USA har begynt tilbaketrekking fra Syria

0
Den syriske hæren tar over områder i Manbij-området. Arkivilde.

Det tyrkiske nyhetsbyrået Andalou News melder 29. desember 2018 at USA har trukket styrkene sine tilbake fra et anlegg i den nordøstlige delen av al-Hasakah-provinsen. Det er det første konkrete tegnet på at USA har begynt å gjennomføre ordren fra president Donald Trump om å trekke seg ut av Syria. Det skal dreie seg om 50 soldater med pansrede Hummer-kjøretøyer og lastebiler. Anlegget har tjent som våpendepot for de kurdiske styrkene til YPG. Soldatene og utstyret skal ha blitt overført til baser i Irak.

US State Department kaller tilbaketrekkinga fra Syria en «vel gjennomtenkt og kontrollert operasjon».

I Moskva hadde den tyrkiske utenriksministeren Mevlüt Çavuşoğlu, forsvarsmoinisteren Hulusi Akar, etterretningssjefen Hakan Fidan og presidentrådgiveren Ibrahim Kalin et koordineringsmøte med Russlands utenriksminister Sergeij Lavrov, forsvarsminister Sergeij Shoygu, generalstabssjef Valerij Gerasimov, spesialutsending for Syria Alexander Lavrentiev og presidentrådgiver Jurij Usjakov. Dette skriver den tyrkiske avisa Hurriyet.

Begge land hadde altså toppet laget så mye det lar seg gjøre, noe som viser hvor viktig møtet var og hvor sikre de var på å komme fram til resultater. Çavuşoğlu sa etter møtet at begge land vil forsvare Syrias territoriale integritet og politiske uavhengighet. Lavrov sa at partene var enige om å samarbeide militært for å eliminere terroristtrusselen i Syria og samtidig intensivere arbeide med å sikre repatriering av flyktninger til Syria.

I juli 2018 var det registrert over 3,6 millioner syriske flyktninger i Tyrkia, og sjøl om landet har brukt dem både som politisk brekkstang og politisk virkemiddel overfor EU, er det ingen tvil om at Tyrkia ser fram til at de kan vende tilbake til Syria. For Syria er det naturligvis også viktig å få flyktningene hjem siden det ikke vil mangle oppgaver når det gjelder å bygge opp igjen landet etter snart åtte år med en forferdelig ødeleggende krig.

Forsvarsminister Shoygu sa at partene diskuterte gjennomføringa av de allerede inngåtte avtalene om Idlib samt alt som har å gjøre med situasjonen øst for Eufrat.

Det betyr antakelig at Russland har garantert overfor Tyrkia at det er den syriske hæren som vil ta full kontroll over den nordøstlige Syria når USA trekker seg ut og at Tyrkia på sin side har lovt å spille på lag når det gjelder kampen mot terroristene i Idlib.

Talsmann for Kreml, Dmitrij Peskov, bekreftet 29. desember at den syriske hæren har inntatt stillinger i den nordlige byen Manbij. USA har benektet dette, men stadig flere meldinger fra bakken i området tyder på at det er dette som er i ferd med å skje. Det kurdiske SDF har også innstendig oppfordret den syriske hæren om å ta kontroll over området.

Sergeij Lavrov har også hatt et møte med Jordans utenriksminister Ayman Safadi der de to var blitt enige om å samarbeide om å sikre Syrias uavhengighet og integritet og bidra til å gjenopprette forbindelsene mellom Syria og de andre arabiske landa.

Pentagon ønsker at YPG skal beholde de våpnene de har fått av USA, skriver Reuters. «Hvordan skulle vi få disse våpnene tilbake og hvem skal ta disse våpnene,» sa en av Pentagon-kildene som foretrakk å være anonyme. Dette vil provosere Tyrkia, men det betyr neppe mye for det strategiske bildet. YPG vil uansett måtte akseptere at den syriske hæren tar kontrollen over regionen, siden de ikke har noen allierte som kan forhindre det.

Den irakiske statsministeren Adel Abdul-Mahdi sendte 29. desember et brev til den syriske presidenten Bashar al-Assad der han forsikret om Iraks ønske om samarbeid med Syria på alle nivåer, og spesielt i kampen mot terrorismen i grenseområdene mellom de to landa. Også Saudi-Arabia er klar for å godta at Syria gjenopptar sin plass i Den arabiske liga.

Alle disse begivenhetene betyr at det drar seg mot slutten av den svært langvarige krigen mot Syria. USA, Tyrkia og de arabiske statene som har ført denne krigen mot landet har innsett at de har tapt. Nå handler det om å sikre posisjoner, interesser og forbindelser for tida som kommer etter krigen.

Forrige artikkelÅpent brev til Human- Etisk Forbund
Neste artikkelDagsavisen senker nivået i takt med opplaget
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).