Inkassoselskapene med superprofitter

3
Inkassoselskapene gjør kjempeprofitter på å kjøre småbeløp til inkasso. Illustrasjon: Shutterstock.
Øyvind Andresen

Av Øyvind Andresen.

Antall inkassosaker var i 2018 nær ti millioner i Norge. De private inkassoselskapene profeterer stort på å utnytte kundene, gi skyhøye salærer på små beløp og sende sakene raskt til namsretten. Dette belaster unødvendig rettsvesenet og politiet. Under det rådende markedsliberalistiske systemet er det liten politisk vilje til å gjøre noe med dette.

Bomregning vokste fra kr. 21 til kr. 7574

Romerikes Blad skrev 14/10 – 18  om den uheldige bilføreren Rikki Hageberg fra Nannestad som ikke oppdaga at Vegfinans hadde sendt han er regning på 21 kroner for en passering i en bomring. Fakturaen ble sendt i Vipps, en tjeneste Hageberg ikke brukte regelmessig. Til slutt endte saken i namsretten, og kravet var da på 7574 kroner. Han ante ingenting om dette før kravet fra politiet havna i postkassa hans og meldinga om at de hadde tatt pant i bilen hans.

Dette er dessverre ingen enestående historie. Mange regninger blir sendt digitalt og kan lett bli oversett. Finanstilsynets statistikk over inkassosaker viser at antallet har vokst fra fem millioner inkassosaker i 2010 til 9,7 millioner saker i 2018.  Å kjøre småbeløp til namsmannen er «big business» for inkassoselskapene. I 2018 mottok namsmenn 447 000 nye utleggsbegjæringer, en fordobling på åtte år. De fem siste årene har Namsfogden gjennomført 800 til 950 tvangsutkastelser per år bare i Oslo, ifølge Dagens Næringsliv 16/3 – 19.

Siden 2011 har nordmenns private gjeld økt fra 2343 milliarder til 3357 milliarder kroner, ifølge SSB.  Økende forbrukslån til høye renter  har nå passert 112 milliarder. Samtidig er boliglånsrenta og strømregningene på full fart oppover – og vil forsterke problemet. Økt spillegjeld ødelegger også mange familier.

Store profitter

Ifølge Aftenposten 20/1 i år har inkassoselskapene en fortjeneste som er fem-seks ganger høyere enn det som er vanlig i næringslivet. Aftenposten har sett på overskuddene og lønnsomheten til de største inkassoselskapene i Norge i årene 2013 til 2017. Tallene viser at seks av de ni inkassoselskapene har en gjennomsnittlig avkasting på egenkapitalen som er 40 til 75% årlig etter skatt.

Melin Collectors AS krever inn ubetalte regninger fra legekontorene og var det mest lønnsomme selskapet. I Melin steg resultatet etter skatt fra 1,3 millioner kroner i 2013 til 69,3 millioner i 2017.

Ni millioner til inkassosjef

Det er ikke så lett å finne hva toppene i inkassobyråene tjener, men en indikasjon er at daværende Lindorff -sjef Klaus-Anders Nysteen, tok ut ni millioner i lønn og bonuser i 2016,  ifølge Dagens Næringsliv 24/2 – 17. Han var for øvrig tidligere direktør for det statlige eiendomsselskapet Entra og hadde hovedansvaret for å forberede og gjennomføre privatisering og børsnotering av selskapet.

Få  reguleringer

Reglene er spesielt gunstig for inkassobyråene i Norge. Rett nok bestemte nylig Justisdepartementet  å fryse inkassosalærene. Men dette hindrer ikke superprofitten. Innkrevingen er i stor grad digitalisert, og byråene har små utgifter og tar ingen risiko. Det er det offentlige og kundene som må ta hele regninga.

SV la 12. mars fram et forslag for Stortinget for å begrene en del av inkassobyråenes profitt og legge mer ansvar også på långiverne. Men under det rådende markedsliberalistiske systemet, vil forslaget gå en uviss skjebne i møte.


Denne artikkelen ble først publisert på bloggen til Øyvind Andresen.

For å se andre artikler av Øyvind Andresen på steigan.no klikk her.


Vil du være med på å utvikle den kritiske og uavhengige journalistikken? Klikk her eller bruk konto 9001 30 89050  eller Vipps: 116916

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. Veldig enig i at noe må gjøres med lovgivningen. Per i dag betaler jeg mellom 4-6 tusen per mnd og har gjort det siste 5 år. Alikevel øker samlet gjeld hvert år. I tilegg kommer det gamle saker opp på 4 årsgrensa hele tiden fordi gamle krav selges til nye innkrevere som plusser på 5000kr i salær på ei regning som opprinnelig var betalt på 500kr. Da banksystemet som ble brukt til å betale den gang er forsvunnet i dag kan man heller ikke gå tilbake å finne betalt beløp så langt tilbake. En annen ting inkassofirmaene elsker å gjøre er å sende ut krav rett før jul eller ferie , slik håper de at det skal bli avglemt og de kan inkassere et klekkelig salær oppå tidligere beløp helt lovlig, uten at du engang får det med deg, eller har mulighet til å få gjort noe før det er gått over fristen. Hver gang man faktisk får tak i dem og spør om det er mulig å få omgjort frist, sier de at alt er på datasystem og at det er intet dem kan gjøre(100% pisspreik sef)
    Inkassoselskapene er intet annet enn et legalisert mafiaapparat for innkrevning. Med loven i hånd Trår de folk under støvelen og holder deg der av livet, dersom du ikke har ressurser eller midler til å få gjort alt opp i en smekk…

  2. Jeg ser du nevner 5 år. Du har krav på innløsning til rimeligere betalingsvilkår og annet rentenivå etter 5 år.
    Jeg er ellers enig i det du skriver . Det norske inkassomarkedet er så lukrativt at den norske innkassobransjen er misfornøyd med mulighetene de har i andre land. Alle regjeringer fra begynnelsen på 80 tallet har stått bak lovverket som gjør det mulig. Endringene som er foreslått nå er bare av «kosmetisk» betydning.

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

Deltakere