De gule vestenes opprør fortsetter til tross for Macrons ekstreme politivold

0
Fra demonstrasjonen i Paris 14. februar 2019. Kilde: LesGiletsJaunes, Twitter.

– Revolusjonen begynte tidlig det året, skrev John Steinbeck i den satiske romanen The Short Reign of Pippin IV. Revolusjonsånden er i hvert fall ikke gått tapt i det franske folket og de gule vestenes opprør er ikke knekt til tross for at bankenes president Emmanuel Macron har tatt i bruk militær vold for å prøve å knuse bevegelsen.

De gule vestene fortsatte sitt opprør for fjortende uke på rad, sin #Acte14, i byer over hele Frankrike lørdag 16. februar 2019. Og de ble møtt med den samme massive politivolden, som her:

Politiet fortsetter å drive skarpskyting med sine 40 mm prosjektiler mot ansiktene og hendene til folk for å påføre dem som mye skade som mulig.

Fra #ActeXIV på Twitter.

Fram til 14. februar 2019 er 8400 mennesker blitt arrestert under politiaksjonene mot de gule vestene. 1800 av dem er blitt dømt. Og staten viser ingen nåde.

Her er et intervju med Fiorina Jacob Lignier som mistet det ene øyet da politiet skjøt henne i ansiktet.

Vanessa Beeley: Frankrike tyr til totalitær taktikk for å knuse de gule vestene – sivile i politiets skuddlinje

De store internasjonale mediene har nærmest sluttet å omtale de gule vestene, men det gjelder ikke de franske. Helgens demonstrasjoner er omtalt i Libération, Mediapart, Le Parisien og Le Monde. Sistnevnte gjør det til en hovedsak at filosofen Alain Finkielkraut ble skjelt ut og sjikanert av noen av demonstrantene. Da har man liksom stemplet bevegelsen som «antisemittisk». Men enkelte personers bøllete opptreden mot Finkielkraut er ingenting mot den franske statens systematiske lemlesting av hundrevis av mennesker. Det finnes ingen dekning for å hevde at de gule vestene verken er «rasistiske» eller «antisemittiske». Derimot finnes det en betydelig likhet mellom hvordan Israel behandler palestinerne og hvordan Macron behandler sine landsmenn.

Fortsatt er det et flertall på 58 prosent av det franske folket som «er enige med eller sympatiserer med» de gule vestenes opprør. Støtten har vært enda større, og det er klart at propagandaen mot dem har hatt sin virkning. Det overraskende er at støtten har holdt seg så sterk gjennom 14 uker med en så beinhard konflikt. Det er nærmest utrolig at bevegelsen har klart å holde motet og demonstrasjonsviljen oppe gjennom vinteren. Det kommer naturligvis av at det for dem handler om helt grunnleggende livsinteresser, om økonomi om lønn, om arbeidsløshet, om kampen for å overleve – og om politisk arroganse og grov maktbruk fra den herskende klassen.

Kajsa Ekis Ekman under en generalstreik i Hellas.

Vil du bli en av støttespillerne? Klikk her eller bruk konto 9001 30 89050  eller Vipps: 116916

Forrige artikkelGeorge Soros kaster seg ut i EUs valgkamp med dommedags-varsko
Neste artikkelUSA beordrer alle sine borgere ut av Haiti etter omfattende massedemonstrasjoner
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).