USAs tilbaketrekning fra Syria stiller det kurdiske SDF i strategisk knipe

4
Det kurdiskdominerte SDF er væpnet, forsynt og betalt av USA. Nå forsvinner sannsynligvis den militære beskyttelsen fra USA. Hva da?

Bølgene går fortsatt høyt om Donald Trumps overraskende beslutning om å trekke USAs soldater, leiesoldater og rådgivere ut av Syria. USAs allierte er rystet og vet ikke helt hvordan de skal forholde seg til dette. Men de som mest av alt har grunn til å være bekymret er den kurdiskdominerte SDF.

Det har vært hevdet i debatten om Syria at det er de som har kontrollen i Nordøst-Syria der de har opprettet det de kaller «Føderasjonen Nordøst-Syria», men nå får vi se hvor mye denne kontrollen er verdt. SDF har aldri vært noe mer enn bakkestyrker for USA og USA-koalisjonen. De har operert under beskyttelse av USA de facto flyforbudssone, og når den trekkes tilbake har de ingen mulighet til å opprettholde noen kontroll. Ledelsen i SDF har da også tatt avstand fra beslutningen om å trekke USAs tropper ut av Syria. Med den tyrkiske trusselen om en invasjon fra nord har SDF ikke noe annet alternativ enn å vende seg til Damaskus, der en delegasjon på høyt nivå fra SDF ankom 21. desember 2018 for å prøve å forhandle fram en avtale med den syriske regjeringa.

Vi har i lang tid advart kurderne mot å stole på USA og vi har pekt på at den såkalte føderasjonen i nordøst ikke er noe annet enn et amerikanske protektorat. Når den amerikanske beskyttelsen forsvinner, kan den ikke opprettholdes eller stå på egne bein. Dette viser seg nå med all ønskelig tydelighet. Men i mellomtida har SDF og dens ledere spilt bort både tid og politisk kapital. Hadde de søkt en løsning med Syrias regjering for et år siden, ville de hatt langt bedre kort enn de har nå. De kan ikke regne med at det rulles ut røde løpere for dem eller at de vil ha mye styrke å stille bak kravene sine om autonomi.

Nordøst-Syria har landets viktigste oljekilder, vannkilder og jordbruksarealer. Det er ingen grunn til å tvile på at regjeringa i Syria vil sette alt inn på å vinne tilbake kontrollen over disse ressursene, som vil være helt avgjørende for å gjenoppbygge landet.

Som man ser er det nordøstlige hjørnet av Syria et viktig kornkammer og jordbruksområde.

Så seint som i august 2018 sa SDF-talsmann Kino Gabriel at de håpet på en langvarig amerikansk tilstedeværelse i Syria som beskyttelse for seg sjøl. Denne «tilstedeværelsen» er ikke noe annet enn en ulovlig okkupasjon, og det er noe spesielt at en angivelig anti-imperialistisk bevegelse gjør seg totalt avhengig for beskyttelse fra verdens største og mest aggressive imperialistmakt.

SDFs sjefskommandant Mazloum Kobani sa til Fox News at ikke bare var USAs styrker i Nordøst-Syria, men også styrker fra Storbritannia og Frankrike. Han ønsket også velkommen styrker fra Saudi-Arabia, Jordan og Emiratene. Ikke bare er dette avslørende for SDFs holdning til imperialismen, men det er også uttrykk for en fullstendig urealistisk ønsketenkning.

Vi tviler ikke på ønskene til de gamle kolonimaktene Storbritannia og Frankrike når det gjelder å klore seg fast i Syria. Det vi tviler på er evnen deres så snart den virkelige beskyttelsen fra USA er over. Vi tviler heller ikke på at oljediktaturene har slike ønsker. De har da også vært invitert inn lenge, men Saudi-Arabia har mer enn nok å slite med i Jemen og de politiske aksjene deres på verdensarenaen er heller ikke særlig sterke for tida.

USAs rolle i krigen mot Syria og det raknende imperiet

Syriakrigen og det nye Midtøsten – fasiten nærmer seg

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. SHO says:

    Situasjonen i Midt-Østen viser ganske tydlig at for å klare å opprette et kalifat eller et kurdistan i Midt-Østen så er slike nye statsdannelser som dette fullstendig avhengig av støtte fra stormaktene. Når først USA bestemte seg for å legge ned kalifatet så gikk det ganske raskt innen kalifatet gikk fullstendig i oppløsning til tross for at kalifatet hadde eksistert i flere år og hadde egne inntekter pga salg av olje via Tyrkia. (Dette bør jo være et bevis på at det ble drevet et utstrakt dobbeltspill fra bla USA sin side mht IS og kalifatet).

