Dag Hammarskjölds død: – RAF-veteran innrømmet drap på FN-sjef

0

I over femti år er det blitt spekulert om flyulykken der FNs generalsekretær Dag Hammarskjöld døde var et attentat, skriver Karin Madshus i avisa Dagbladet og fortsetter:

«Det er over femti år siden FNs generalsekretær Dag Hammarskjöld døde etter et flykrasj i Nord-Rhodesia, landet som i dag heter Zambia.

Den offisielle granskingen av flyulykken konkluderte med at flyet Hammarskjöld satt i kom inn for landing i for lav høyde og krasjet i et flammehav.

Men både på flyskroget og på flere av passasjerene ble det funnet skuddskader.

Dette ble forklart med at Hammarskjöld hadde med seg livvakter og at deres ammunisjon hadde eksplodert i flammene, men siden ulykken har flere kommet med mistanker om at dette ikke har vært hele historien.

Nå kaster dokumentaren «Cold Case Hammarskjöld» nytt lys over det mystiske flykrasjet. Ifølge The Guardian retter dokumentaren søkelyset mot en av Storbritannias avdøde flyveteraner. Dokumentaren hevder å ha flere bevis for at RAF-veteranen, Jan van Risseghem kan knyttes til Hammarskjölds død.

Jan van Risseghem er også tidligere blitt navngitt som en mulig gjerningsmann, men er, ifølge avisa, tidligere blitt beskrevet som en belgisk pilot. The Observer, The Guardians søndagsavis, avslører nå at piloten også hadde tette bånd til Storbritannia. Hans mor og kone var britisk. I tillegg tjente han i RAF, Storbritannias kongelige flyvåpen, under andre verdenskrig.»

FN-rapport hevder at Dag Hammarskjölds fly trolig ble skutt ned

Vi skrev om dette i september 2017:

En FN-rapport som omhandler flystyrten i Zambia der organisasjonens andre generalsekretær Dag Hammarskjöld omkom, slår fast at det er «en betydelig mengde bevis» for at flyet ble skutt ned av et annet fly, skriver den britiske avisa The Guardian.

Dette er omtalt i en artikkel på NRK.no, og journalist  Oda Ruggesæter Ertesvåg skriver:

«Hammarskjöld var 18. september 1961 på vei fra Kinshasa til Ndola i det daværende Nord-Rhodesia for å mekle i en konflikt, da flyet med han og 15 andre ombord styrtet.

Hendelsen for 56 år siden har blitt kalt et av de største uløste mysteriene under den kalde krigen, og hittil har det ikke vært noen naturlig forklaring på styrten.

Den nye rapporten om hendelsen, som i august ble levert til den nåværende FN-generalsekretæren António Guterres, inneholder ny informasjon om omstendighetene. Blant annet inneholder rapporten ny informasjon om hendelsen fra amerikanske, britiske, belgiske, kanadiske og tyske myndigheter.»

Bevisene som gjorde at FN gjenopptok undersøkelsene ble lagt fram i boka «Who killed Hammarskjöld» av Susan Williams i 2014. Hennes undersøkelser viser med stor tydelighet at vestmaktene og viktige finansinteresser må ha stått bak nedskytinga av Hammarskiölds fly for å bevare sin kontroll over Kongo og landets enorme rikdommer. Tidligere undersøkelser bærer preg av å dekke over fakta framfor å grave dem fram.

Da Hammarskiöld ble drept var USAs etterretningstjenester og deres allierte djupt involvert i den politiske situasjonen i Kongo. Dette endte med at kolonimakta Belgia sammen med USA støttet løsrivelsen av Katanga-provinsen og drapet på frigjøringslederen Patrice Lumumba.

Vær med på å styrke den uavhengige og kritiske journalistikken, klikk her eller bruk konto 9001 30 89050  eller Vipps: 116916

Forrige artikkelNytt firma for historiekontroll arbeider for å knuse alternative medier
Neste artikkelOsloavtalen og Harald Stanghelles sjølkritikk
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).