De gule vestene – opprøret fortsetter

0
Kartet viser hvor de gule vestene aksjonert i Frankrike. Fra www.gilets-jaunes.com

I sin «akt 9» lørdag 12. januar 2018 var de gule vestene i Frankrike igjen på offensiven. Etter en forventet nedgang i mobiliseringa i jule- og nyttårshelgene var igjen titusener av gulvester ute på franske gater. Fransk presse sier at det var 84.000 som demonstrerte, noe som er en markant økning fra foregående helg. Den franske staten hadde mobilisert omtrent like mange, det vil si 80.000 politifolk.

Opprøret er altså ikke et blaff, men en bevegelse som henter næring fra dypet av de arbeidende klassene i Frankrike. Det er et klasseopprør og et utkantopprør. I Frankrike kalles det også de glemtes opprør.

President Emmanuel Macron forsøkte samtidig med akt 9 å gjenvinne initiativet gjennom et brev til det franske folket på 2335 ord. I brevet skriver han at han innser at mange folk er misfornøyde og rasende og han sier at han skjønner at de har grunn til det på grunn av for høye skatter, for lave lønninger, for dårlige offentlige tjenester og for dårlige levevilkår. (Hel teksten til brevet på fransk finnes her.)

Men samtidig ber han om at det franske folket skal «snu raseri til løsninger». Og han ber om dialog, men han stiller én betingelse, som han sier: han vil ikke akseptere noen form for vold. Det er merkelig da at han sender ut en hær av politifolk som bruker til dels svært grov vold mot demonstrantene. Opprørspolitiet er utstyrt med automatvåpen som de brukte mot demonstrantene. Foreløpig er det vel gummikuler de skyter, men erfaring viser at de i gitte situasjoner kan være dødelige. Hva er det det pleier å hete om det som kalles «regimer»? «Han skyter mot sitt eget folk.»

Macron skriver i brevet at «ingen temaer er tabu» og han inviterer til det han kaller «en stor nasjonal dialog», men det spørs om ikke handlinger sier mer enn ord og at tungt væpnet politi allerede har sagt noe om premissene for Macrons «dialog».

Vær med på å styrke den uavhengige og kritiske journalistikken, klikk her eller bruk konto 9001 30 89050  eller Vipps: 116916

KampanjeStøtt oss

Du kan diskutere artikler fra steigan.no på: https://motdagforum.no

Bruksanvisning for å bli medlem er her:
https://steigan.no/2021/03/bruksanvisning-for-a-registrere-bruker-pa-mot-dag-forumet

Du kan abonnere på steigan.no her. Det koster ingenting.

Men hvis du vil være med på å opprettholde og styrke vår kritiske og uavhengige journalistikk, kan du også gjøre det:

Vipps: 116916.

Eller du kan betale inn på Mot Dags støttekonto: 9001 30 89050 – eller gå inn på vår betalingsordning.


DEL
Forrige artikkelHvordan kan regjeringa si at den støtter kvinners utvikling når den prøver å ødelegge kvinners muligheter i Syria?
Neste artikkelVindkraftanlegg ødelegger norsk natur og vil aldri bli lønnsomme
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formenn i AKP(m-l) 1975–84). Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).