Illusjoner om Podemos

0

Valget i Spania 20.12.2015 var spennende fordi det førte til et sammenbrudd i det spanske topartisystemet og fordi det gjorde misnøyen mot den rådende politikken i Spania synlig for all verden. Men en del kommentarer tyder på at mange har helt urealistiske forventninger til partiet Podemos (Vi kan!)

Podemos har oppstått sammen med Indignados-bevegelsen, eller Movimiento 15-M, den ungdommelige massebevegelsen som har fylt gater og plasser i Spania med enorme demonstrasjoner. Denne bevegelsen er også organisert i ¡Democracia Real YA! (DRY) (Virkelig demokrati nå!)

Denne massebevegelsen mot nedskjæringspolitikken og arbeidsløsheten har vært noe av det mest løfterike som har skjedd under den langvarige økonomiske krisa som har herjet Europa siden 2008. Derfor er det ikke noe rart at folk har forhåpninger når et parti som springer ut av denne bevegelsen opplever et valgskred og blir Spanias tredje største parti.

Men forventningene er urealistiske, akkurat som de var til Syriza. Podemos har mange interessante sider, både i mobiliseringsmåten og i mange av deres konkrete politiske forslag. Mediestrategien er det absolutt noe å lære av og partileder Pablo Iglesias  er utvilsomt en dyktig strateg.

Det er bare ikke nok. Iglesias har gjort det klart at Podemos ønsker å bevare eurosonen og Spanias deltakelse i den. Han har fått partiet med seg på å fjerne det opprinnelige kravet om utmeldelse av NATO og han innrømmer at dersom Podemos havnet i samme situasjon som Syriza, så ville det ikke kunne få til noe mer. På direkte spørsmål fra DRY om hvordan Podemos stiller seg til euroen, sa Iglesias: «Hvis vi kommer til makta i Spania, vil vi under ingen omstendigheter forlate euroen.»

Hvordan Spania skulle kunne føre en uavhengig økonomisk politikk lenket til en valuta med en verdi som ligger 30-40% over deres konkurranseevne, ga han ikke noe svar på.

Under valgkampen kunngjørde Iglesias et skup: Han hadde fått den tidligere spanske generalstabssjefen, general José Julio Rodríguez, som kandidat for Podemos. Rodriguez ledet det spanske flyvåpenet under angrepskrigen mot Libya i 2011. Dette var naturligvis et sterkt signal til USA, det spanske militæret og borgerskapet i Spania om at Podemos er å stole på i slike spørsmål.

Programmet til Podemos er i all hovedsak et program for å modernisere den spanske kapitalismen og kvitte den med en del arkaiske strukturer. Innafor EU står partiet for en revitalisering og demokratisering av unionen, og det foreslår at det skal opprettes et parlament for eurosonen med lovgivende og politisk makt. (Punkt 85 i programmet.)

De gamle partiene i Europa er så korrumperte og upopulære at det trengs nye alternativer som kan begeistre massene – så lenge det varer. Alt tyder på at Podemos har tatt mål av seg til å bli et slikt parti.

Forrige artikkelCosta del Plastico – intensivjordbruk og slavearbeid
Neste artikkelEi julepreike: Stoltenberg og NATO sine vener
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).