved al-Tanf. Irak og Syria har bestemt seg for å åpne grenseovergangene seg i mellom for å gjenoppbygge samhandelen. Men fortsatt sørger USAs tiltak for å strupe denne grensetrafikken, skriver Asia Times. USA har gitt Irak beskjed om at landet har å bøye seg for USAs sanksjoner mot Iran og Syria. Dette skriver Kurdistan 24.
Det tredje elementet er å ramme enhver som transporterer olje eller gass til Syria. Egypt har fått i ordre fra USA å stanse enhver tanker i Sueskanalen som har kurs mot syriske havner. Egypt har da også levert på ordren ved å gjøre akkurat det. Wall Street Journal skriver at USAs sanksjoner rammer Irans livlinje med olje til Syria.
Hensikten med alle disse sanksjonene er både å lamme nøkkelfunksjoner i Syria, men også å ramme dagliglivet til folk i et håp om at misnøye skal utløse mer oppisisjon og uro. Syria har vært nødt til å innføre rasjonering, og det har ført til «sinne mot Assad», som Christian Science Monitor og Washington Post skriver forhåpningsfullt.
Men vil USA lykkes i denne oljekrigen mot Syria?
Det er grunner til å tvile på det. For det første lekker blokkaden av Syrias egne oljekilder. Det apporteres at SDF selger Syrias egen olje til Syria(!). Så absurd som det er, er det likevel et tegn på at SDF sjøl er i en trengt posisjon.
For det andre er Iran fast bestemt på å levere olje til Syria, og skulle deres transporter via Suezkanalen bli stoppet, vil de frakte olje på tankbil langs landeveien til Syria, sier kilder i Iran.
For det tredje kan Irans olje bli levert til Syria via havner i Tyrkia. Den skarpe konflikten mellom USA og Tyrkia gjør at Ankara antakelig vil tillate det.
For det fjerde har Libanon begynt å levere olje til Syria. Libanon er ikke sjøl noen stor oljeprodusent, men dette er også en måte å videreselge olje fra andre land på.
For det femte, og ikke minst viktig, har Russland bestemt seg for å trappe opp oljetrasnporten til Syria. Syria hadde offisielle delegater på en stor konferanse på Krim fra 17. til 20. april 2019 og der ble det slått fast at republikken Krim vil sende russisk olje og korn til Syria og at leveransene vil begynne umiddelbart.
På dette grunnlaget er det en rimelig antakelse at Syria i det lange løp vil vinne den oljekrigen USA har innledet. USA vil lykkes i å påføre Syria enda mer smerte, enda mer lidelse og enda mer død – for ikke glem at sanksjoner dreper. Men USA vil heller ikke nå klare å tvinge Syria i kne.
Et tegn som peker i samme retning er at det er en forsiktig normalisering på gang mellom erkefiender i regionen. Representanter for Syrias regjering kommer til å møte ledere fra Iran, Irak, Kuwait, Saudi-Arabia (!), Jordan og Tyrkia under toppmøtet i Bagdad som starter 20. april 2019.
Blant dem som anbefaler steigan.no er:
Mer enn noen gang trenger du den uavhengige og kritiske journalistikken, klikk her for å være med på å styrke den, eller bruk konto 9001 30 89050 eller Vipps: 116916
