Farlig ønsketenkning om menneskenaturen

170
I Artenes opprinnelse forklarte Charles Darwin hvordan artene på jorda har utviklet seg gjennom naturlig utvalg. (Utsnitt av et italiensk frimerke. Shutterstock.)
Trond Andresen

Av Trond Andresen.

Vi er evolusjonært utvikla vesener. Også når det gjelder våre medfødte psykologiske tilbøyeligheter. Noen av disse er positive, andre er problematiske.

Evolusjonær seleksjon gjelder ikke bare nedenfor halsen. Det som forgår i hjernen er også prega av seleksjon gjennom ti tusen generasjoner i flokker av jegere og sankere. Dessverre var en del problematiske mentale trekk som vi har innebygget i dag, også gunstige for å produsere etterkommere .

Men først, for balanse, noen prisverdige egenskaper: empati, lojalitet, selvoppofrelse, omsorg for barn, nysgjerrighet, vennskapelighet, samarbeidsevne. Alt slikt bidro til å få etterkommere som igjen kunne få flere etterkommere.

Men følgende egenskaper bidro også til å få mange etterkommere: aggressivitet, egoisme, narsissisme (vi ønsker å bli lagt merke til), posering, grådighet, klatringsstrategier (smisk med alfaer, baksnakk dine rivaler), intriger, flokkmentalitet, få rett for en hver pris, fiendtlighet til utgruppa, manipulering og juks. Vi må gjenkjenne og motarbeide dette for å redusere effekten av denne dårlige psykologiske bagasjen, ikke bare snakke sjøltilfreds om det gode!

Det er mye ønsketenkning ute og går på dette felt. Noe som nesten alle venstreside-folk overser, er at det viktigste problemet å løse ikke er å «finne det optimale program for sosialisme». Altså slikt som «fredelig overgang eller revolusjon», «syndikalisme eller leninisme», «sosialisme i ett land eller verdensrevolusjon», «balanse mellom privat eiendom, kollektiv eiendom og statseiendom», med mere.

Jeg har sjøl som radikaler vært ganske så opphengt i slike diskusjoner, og har fremma forslag til programmer opp gjennom åra. Men i dag tror jeg ikke hva man måtte slutte seg til her, er det viktigste (sjøl om jeg mener at landenes rett til å styre seg sjøl er politisk svært viktig).

Jeg tror det aller viktigste er å spre moderne innsikt i menneskets evolusjonært utvikla mentale tilbøyeligheter, og i særlig grad de av våre innebygde mentale tilbøyeligheter som er problematiske. Med innsikt i slikt kan man lettere hindre at de fører til havari av forsøk på å skape gode samfunn.

Dette er veldig vanskelig – ikke minst for ei moralistisk venstreside som ikke vil innse forskjellen på «bør» og «er».

Se denne omtalen av ei bok av Dag Hessen, som er biolog, og erkjenner at vi også psykologisk har en evolusjonært utvikla bagasje: http://psykologisktidsskrift.no/var-gode-natur/

Hessen er en «positiv ønsketenker». Men slikt trenger vi mindre av i dag. Vi trenger i stedet realisme angående menneskets negative evolusjonært utvikla psykologiske bagasje. Bare ved å studere denne og spre innsikt om den sida av menneskenaturen blant folk, kan vi skape et bedre samfunn.

Ønsketenking om “det gode mennesket” – uansett om våre gode sider også er innebygget og evolusjonært utvikla slik som Hessen beskriver – glir inn den romantiske tradisjonen om «den edle vilmann», og mange venstreside-folks skjønnmaling av “det nye sosialistiske mennesket”, som kan bli “godt” fordi det endelig er frigjort fra kapitalismens negative sosialisering. Her er en omtale av enda en ønsketenkende bok i denne tradisjonen: https://www.dropbox.com/s/071o9nri0v5r5ga/alreite-dyr.jpg?dl=0

Se også denne, som er mer balansert: https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/e1njLM/Vi-mennesker-er-verstinger-nar-det-gjelder-ondskap-Samtidig-er-vi-den-arten-som-har-de-beste-forutsetninger-for-a-unnga-overgrep—Bjorn-Grinde (betalingsmur)

