«Feil» valgvinner i Den demokratiske republikken Kongo

0
Den demokratiske republikken Congo er svært rik fra naturens side og det gjør at mange imperialilstiske makter gjør sitt ytterste for å få kontroll over ressursene. Illustrasjo: Shutterstock.

Leserinnlegg.

Av Torgeir Salih Holgersen

Den demokratiske republikken Kongo er fra naturens side et av verdens rikeste land fullt av naturressurser som de imperialistiske maktene higer etter og som moderne industri er totalt avhengig av. Det gjør at landet i lange tider har vært mål for intervensjoner, kriger og statskupp. I dette innlegget gjør Torgeir Salh Holgersen noen betraktninger om valget som nylig ble holdt i Kongo og om Vestens bekymringer for at «feil» kandidat ble valgt. Innlegget ble først publisert på Holgersens blogg.

Vestlige regjeringer uttrykker «bekymring» for situasjonen i Den demokratiske republikken Kongo etter at den katolske kirka i har hevdet at det offisielle valgresultatet ikke samsvarer med deres observasjoner, og USA har flyttet tropper inn i nabolaget…

I de fleste tilfeller er det en god indikasjon på et velfungerende demokrati når opposisjonen i landet vinner et presidentvalg, men det gjelder ikke for Den demokratiske republikken Kongo, i følge vestlige politiske ledere. Det var «feil» opposisjonskandidat som vant.

Utenriksministrene i den gamle kolonimakta Belgia, og i Frankrike, som har fortsatt å være den dominerende aktøren i det frankofone Afrika etter den formelle avkoloniseringa, har uttrykt at det offisielle resultatet, hvor opposisjonskandidat Felix Tshisekedi vant med 38 prosent av stemmene, «ikke er i samsvar med resultatene», og at det i virkeligheten var den andre opposisjonskandidaten, Martin Fayulu, som vant. Også den britiske utenriksministeren er «veldig bekymret for avvikene». 

Mistankene går i retning av at seieren for Tshisekedi er et resultat av en avtale på kammerset mellom han og avgående president Kabila, med sikte på å snyte den egentlige valgvinneren Fayulu for valgseieren. Som Fayulu selv formulerer det: «Felix Tshisekedi har blitt nominert av Kabila for å videreføre Kabila-regimet. For idag heter bossen Kabila».

Den katolske kirkas rolle

Ifølge Fayulus kampanjeteam vant han en overlegen seier med 60 prosent av stemmene. Slike påstander fra valgtapere er ikke uvanlige i afrikanske land, men det som skaper et inntrykk av at Fayulus påstander har mer troverdighet, er at de også støttes av utsagn fra Den katolske kirka i Kongos biskopkonferanse (CENCO) som rapporteres å ha hatt 40,000 valgobservatører på plass rundt om i landet.

Det er lett å anta at en institusjon som den katolske kirka i Kongo er partipolitisk uavhengig og nøytral, og dermed også lett å legge til grunn at anklagene om valgfusk og samrøre mellom avgående president og vinnende opposisjonskandidat er berettigede. Det kan ikke utelukkes at en slik avtale har funnet sted, og at Fayulu reelt vant valget, men den implisitte framstillinga av den katolske kirka i Kongo som en upartisk og nøytral observatør til valget som både har preget norsk og annen internasjonal presse, samsvarer absolutt ikke med realitetene. 

Den katolske kirka har gjennom flere år vært sentral i å organisere politisk motstand mot president Joseph Kabila og en aktiv støttespiller for bestemte deler av opposisjonen. Jason Stearns, som blant annet har arbeidet for tenketanken International Crisis Group, som får sin hovedfinansiering fra vestlige stater, inkludert Norge, beskriver i en artikkel fra 2012 hvordan at den katolske kirka, sammen med opposisjonen, fånyttes forsøkte å organisere opptøyer mot presidentvalget i 2011.

I januar 2018, analyserer Stearns, nå i en artikkel publisert på nettstedet til Congo Research Group, hvordan kirkas menn sto sentralt i organisering av opptøyer mot myndighetene i 2017 og siden det har tatt en militant tone i kampen mot den til da sittende presidenten. Han refererer blant annet en tale fra Sebastien Muyengo, biskop av Uvira, som oppfordret soldater og offiserer i hæren og politiet til å slutte å følge ordre fra de politiske myndighetene og i stedet «forsvare folket».

