Det gikk med Podemos som det måtte gå

0
Det var knyttet store – og urealistiske – forventinger til Podemos.

Venstrepartiet Pomemos gikk på en smell i valget i Spania. Det redegjør Halvor Fjermeros for i artikkelen Snipp snapp snute for Podemos-eventyret?

Og det var jo ikke annet å vente. Podemos, som lenge fløt høyt, både på meningjsmålingene og når det gjaldt forventinger fra spansk og norsk venstreside, hadde så mange brister i bærebjelkene sine at det nesten måtte gå den veien.

Illusjoner om Podemos

I en artikkel med denne tittelen pekte vi i 2015 på noen av de opplagte svakhetene ved dette partiet/denne bevegelsen.

Iglesias har gjort det klart at Podemos ønsker å bevare eurosonen og Spanias deltakelse i den. Han har fått partiet med seg på å fjerne det opprinnelige kravet om utmeldelse av NATO og han innrømmer at dersom Podemos havnet i samme situasjon som Syriza, så ville det ikke kunne få til noe mer. På direkte spørsmål fra DRY om hvordan Podemos stiller seg til euroen, sa Iglesias: «Hvis vi kommer til makta i Spania, vil vi under ingen omstendigheter forlate euroen.»
Hvordan Spania skulle kunne føre en uavhengig økonomisk politikk lenket til en valuta med en verdi som ligger 30-40% over deres konkurranseevne, ga han ikke noe svar på.
Under valgkampen kunngjørde Iglesias et skup: Han hadde fått den tidligere spanske generalstabssjefen, general José Julio Rodríguez, som kandidat for Podemos. Rodriguez ledet det spanske flyvåpenet under angrepskrigen mot Libya i 2011. Dette var naturligvis et sterkt signal til USA, det spanske militæret og borgerskapet i Spania om at Podemos er å stole på i slike spørsmål.

Programmet til Podemos er i all hovedsak et program for å modernisere den spanske kapitalismen og kvitte den med en del arkaiske strukturer. Innafor EU står partiet for en revitalisering og demokratisering av unionen, og det foreslår at det skal opprettes et parlament for eurosonen med lovgivende og politisk makt. (Punkt 85 i programmet.)

I tillegg til dette har Iglesias til de grader vært partieier at hans egen svakheter også har vært partiets svakheter. Podemos har vært en karismatisk bevegelse rundt personen Pablo Iglesias, og det holder til glansen falmer.

Mange i Norge hadde illusjoner om hva Podemos kunne bli, akkurat som de hadde om Syriza. Det er mulig å forstå drømmen om at det skal oppstå noe bedre enn de gamle partiene. Men det var også mulig allerede for fire år siden å si nokså nøyaktig hva svakhetene til Podemos var og hvorfor de ikke ville innfri forventingene. Det kan være en nyttig lærdom å ta med seg videre.

Vil du være med på å utvikle den kritiske og uavhengige journalistikken? Klikk her eller bruk konto 9001 30 89050  eller Vipps: 116916

Forrige artikkelSnipp snapp snute for Podemos-eventyret?
Neste artikkelDen store høyrefesten 1. mai
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).