Jeg reagerer altså på alle som skal vektlegge hvor medfødt «gode» vi er. Jeg mener man man i stedet bør vektlegge menneskets betenkelige medfødte psykologiske bagasje. For å komme videre må man bli mye ærligere om menneskenaturen. Betrakt menneskesamfunnet som en hierarkisk pyramide av bavianer/sjimpanser. De sterkeste og mest ærgjerige alfahannene og -hunnene er på toppen eller nær den. Sjøl idealister utvikler seg til karrrierister og maktmennesker når de får muligheten. Uansett politisk farge. En naturlov. Dette kan bare motvirkes ved at folk er opplært til å forstå slike mekanismer. Det er de ikke i dag.

Handle som politisk menneske på grunnlag av slik innsikt. Dropp sentimentaliteten. Dette er veien til å skape bedre samfunn.

Jeg vil ha evolusjonspsykologi inn i videregående, som del av almendannelsen. Psykologi er jo ellers hotte greier i dag. Mediene gir hyppige råd til sine middelklasse-lesere om hvordan man skal takle diverse samlivsproblemer. Det jo godt å pludre om slikt – og det er et New York-aktig statussymbol å gå til psykolog: Det viser at du er et moderne, komplisert og åndelig dypt individ. Mange liberale middelklasse-menneskerer ikke opptatte av fundamental samfunnsendring. De er mer narsissister enn de er samfunnsmennesker.

Som en motvekt til ønsketenkende tekster om menneskenaturen, anbefaler jeg denne boka. Det biologiske mennesket – individer og samfunn i lys av evolusjon: https://www.fagbokforlaget.no/Det-biologiske-mennesket/I9788251925938

Les boka Det biologiske mennesket – individer og samfunn i lys av evolusjon.https://www.fagbokforlaget.no/Det-biologiske-mennesket/I9788251925938

Fra omslaget:

Hvorfor er vi sjalu? Hvorfor ofrer vi livet for egne barn, men ikke for naboens? Hvorfor er vi selvgode? Og hvorfor er vi samtidig medfølende og rause? Og hvorfor holder vi hagen i perfekt stand, men ødelegger klodens miljø? I denne boka får du en grensesprengende forklaring på hvorfor menneskene er som vi er. Hver gang vi føler eller handler, brukes en hjerne som har tre milliarder års evolusjonshistorie. Vi leker, spiller musikk, forelsker oss, kjøper burgere, ser på TV, griner, drikker, har sex og shopper – uten å være klar over at de følelsene som driver livet vårt, er arvet fra de få som var dyktige og heldige nok til å bli våre forfedre. Som resultater av evolusjonen framheves ofte egenskaper som selvgodhet, kyniske makevalgstrategier, fremmedfrykt og konkurransementalitet. Men, vi har jo også positive medfødte følelser, som raushet, samarbeidsevne og empati – følelser som blomstrer gjennom kontakt med familien, de nære vennene og kollegene. Menneskets hjerne er tilpasset et lite gruppesamfunn: inngruppa. Boka avsluttes derfor med en idé til hvordan inngruppefølelser kan bygge ekte demokrati, gjøre samfunn bærekraftige og dermed bidra til en bedre politikk.

For å gjenta min posisjon: Ja, mennesket har både positive og negative tilbøyeligheter. Jeg starta denne tråden med å kritisere tendensen til ønsketenkning i en del nyere tekster om dette: at man ensidig hausser opp menneskets positive tilbøyeligheter. Og at dette er skadelig for samfunnet fordi betydningen av de negative er sterkt undervurdert.

Noen mener at sosialpsykologi ivaretar det behovet jeg skriver om her, evolusjonspsykologi er mindre vesentlig. Men evolusjonspsykologi er ikke det samme som sosialpsykologi. Sosialpsykologi handler om gruppedynamikk, evolusjonspsykologi handler om å forstå hvilke – og virkninga av – typiske medfødte mentale trekk individene har med seg som er evolusjonært utvikla og dermed «innebygget». Dette må man legge til grunn for å kunne utvikle en god forståelse av gruppedynamikk (som er tema i sosialpsykologien).

