Vindkraftanlegg ødelegger norsk natur og vil aldri bli lønnsomme

12
Anleggsarbeidet fører til store og varige inngrep i landskapet. Skjermdump av video fra Fosen Vind.

Skjønner vi egentlig hva vi på kommando fra EU er i ferd med å gjøre med norsk natur? spør Jan Herdal i en artikkel på derimot.no. Herdal fortsetter:

Ei vindturbin på Fosen, Norges hittil største vindkraftprosjekt, rager 145 meter over bakken inkludert rotor. Oslo rådhus er til sammenlikning under halvparten, 66 meter.

Det har vært høyst sparsommelig med totale kostnadsoverslag for prosjektet. Journalist Stein Lorentzen i NRK regnet på saken i 2015. Prisanslaget var allerede da på 12 milliarder kroner. I tillegg må Statkraft bygge ut nye kraftlinjer for 7,5 mrd. kroner.

Den såkalte «vindparken» som den forskjønnende kalles, industrianlegget ville være mer presist, i Storheia vil koste 400 millioner kroner og rasere et stort område i Åfjord og Bjugn kommuner. I tillegg til de mastodontiske vindturbinene skal det bygges 60 kilometer interne veier for å bygge og betjene turbinene, samt kabelgrøft, optiske fiberkabler, høgspenningskabler, transformatorstasjon, transformatorceller og servicebygg.

Slik kommer Storheia vindpark med 80 turbiner, internveger og kraftkabler til å rasere et stort område i Åfjord og Bjugn kommuner. Belønning: Norsk kraftproduksjon øker med 0,7 prosent. (Ill. Fosen Vind)

All denne galskapen vil bare øke norsk kraftproduksjon med 0,7 prosent. Ingen kan tjene penger på vindkraft i Norge og selskapene kan bare gjennomføre denne voldtekten mot norsk natur fordi de er tungt subsidiert av forbrukerne. Herdal skriver:

Bare hittil har norske strømkunder betalt 6,2 milliarder kroner for vindkraftutbygging, det meste i Sverige. Og det som er bygget er småtteri i forhold til foreliggende planer.
Det er allerede gitt konsesjon til å bygge ut vindkraft tilsvarende 6 500 Mw i Norge, dvs. mer enn seks ganger Fosen.

Dette gjøres ikke for å tjene det norske folkets interesser. Det vil tvert imot skade oss, både i form av tapt natur og andre negative virkninger av anleggene – og det vil bidra til å drive strømprisen til forbrukerne i været. Alt dette gjøres for å tekkes EU og gjøre om Norge til «EUs grønne batteri».

Vær med på å styrke den uavhengige og kritiske journalistikken, klikk her eller bruk konto 9001 30 89050  eller Vipps: 116916

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. INK says:

    Slik går det når vi har en politikerstand som jobber for egne (internasjonale) karrierer og for sine rike venner istedenfor å jobbe for folkets interesser. Og dette kan de vel gjøre nokså uforstyrret fordi pressen ikke gjør jobben sin og fordi folk ikke helt har våknet fra sin naive tiltro til styre og stell … ennå.

  2. AnneBrit says:

    De har nok våknet, men har nok med det som vekket dem, antar jeg. Jeg håper bare de ikke er like trege som jeg var, for da kan det dra ut.

  3. Det positive nå er at motstanden er veldig økende. DNT, Norsk Ortinologisk forening m.fl. er aktivt i mot. Er mangeårig DNT medlem, meldte meg inn i sistnente. Facebook grupperinger er mye mer aktive nå enn for ett år siden. Det er bare massiv motstand som hjelper! Miljøverngrupper er derimot en STOR skam!

  4. Olav says:

    Slik går det fordi folk flest har et så godt som fullstendig avstumpet forhold til naturen. Der skiller neppe folk flest seg fra politikerne. Avstumpingen av forholdet til naturen har de felles. Hadde det ikke vært for dét så hadde den systematiske voldtekten av naturlandskapet, pga hele den “økonomiske utviklingen”, vært utenkelig.

  5. INK says:

    Ja, mange har nok mistet følelsen av (og kunnskapen om) kontakt/sammenheng med naturen - og åpenbart også den dypere kontakten med seg selv og sin intuisjon. Selv i en friluftsnasjon som Norge.

  6. Olav says:

    “Die Natur ist der unorganische Leib des Menschen, nämlich die Natur, soweit sie nicht selbst menschlicher Körper ist. Der Mensch lebt von der Natur, heißt: Die Natur ist sein Leib , mit dem er in beständigem Prozeß bleiben muß, um nicht zu sterben. Daß das physische und geistige Leben des Menschen mit der Natur zusammenhängt, hat keinen andren Sinn, als daß die Natur mit sich selbst zusammenhängt, denn der Mensch ist ein Teil der Natur. Indem die entfremdete Arbeit dem Menschen 1. die Natur entfremdet, 2. sich selbst, seine eigne tätige Funktion, seine Lebenstätigkeit, so entfremdet sie dem Menschen die Gattung ; sie macht ihm das Gattungsleben zum Mittel des individuellen Lebens. Erstens entfremdet sie das Gattungsleben und das individuelle Leben, und zweitens macht sie das letztere in seiner Abstraktion zum Zweck des ersten, ebenfalls in seiner abstrakten und entfremdeten Form”. Karl Marx, Ökonomisch-philosophische Manuskripte - Die entfremdete Arbeit (1844)

  7. SHO says:

    På litt sikt kan vindkraftanlegg i Norge bli såpass kontroversielt at det oppstår stor motstand mot slike anlegg pga alle naturinngrepene. I en slik situasjon krevs det veldig god begrunnelse for å bygge nye vindkraftverk for å få støtte i befolkningen, feks at det mangler strøm i Norge.

    Etter oljealderen må det bygges opp ny virksomhet her i landet til erstatning for oljevirksomheten. Og det er ikke sikkert at det finnes nok med strøm her i landet til dette hvis det feks dreier seg om å bygge opp ny kraftkrevende industri.

    Det å skulle satse på å bygge ut vindkraft i Norge for å eksportere strøm til utlandet høres ut som et tapsprosjekt. Det er et ganske stort strømtap i overføringslinjer og utenlandskabler. Og spesielt hvis man feks skal overføre strøm helt fra Finnmark til England eller Tyskland (og hvis overføringslinjene i tillegg også skal dimensjoneres for de få ganger det blåser ekstra mye). Fordelen med å ha vindkraftanlegg i England og Tyskland er at slike tap som dette blir mindre.

    Ofte er det slik at det blåser samtidig i hele Nord-Europa og da vil det være overproduksjon av vindkraft, og i en slik situasjon vil vindkraft fra Norge kunne tape i konkurransen. Men noen ganger blåser det i Norge uten at det blåser lenger sør. Men det er mulig at man på sikt kan få mangel på brukbare arealer til vindmøller i utlandet og at det da kan tenkes at man isteden benytter arealer i Norge til dette formål.

  8. runeulv says:

    Så det er ikke delvis for å få gjennom kabler til vannkraftseksport, da europeiske strømpriser i Norge vil være garantert gevinst for krafteksportører?

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

4 flere kommentarer

Deltakere