Kirkelig støtte til straffedømt milliardær

Kirkas ledere har ikke bare tatt stilling mot Kabila, men også aktivt for noen av hans politiske utfordrere, og da i særlig grad Moise Katumbi. Katumbi, som tidligere er guvernør i den ressursrike provinsen Katanga, har store verdier å drive politisk kampanje med, etter at han solgte gruveselskapet han opprettet til det franskeide transnasjonale selskapet Necotrans for det som i følge Forbes var i overkant av 130 millioner US dollar, altså godt over en milliard norske kroner. Han har imidlertid  
levd i selvpålagt eksil i den gamle kolonimakta Belgia de seineste årene, etter at han ble dømt til tre års fengsel for en korrupt eiendomstransaksjon og for ulovlig å ha ansatt leiesoldater. Da den straffedømte milliardærpolitikeren ville returnere til Kongo for å erklære seg som presidentkandidat i 2018, ble privatflyet hans imidlertid nektet innflygingstillatelse av kongolesiske myndigheter. Dette fikk den katolske kirkas Biskopkonferanse i Kongo til å reagere kraftig:

“The Congolese Bishops’ Conference (Cenco) strongly urges the Congolese authorities to reconsider their decision by letting Moïse Katumbi enter the country and apply as any other candidate,” “Such segregationist treatment is not justified and can unnecessarily lead to unfortunate consequences that must be avoided. Such a refusal in many ways resembles a denial of identity, which no human society can tolerate,” 

Ifølge en kritisk kronikk i Washington Times, er det en åpen hemmelighet at Katumbi står for mye av finansieringa av den katolske kirka i Kongo 

Straffedømte milliardærer støtter «den ekte valgvinneren»

Etter at han måtte innse at slaget var tapt for hans egne planer om å stille som presidentkandidat, har Katumbi gitt sin støtte til mannen som den katolske kirka hevder vant valget, Martin Fayulu.

En annen ledende opposisjonspolitiker som ga sin støtte til Fayulu før valget, er Jean-Pierre Bemba. Bemba har i følge BBC en «fargerik» biografi som sønn av en styrtrik forretningsmann med nære bånd til diktatoren gjennom flere tiår, Mobutu Sese Seko. Under den andre Kongokrigen mellom 1997 og 2003 var Bemba leder for en kongolesisk opprørsgruppe som ble støttet av diktatoren i Uganda, Yoweri Museveni. Denne opprørsgruppa var den viktigste rivalen til den Rwanda-støttende opprørsgruppa, og kontrollerte periodevis store deler av det ressursrike Øst-Kongo. Bemba ble enda rikere i løpet av denne tragiske perioden for Kongos folk.

I 2002 ble opprørsgruppa til Bemba også involvert i borgerkrigen i Den sentralafrikanske republikken, og det var i denne sammenhengen det ble dokumentert at gruppa gjennomførte alvorlige krigsforbrytelser som Bemba seinere ble dømt som ansvarlig for i den internasjonale krigsforbryterdomstolen. Han fikk en fengselsdom på 18 år, men denne ble i 2018 opphevet i ankesaken med 3 mot 2 dommere, med henvisning til at det ikke er godt nok dokumentert at Bemba kjente til de uhyrlighetene hans opprørssoldater begikk. 

Fayulus bånd til vestlig storkapital

Som nevnt lever en av Martin Fayulus nære politiske støttespillere, milliardærpolitikeren Moise Katumbi, i eksil i Belgia, samtidig som han har solgt selskapet sitt, med utvinningsrettighetene det muligens aldri hadde, til et fransk transnasjonalt selskap for en milliardsum. Den andre pengesterke støttespilleren, Jean-Pierre Bemba, var leder for en milits støttet av Ugandas diktator Yoweri Museveni, og Museveni har på sin side en av Vestens næreste allierte i Afrika. Fayulu selv hadde tidligere en direktørstilling i oljeselskapet Exxon Mobil. Dette kan representere en alternativ forklaring på hvorfor vestlige utenriksministre mener det var feil opposisjonskandidat som vant presidentvalget i Den demokratiske republikken Kongo.

Det er også en mulig alternativ forklaring på at USA har flyttet spesialstyrker til Gabon, i påvente av en mulig krisesituasjon i Kongo i kjølvannet av valget.   

Les også om Kongo her:

Dag Hammarskjölds død: – RAF-veteran innrømmet drap på FN-sjef

– Krigen i Kongo er ikke en etnisk krig eller en religiøs krig. Det er en krig over ressurser.

Les også Ann Garrisons intervju med den kongolesiske historikeren Bénédicte Kumbi Ndjoko:

Nobelprisen er en iscenesatt virkelighet som oppfordrer til å stoppe voldtektene men fortsette krigen

Vær med på å styrke den uavhengige og kritiske journalistikken, klikk her eller bruk konto 9001 30 89050  eller Vipps: 116916

KampanjeStøtt oss

Start diskusjonen på forum.steigan.no