Har dere vært på styremøte i en stor organisasjon/bedrift? Eller på landsmøte i et parti? Det har jeg, en del ganger. Og der kan man observere alle slags manøvrer, intriger, posering, innlegg som kan forstås ut fra relasjoner og dynamikk i “sjimpanse-hierarkiet”. Og som fører til skadelige utfall og beslutninger, til og med der hvor korrrekt informasjon foreligger og blir framlagt i forsmalinga som skal fatte vedtak.

De fleste kjenner vel igjen slikt som dette:

  • Hvilken vei blåser vinden? Ønsker jeg å kjempe for noe som er riktig men uansett vil tape?
  • Bør jeg støtte det gode innlegget fra han der som åpenbart er lite likt av alfahannene (-hunnene) og deres smiskere/medløpere?
  • Hva er mine egne framtidsutsikter hvis jeg tar kampen for det upopulære standpunktet?
  • Hvilke alfa-skikkelser bør jeg jobbe med for at de skal like meg, og hvordan?
  • Hvilken undergruppe bør jeg søke tilhørighet til?
  • Hvilke mote-ord bør jeg benytte? Hvordan bør jeg snakke?
  • Hvordan bør jeg kle meg?
Det er ikke bare vår fysikk som er produkt av evolusjon og naturlig utvalg. Det samme gjelder følelser og instikter. (Shutterstock)

Ape-instinktene i full utfoldelse. Evolusjonært hard-wired i oss. Med svære negative samfunnskonsekvenser mange ganger, fordi disse tilbøyelighetene er sterkere blant mennesker i maktposisjoner. Også i land som hevder de er på en sosialistisk kurs (eksempler på forfall og kollaps der er tallrike).

Mange peker av og til på dvergsjimpansene (bonoboene) for å tilbakevise at primatene (oss inkludert) nødvendigvis har problematiske innebygde mentale tilbøyeligheter. «Bonobo-romantikk» er en vanlig skanse for sosialistiske og andre ønsketenkere. Motforestillinger og bokomtale her: https://www.skepticink.com/incredulous/2017/10/09/bonobo-myth-demolished/

For å oppsummere: Bare ved å vektlegge også de problematiske sidene ved menneskenaturen kan vi overvinne den negative virkningen av disse, og dermed gjøre andre og bedre samfunn mulige. Dette faget bør inn i pensum på videregående.

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. aford says:

    Det var jaggu på tide. Takk. Jeg kan selv varmt anbefale boka til Bongard. Dóg vil jeg si: Fordi den så godt forklarer hvorfor det nesten er umulig å tenke seg noen rask eller grunnleggende endring. På feltet hvordan organisere for å motvirke de mest problematiske utslagene av den evolusjonære bagasjen, mener jeg han er omtrent like ønsketenkende som Hessen. Jeg har lest den flere ganger, og veien fra her til der er absolutt den svakeste, mest premature og minst troverdige delen av den. Litt som at forfatteren ikke har tatt helt inn over seg alt han skriver tidligere i boka.

  2. Til det første punktet om kvar vinden blæs, kan ein leggje ved Wergelands steinharde formulering: “Det som er moralsk riktig bør skje. For det som er moralsk riktig, er moralsk nødvendig og nyttig i tiden, selv om vi ikke ser nytten i øyeblikket. Men det er likeså sikkert at det som er moralsk dårlig, bærer straffen i seg selv, om det ser aldri så nyttig ut i øyeblikket…”

    Med andre ord: Korleis framelske moralsk haldning til overstyring for menneskelege eigenskapar som er nedervde, men dårlege?

  3. runeulv says:

    Nå er vel du beviset på at det behøves, da din forståelse av emnet er en karrikatur.

    Reklamebransjen, påvirknings-agenter, facebook, google og spillbransjen, etc, bruker alle evolusjonspsykologi til å manipulere oss, og vi i vesten blir lurt til å støtte bombing hele tiden, så økt kunnskap om emnet vil være nødvendig om vi skal ha et demokrati i det hele tatt.

