Sentralisering av domstolene og av makta

27. februar 2019

Av Frode Bygdnes.

Det foregår et råkjør mot distriktene fra den sittende regjeringa og AP sitter helt stille. For de står for den samme politikken og er bare glad for at de borgerlige partiene gjør jobben i å sentralisere dette landet. Vi fikk høre at regionreformen skulle desentralisere offentlige oppgaver, men ser nå at distriktene ranes for offentlige arbeidsplasser.

En av de mindre debatterte sentraliseringssakene er endringene i domstolene. En kommisjon skal utrede domstolenes organisering. Innstilling skal være levert i 2020. Mandatet er avslørende lesning.

Sammensetting

Det første en legger merke til, er at mest bare de største byene i landet er representert i kommisjonen. Av 16 deltagere er det kanskje to distriktsalibi, en fra Førde og en fra Nittedal. Men ingen av medlemmene er fra tingrettene. En kan ikke kritisere utvalget for manglende akademisk tyngde, men en kan kritisere utvalget for å være fri for lekfolk. Det er kanskje ett unntak, men en kan vel ikke kalle tidligere stortingsrepresentant Carl-Ivar Hagen for å være mannen i gata? Det er eksminister Per Willy Amundsen (FrP) som har oppnevnt kommisjonen.

Domstolene

Et av punktene i mandatet er organisering og struktur for domstolene. Vi har over 100 domstoler i landet. Det er bare en Høyesterett, som mandatet sier ikke skal vurderes. Vi har 6 lagretter i landet, som neppe blir endret. De er allerede i storbyene. Derimot har vi 60 tingretter og 35 jordskifteretter. Disse førsteinstansdomstolene står nå foran ny sentralisering. De ble betydelig redusert ved forrige omorganisering som var på begynnelsen av 2000-tallet. Det er denne førstelinjetjenesten kommisjonen i hovedsak skal se på uten at de som jobber i den er med.

Effektivisere makt?

Begrunnelsen for endring er nokså diffus. Omskiftende samfunnsforhold og forventninger til effektivitet og kvalitet? Men ikke noen konkrete problemstillinger fremkommer som underbygger at det er behov for endringer. Tvert om står det at domstolene har stor integritet og tillit hos folk. Domstolene behandler sakene raskt og effektivt med høy kvalitet. Vi kan kanskje ikke si det samme om politiet. Det er politiet som er grunn til lang tid fra gjerningstidspunkt til dom faller i straffesaker.

Det hevdes at utgiftene til domstolbehandling har økt, men det skulle bare mangle. Alt har økt, men har det økt urimelig? Dette argumentet virker bare som et mantra for å rasjonalisere. Alvorlig blir det dersom det er den utøvende makt som finner ut at de skal strupe den dømmende makt. Det er i så fall maktkamp som maktfordelingsprinsippet skulle nøytralisere.

Styrke storbyene

Utvalget skal vurdere endringer av tingretts-kretser og lokalisering av hvor domstolene bør ligge. Det er i realiteten et sentraliseringstiltak. Et alternativ som skal vurderes, er at stillinga som domstol-leder skal knyttes til flere domstoler. Da innfører en sjølstendige og usjølstendige ting-domstoler, et A og B system. Da tar en ikke tiltak for å sikre det faglige nivået, men tvert om svekker de små tingrettene for på sikt å sentralisere.

Den overordna inndelinga av rettskretsene betyr at de største byene som er representert i kommisjonen, vil få tingrett. For resten av landet vil det bli lang reiseveg dersom en må stille i retten. Denne sentraliseringa er mer alvorlig enn bare reisetid og at den tiltalte tas ut fra sitt nettverk. Vi øker avstanden mellom menigmann og lekdommerne. Lekdommerne skal være folkevalgte, ikke bare folkevalgte i de største byene. Forhåpentligvis er lovbrudd jevnt fordelt i landet. I så fall blir mer enn halvparten av de tiltalte ikke dømt av likemenn. Det vil svekke folks tillit til tingretten. Enda mer alvorlig vil det være om en sentraliserer jordskifteretten. Her er det direkte snakk om sundt bondevett. Skal en løse interessekonflikter i jordskifte, må en kjenne lokalsamfunnet.

Maktfordelingsprinsippet

Domstolenes faglige integritet, tillit og uavhengighet, er forutsetninga for at demokratiet skal fungere. Men færre folkevalgte i færre kommunestyrer og færre domsmenn i færre tingretter, svekker først demokratiet og gir den utøvende makta som regjering, større handlingsrom. Vi er i ferd med å svekke maktfordelingsprinsippet til fordel for sentralisering av makt til regjeringskontorene.

Frode Bygdnes