Bak handelskrigen ligger kampen om teknologisk ledelse

0
Antajelig vil Kina ta ledelsen også innen chipsindustrien. Illustrasjon: Shutterstock.

Handelskrigen mellom USA og Kina dreier seg ikke bare om handel. Den dreier seg i mye større grad om hvem som skal ha den teknologiske ledelsen i verden de kommende tiårene, skriver investeringsstrateg i Danske Bank, Lars Skovgaard Andersen.

Ja, amerikanerne vil gjerne se at kineserne kjøper flere varer fra USA, akkurat som de gjerne vil ha lettere tilgang til det kinesiske markedet – men det virkelige hullet i taket er frykten for at Kina vil gå forbi og ta over USAs dominerende posisjon innen IT.

Kina har gjort oppsiktsvekkende og svært raske framskritt på mange teknologiske fronter. Et område der Kina allerede har gått forbi og er verdensleder er det som kalles 5G-teknologi. Det er grunnen til at USA vil ha sine vasaller til å blokkere det kinesiske teknologiaselskapet Huawei.

Les:Kampen mot Huawei handler om mye mer enn overvåking

Men det er et strategisk viktig område der Kina fortsatt ligger langt bak USA og det er innen halvlederteknologi, semiconductors på engelsk. USAs dominans på dette området var et biprodukt av månelandingsprogrammet der USA hadde et storstilt og statlig styrt program for teknologiutvikling. Og sjøl om USA har tapt ledelsen eller er utfordret på mange områder er det fortsatt slik at USA dominerer innen produksjon av integrerte kretser eller chips. Dette er en megaindustri og i USA sysselsetter den 250.000 mennesker.

Kina er verdens største forbruker av mikrochips, men har til nå vært fullstendig avhengig av import, og da særlig fra USA. Siden dette er en kjerneteknologi som ligger i bunnen for svært mye annet, er dette en akilleshæl for Kina. På folkekongressen i Kina i 2018 sa visestatsminister Ma Kai: «Vi kan ikke være avhengige av utenlandske chips.»

USA ønsker å slå ring om sin ledelse på dette området og hindre Kina i å bli uavhengige av chipimport. Og Kina satser storstilt på nettopp å vri seg løs fra denne avhengigheten.

USAs Center for Strategic & International Studies har utarbeidet en rapport om dette med tittelen China’s Pursuit of Semiconductor Independence.

Rapporten peker på at Kina i dag bare produserer 16 prosent av de chipsene landets industri bruker. I den store Made in China 2025-planen er målet å produsere 40 prosent innen 2020 og 70 prosent innen 2015.

I sin kommentar til denne rapporten kaller USA-tidsskriftet National Defense dette for algoritmisk krigføring.

Les:Made in China 2025 er vendepunktet

Council on Foreign Relations, elitens fremste tenketank i USA, kaller Made in China 2025 for en «eksistensiell trussel mot USAs teknologiske lederskap».

«Kinas intensjon med Made in China 2025 er ikke så mye å slutte seg til rekkene av høy-teknologiske økonomier som Tyskland, USA, Sør-Korea og Japan – men å erstatte dem fullstendig.»

McKinsey har vurdert Kinas evne til å oppnæ slik teknologisk uavhengighet og mener at det vil være mulig. Det handler delvis om at Kina nå investerer enorme beløp i vitenskap og teknologi for å gjøre store gjennombrudd, men også om at det skapes teknologiklynger som sammen skal få til dette og andre teknologiske gjennombrudd, samt at det utvikles nasjonale foregangsbedrifter. Etter å ha vurdert alle disse elementene mener McKinsey at Kina har muligheter til å oppnå de målene president Xi Jinping har satt på disse områdene.

Deloitte har publisert en artikkel under tittelen China inside: Chinese semiconductors will power artificial intelligence. Den konkluderer med at:

Kina er antakelig i en bedre posisjon enn noen gang til å bli en globale konkurransedyktig aktør innen både halvledere og kunstig intelligens. Det kan få veldig store konsekvenser.

Fagtidsskriftet Solid State Technology er mer kategorisk og mener at Kina vil dominere halvlederteknologien i verden innen fem år.

Både Barack Obama og Donald Trump har forsøkt å ta tiltak som skulle hindre Kina å bli en ledende produsent av halvlederteknologi, men lite tyder på at slike strategier har noen muligheter til å lykkes.

Det er noe nær sikkert at Kina ikke bare vil klare å bli uavhenig av USAs teknologigiganter på dette området, men også vil oppnå at det vil være kinesisk teknologi som ligger i bunne av de nye teknologiske gjennombruddene.

Du trenger den uavhengige og kritiske journalistikken, klikk her for å være med på å styrke den, eller bruk konto 9001 30 89050  eller Vipps: 116916

Forrige artikkelGlöm inte Sveriges skuld till Assanges situation!
Neste artikkelUSA og NATO forlanger mer norsk opprustning
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).