  4. Jeg deler realismen og pessimismen her (dette er forøvrig evolusjonært svært fordelaktige egenskaper). Progressive fantasier om å utrydde “negative” egenskaper er ikke bare urealistiske og naive, de er rett ut farlige å eksperimentere med. Jeg vil sammenligne slike prosjekter med Maos fuglejakt, og vi vet jo hvordan det gikk… Det gir ingen mening å kategorisere aggressivitet som “negativ”. Dette er en egenskap vi har utviklet, fordi vi MÅTTE utvikle den. Og er det virkelig ingen egeninteresse i det å vise omsorg for andre? Hva da med alle som tjener til sitt daglige brød ved å tjenesteyte som omsorgsarbeidere? Man kan ha flere lag med motiver, ikke sant? I bunn og grunn er vi mennesker veldig flinke til å velge strategier som tjener vår egen overlevelse og reproduksjon. Jeg vil faktisk gå så langt som å si at altruisme ikke finnes i annet enn helt spesielle tilfeller. Ikke ser jeg noen grunn til å dyrke slike avvikende egenskaper som forbilledlige heller. Det vi trenger er akkurat det som Trond Andresen etterlysser her, nemlig en realistisk erkjennelse av den menneskelige natur, også kan vi prøve å unngå selvutslettelse på grunnlag av dette.

  5. Spørs om ikke det er med hensikt at vi er såpass fragmentert, for det gjør det verre å yte motstand, ( splitt og hersk ) eller for å si det slik : Enhet var det rådet som en gammel kriger gav sønnene sine, så man bør i det minste finne ut de områdene man er enige om. Eksempel
    En ting mange er enige om er at vi ikke ønsker sharia lover her i landet.

  6. aford says:

    Ikke bare er evolusjonspsykologi en pseudovitenskap, men psykologi, punktum, uten forstavelser, er en pseudovitenskap. Det samme gjelder i stor grad psykiatri, selv om dette “faget” inneholder visse områder som mest forholder seg til hjernen og nervesystemet som fysiske/ biologiske forhold, på lik linje med andre organer og kroppsdeler. Så fort den tangerer psykologien og begynner å operere innenfor en abstrakt begrepsverden som inkluderer “bevissthet” og “sinn”, er også psykiatrien helt ute og sykler.

    Jeg kan ikke skryte av å ha gått mye i terapi, men jeg har da snakket noen timer med psykologer og psykiatere, både privat og pga. deres profesjon. Og det jeg alltid spør om med en gang, for å finne ut hvilket forhold de har til sitt eget fag, og i grunnen hvem de selv er på områder som er viktige for utbyttet av et evt. terapeutisk samarbeid, er om de er helt sikre på at det de har studert faktisk eksisterer, og om faget virkelig er vitenskap. Jeg begynner gjerne med spørsmålet om hvorvidt de selv noen gang faktisk har sett en tanke, en følelse eller en bevissthet, om så bare nedsyltet på et glass på universitetet i studietida. Det har ingen av dem så langt gjort. Når jeg så spør om hva som er ment å være basis for min tillit til deres kompetanse på meg som menneske, er ofte samtalen over, men selv om den skulle bli litt lenger enn som så, ender jeg opp med å forstå at det i beste fall kun er snakk om en teoretisk gjettelek, og evt. litt empiribasert, instrumentell kunnskap om hva som noen ganger kan fungere terapeutisk. Og det er i grunnen det hele.

  7. aford says:

    Jeg kjører litt sparebluss på darlingene nå etter nyttår. Jeg har gitt opp. Hun er utilnærmelig/ vil ikke ha meg. Det kan man vanskelig klandre henne for. Hun er fremdeles temmelig bra som sparringspartner, både på tross av og på grunn av dette. Hei hei, INK!

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

161 flere kommentarer

Deltakere

Historisk kommentararkiv

170 KOMMENTARER

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Please enter your comment!
Please enter your name here

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.