Farlig ønsketenkning om menneskenaturen

0
I Artenes opprinnelse forklarte Charles Darwin hvordan artene på jorda har utviklet seg gjennom naturlig utvalg. (Utsnitt av et italiensk frimerke. Shutterstock.)
Trond Andresen

Av Trond Andresen.

Vi er evolusjonært utvikla vesener. Også når det gjelder våre medfødte psykologiske tilbøyeligheter. Noen av disse er positive, andre er problematiske.

Evolusjonær seleksjon gjelder ikke bare nedenfor halsen. Det som forgår i hjernen er også prega av seleksjon gjennom ti tusen generasjoner i flokker av jegere og sankere. Dessverre var en del problematiske mentale trekk som vi har innebygget i dag, også gunstige for å produsere etterkommere .

Men først, for balanse, noen prisverdige egenskaper: empati, lojalitet, selvoppofrelse, omsorg for barn, nysgjerrighet, vennskapelighet, samarbeidsevne. Alt slikt bidro til å få etterkommere som igjen kunne få flere etterkommere.

Men følgende egenskaper bidro også til å få mange etterkommere: aggressivitet, egoisme, narsissisme (vi ønsker å bli lagt merke til), posering, grådighet, klatringsstrategier (smisk med alfaer, baksnakk dine rivaler), intriger, flokkmentalitet, få rett for en hver pris, fiendtlighet til utgruppa, manipulering og juks. Vi må gjenkjenne og motarbeide dette for å redusere effekten av denne dårlige psykologiske bagasjen, ikke bare snakke sjøltilfreds om det gode!

Det er mye ønsketenkning ute og går på dette felt. Noe som nesten alle venstreside-folk overser, er at det viktigste problemet å løse ikke er å «finne det optimale program for sosialisme». Altså slikt som «fredelig overgang eller revolusjon», «syndikalisme eller leninisme», «sosialisme i ett land eller verdensrevolusjon», «balanse mellom privat eiendom, kollektiv eiendom og statseiendom», med mere.

Jeg har sjøl som radikaler vært ganske så opphengt i slike diskusjoner, og har fremma forslag til programmer opp gjennom åra. Men i dag tror jeg ikke hva man måtte slutte seg til her, er det viktigste (sjøl om jeg mener at landenes rett til å styre seg sjøl er politisk svært viktig).

Jeg tror det aller viktigste er å spre moderne innsikt i menneskets evolusjonært utvikla mentale tilbøyeligheter, og i særlig grad de av våre innebygde mentale tilbøyeligheter som er problematiske. Med innsikt i slikt kan man lettere hindre at de fører til havari av forsøk på å skape gode samfunn.

Dette er veldig vanskelig – ikke minst for ei moralistisk venstreside som ikke vil innse forskjellen på «bør» og «er».

Se denne omtalen av ei bok av Dag Hessen, som er biolog, og erkjenner at vi også psykologisk har en evolusjonært utvikla bagasje: http://psykologisktidsskrift.no/var-gode-natur/

Hessen er en «positiv ønsketenker». Men slikt trenger vi mindre av i dag. Vi trenger i stedet realisme angående menneskets negative evolusjonært utvikla psykologiske bagasje. Bare ved å studere denne og spre innsikt om den sida av menneskenaturen blant folk, kan vi skape et bedre samfunn.

Ønsketenking om “det gode mennesket” – uansett om våre gode sider også er innebygget og evolusjonært utvikla slik som Hessen beskriver – glir inn den romantiske tradisjonen om «den edle vilmann», og mange venstreside-folks skjønnmaling av “det nye sosialistiske mennesket”, som kan bli “godt” fordi det endelig er frigjort fra kapitalismens negative sosialisering. Her er en omtale av enda en ønsketenkende bok i denne tradisjonen: https://www.dropbox.com/s/071o9nri0v5r5ga/alreite-dyr.jpg?dl=0

Se også denne, som er mer balansert: https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/e1njLM/Vi-mennesker-er-verstinger-nar-det-gjelder-ondskap-Samtidig-er-vi-den-arten-som-har-de-beste-forutsetninger-for-a-unnga-overgrep—Bjorn-Grinde (betalingsmur)

Jeg reagerer altså på alle som skal vektlegge hvor medfødt «gode» vi er. Jeg mener man man i stedet bør vektlegge menneskets betenkelige medfødte psykologiske bagasje. For å komme videre må man bli mye ærligere om menneskenaturen. Betrakt menneskesamfunnet som en hierarkisk pyramide av bavianer/sjimpanser. De sterkeste og mest ærgjerige alfahannene og -hunnene er på toppen eller nær den. Sjøl idealister utvikler seg til karrrierister og maktmennesker når de får muligheten. Uansett politisk farge. En naturlov. Dette kan bare motvirkes ved at folk er opplært til å forstå slike mekanismer. Det er de ikke i dag.

Handle som politisk menneske på grunnlag av slik innsikt. Dropp sentimentaliteten. Dette er veien til å skape bedre samfunn.

Jeg vil ha evolusjonspsykologi inn i videregående, som del av almendannelsen. Psykologi er jo ellers hotte greier i dag. Mediene gir hyppige råd til sine middelklasse-lesere om hvordan man skal takle diverse samlivsproblemer. Det jo godt å pludre om slikt – og det er et New York-aktig statussymbol å gå til psykolog: Det viser at du er et moderne, komplisert og åndelig dypt individ. Mange liberale middelklasse-menneskerer ikke opptatte av fundamental samfunnsendring. De er mer narsissister enn de er samfunnsmennesker.

