oss 100 kroner!
Bølgene går fortsatt høyt om Donald Trumps overraskende beslutning om å trekke USAs soldater, leiesoldater og rådgivere ut av Syria. USAs allierte er rystet og vet ikke helt hvordan de skal forholde seg til dette. Men de som mest av alt har grunn til å være bekymret er den kurdiskdominerte SDF.
Det har vært hevdet i debatten om Syria at det er de som har kontrollen i Nordøst-Syria der de har opprettet det de kaller «Føderasjonen Nordøst-Syria», men nå får vi se hvor mye denne kontrollen er verdt. SDF har aldri vært noe mer enn bakkestyrker for USA og USA-koalisjonen. De har operert under beskyttelse av USA de facto flyforbudssone, og når den trekkes tilbake har de ingen mulighet til å opprettholde noen kontroll. Ledelsen i SDF har da også tatt avstand fra beslutningen om å trekke USAs tropper ut av Syria. Med den tyrkiske trusselen om en invasjon fra nord har SDF ikke noe annet alternativ enn å vende seg til Damaskus, der en delegasjon på høyt nivå fra SDF ankom 21. desember 2018 for å prøve å forhandle fram en avtale med den syriske regjeringa.
Vi har i lang tid advart kurderne mot å stole på USA og vi har pekt på at den såkalte føderasjonen i nordøst ikke er noe annet enn et amerikanske protektorat. Når den amerikanske beskyttelsen forsvinner, kan den ikke opprettholdes eller stå på egne bein. Dette viser seg nå med all ønskelig tydelighet. Men i mellomtida har SDF og dens ledere spilt bort både tid og politisk kapital. Hadde de søkt en løsning med Syrias regjering for et år siden, ville de hatt langt bedre kort enn de har nå. De kan ikke regne med at det rulles ut røde løpere for dem eller at de vil ha mye styrke å stille bak kravene sine om autonomi.
Nordøst-Syria har landets viktigste oljekilder, vannkilder og jordbruksarealer. Det er ingen grunn til å tvile på at regjeringa i Syria vil sette alt inn på å vinne tilbake kontrollen over disse ressursene, som vil være helt avgjørende for å gjenoppbygge landet.
Så seint som i august 2018 sa SDF-talsmann Kino Gabriel at de håpet på en langvarig amerikansk tilstedeværelse i Syria som beskyttelse for seg sjøl. Denne «tilstedeværelsen» er ikke noe annet enn en ulovlig okkupasjon, og det er noe spesielt at en angivelig anti-imperialistisk bevegelse gjør seg totalt avhengig for beskyttelse fra verdens største og mest aggressive imperialistmakt.
SDFs sjefskommandant Mazloum Kobani sa til Fox News at ikke bare var USAs styrker i Nordøst-Syria, men også styrker fra Storbritannia og Frankrike. Han ønsket også velkommen styrker fra Saudi-Arabia, Jordan og Emiratene. Ikke bare er dette avslørende for SDFs holdning til imperialismen, men det er også uttrykk for en fullstendig urealistisk ønsketenkning.
Vi tviler ikke på ønskene til de gamle kolonimaktene Storbritannia og Frankrike når det gjelder å klore seg fast i Syria. Det vi tviler på er evnen deres så snart den virkelige beskyttelsen fra USA er over. Vi tviler heller ikke på at oljediktaturene har slike ønsker. De har da også vært invitert inn lenge, men Saudi-Arabia har mer enn nok å slite med i Jemen og de politiske aksjene deres på verdensarenaen er heller ikke særlig sterke for tida.
USAs rolle i krigen mot Syria og det raknende imperiet
Syriakrigen og det nye Midtøsten – fasiten nærmer seg