    Situasjonen til kurderne er veldig tragisk. Deres mål er å opprette et Kurdistan som omfatter deler av fire forskjellige land: Tyrkia, Syria, Irak og Iran. For å klare å få til et slikt prosjekt må det trolig skje et stort blodbad i Midt-Østen i form av en storkrig hvor grensene i hele Midt-Østen blir flyttet på. Hadde kurdernes prosjekt feks bare vært å opprette et kurdistan nord-øst i Syria kunne de muligens ha fått støtte til dette fra bla Tyrkia (samtidig som Tyrkia feks hadde overtatt/okkupert områder nord-vest i Syria).

  2. Jeg ville ikke kalt det “strategisk knipe”, jeg ville kalt det arbeidsløs. Disse leiesoldatene går nok i all hovedsak til sine respektive eiere for nye oppdrag, eventuelt flytte til vesten. Her er det ikke snakk om å kjempe videre for en sak man tror på. Det er heller ikke så enkelt at man bare kan “skru dem av”. Dette er unge menn som har utviklet seg til krigere, og som ikke nødvendigvis har så mye annet å livnære seg av. De er nok villige til å gå en del ned i inntekt for å fortsette med det de er best til. Saudiene kommer nok til å ansette mange av dem. Kurdere fra SDF vil nok helst returnere til YPG.

  3. Jeg er ikke helt enig med det Steigan skriver om at Damaskus ikke vil “gi ved dørene” når kurderne nå må be om hjelp fra den syriske hæren primært. Syria er opptatt av å få USA ut av Syria. Det er kun en liten del av den kurdiske befolkningen i nordøstre del av Syria som er lakeier av USA og forrædere av Syria. Vi vet at disse ikke har støtte fra den arabiske delen av befolkningen i disse områdene, heller ikke av andre minoriteter. Det er i disse områdene hvor man finner stammestrukturer i Syria, Syria er ikke et stammesamfunn, men et sekulært samfunn. De kurdiske lakeiene i områdene har ikke klart å vinne støtte blant disse og for kort tid siden slo over 50 stammeledere seg sammen i Raqqa, aksjonerte mot SDF og ba om støtte fra den syriske hæren mot nettopp SDF. Så denne myten om at PYD/YPG/SDF har støtte på grasrota i områdene som de selv ikke er i majoritet er ikke annet enn en myte. En myte som har avstedkommet en trøst for bl.a. kurderromantikerne i Norge om at det er USA som er avhengig av kurderne og ikke vise versa. Nå ser man fortvilelsen og forvirringen blant disse svermerne at de også føler seg sveket av USA. Så ille kan det gå. Det som blir spennende framover er å se om norsk venstreside fortsatt har genuin solidaritet med kurderne. Har de det må de gi den syriske regjeringen og president Assad støtte. Det vil være den syriske nasjonalstaten som vil være garantisten for syriske kurdere som har sagt de nettopp vil være syrere. IS har kun fotfeste der USA har okkupert områder, dvs pr. idag nordøst i Syria de SDF og den fiktive kurdiske føderasjonen er samt rundt Al Tanf basen der Norge oppholdt/oppholder seg. Hva vil skje med de flere tusen IS fangene SDF holder internert når USA forsvinner? SDF kan ikke selv ta vare på disse. IS er fiender av kurderne. Dersom flere tusen IS terrorister blir sluppet løs fra disse provisoriske fengslene, mange utenlandske terrorister, hva vil skje med kurderne? De vil bli massakrert. Den syriske hæren vil måtte gi dem bistand- både fordi Syria ikke er interessert i å la flere tusen terrorister gå fri og Syria er heller ikke interessert i å svikte kurderne. Det eneste Syria er interessert i er å bli kvitt USA. Så enkelt er det.

  4. runeulv says:

    USA er selvforsynt med olje hvis man inkluderer Kanada, så at USA nå forlater Syria, kan bety at de har tenkt til å forlate Midt-Østen. Resultatet blir mest sannsynligvis en storkrig hvor

    1. Den påfølgende flyktningekatastrofen vil ødelegge EU
    2. Partene vil ødelegger hverandres olje-installasjoner, (om nødvendig med hjelp), slik at Kina strupes for den oljen de behøver for å bli den nye verdenshegemonen.
    3. Det påfølgende kaoset ved at deler av verden ikke får nok olje, kan selvfølgelig utnyttes av det landet med den sterkeste marinen.

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

Deltakere