Som en motvekt til ønsketenkende tekster om menneskenaturen, anbefaler jeg denne boka. Det biologiske mennesket – individer og samfunn i lys av evolusjon: https://www.fagbokforlaget.no/Det-biologiske-mennesket/I9788251925938

Les boka Det biologiske mennesket – individer og samfunn i lys av evolusjon.https://www.fagbokforlaget.no/Det-biologiske-mennesket/I9788251925938

Fra omslaget:

Hvorfor er vi sjalu? Hvorfor ofrer vi livet for egne barn, men ikke for naboens? Hvorfor er vi selvgode? Og hvorfor er vi samtidig medfølende og rause? Og hvorfor holder vi hagen i perfekt stand, men ødelegger klodens miljø? I denne boka får du en grensesprengende forklaring på hvorfor menneskene er som vi er. Hver gang vi føler eller handler, brukes en hjerne som har tre milliarder års evolusjonshistorie. Vi leker, spiller musikk, forelsker oss, kjøper burgere, ser på TV, griner, drikker, har sex og shopper – uten å være klar over at de følelsene som driver livet vårt, er arvet fra de få som var dyktige og heldige nok til å bli våre forfedre. Som resultater av evolusjonen framheves ofte egenskaper som selvgodhet, kyniske makevalgstrategier, fremmedfrykt og konkurransementalitet. Men, vi har jo også positive medfødte følelser, som raushet, samarbeidsevne og empati – følelser som blomstrer gjennom kontakt med familien, de nære vennene og kollegene. Menneskets hjerne er tilpasset et lite gruppesamfunn: inngruppa. Boka avsluttes derfor med en idé til hvordan inngruppefølelser kan bygge ekte demokrati, gjøre samfunn bærekraftige og dermed bidra til en bedre politikk.

For å gjenta min posisjon: Ja, mennesket har både positive og negative tilbøyeligheter. Jeg starta denne tråden med å kritisere tendensen til ønsketenkning i en del nyere tekster om dette: at man ensidig hausser opp menneskets positive tilbøyeligheter. Og at dette er skadelig for samfunnet fordi betydningen av de negative er sterkt undervurdert.

Noen mener at sosialpsykologi ivaretar det behovet jeg skriver om her, evolusjonspsykologi er mindre vesentlig. Men evolusjonspsykologi er ikke det samme som sosialpsykologi. Sosialpsykologi handler om gruppedynamikk, evolusjonspsykologi handler om å forstå hvilke – og virkninga av – typiske medfødte mentale trekk individene har med seg som er evolusjonært utvikla og dermed «innebygget». Dette må man legge til grunn for å kunne utvikle en god forståelse av gruppedynamikk (som er tema i sosialpsykologien).

Har dere vært på styremøte i en stor organisasjon/bedrift? Eller på landsmøte i et parti? Det har jeg, en del ganger. Og der kan man observere alle slags manøvrer, intriger, posering, innlegg som kan forstås ut fra relasjoner og dynamikk i “sjimpanse-hierarkiet”. Og som fører til skadelige utfall og beslutninger, til og med der hvor korrrekt informasjon foreligger og blir framlagt i forsmalinga som skal fatte vedtak.

De fleste kjenner vel igjen slikt som dette:

  • Hvilken vei blåser vinden? Ønsker jeg å kjempe for noe som er riktig men uansett vil tape?
  • Bør jeg støtte det gode innlegget fra han der som åpenbart er lite likt av alfahannene (-hunnene) og deres smiskere/medløpere?
  • Hva er mine egne framtidsutsikter hvis jeg tar kampen for det upopulære standpunktet?
  • Hvilke alfa-skikkelser bør jeg jobbe med for at de skal like meg, og hvordan?
  • Hvilken undergruppe bør jeg søke tilhørighet til?
  • Hvilke mote-ord bør jeg benytte? Hvordan bør jeg snakke?
  • Hvordan bør jeg kle meg?
Det er ikke bare vår fysikk som er produkt av evolusjon og naturlig utvalg. Det samme gjelder følelser og instikter. (Shutterstock)

Ape-instinktene i full utfoldelse. Evolusjonært hard-wired i oss. Med svære negative samfunnskonsekvenser mange ganger, fordi disse tilbøyelighetene er sterkere blant mennesker i maktposisjoner. Også i land som hevder de er på en sosialistisk kurs (eksempler på forfall og kollaps der er tallrike).

Mange peker av og til på dvergsjimpansene (bonoboene) for å tilbakevise at primatene (oss inkludert) nødvendigvis har problematiske innebygde mentale tilbøyeligheter. «Bonobo-romantikk» er en vanlig skanse for sosialistiske og andre ønsketenkere. Motforestillinger og bokomtale her: https://www.skepticink.com/incredulous/2017/10/09/bonobo-myth-demolished/

For å oppsummere: Bare ved å vektlegge også de problematiske sidene ved menneskenaturen kan vi overvinne den negative virkningen av disse, og dermed gjøre andre og bedre samfunn mulige. Dette faget bør inn i pensum på videregående.

KampanjeStøtt oss

Du kan diskutere artikler fra steigan.no på: https://motdagforum.no

Bruksanvisning for å bli medlem er her:
https://steigan.no/2021/03/bruksanvisning-for-a-registrere-bruker-pa-mot-dag-forumet

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.