Av Hanne Nabintu Herland.
Toleranse innebærer respekt for uenighet. En tolerant debatt kjennetegnes ved at all slags informasjon diskuteres, selv om deltagerne har svært ulike meninger. Idealet er en frisk debatt med rasjonelle argumenter som er relevante for saken. Ytringsfrihet innebærer størst mulig toleranse overfor et bredt spekter av synspunkter. Men det gjelder ikke for dagens globalistiske elite. De kan ikke fordra frihet og gir sin fulle støtte til totalitær struping av ytringsfriheten.
Mantraet er statlig kontroll med ytringsfrihet kun for de som er enige i det politisk korrekte, nemlig nedbygging av nasjonale grenser for å sikre overnasjonal styring som en liten elite tjener milliarder på. De overnasjonale selskapene og deres superkapitalistiske grådighetssystem skal ha kontroll over oss, og ytringsfrihet er kun for dem som er enig i ekstrem-liberalismens budskap. Som politisk kommentator og redaktør i The Stream, Rachel Alexander, nylig skrev i WND:
«Dagens liberale sensurerer gradvis bort konservative synspunkter gjennom politisk korrekthet fordi de vet at dersom konservative stemmer fortsatt blir hørt, vil det overbevise flere om ikke å gi sin støtte til det ekstrem-liberale prosjekt. Alle de merkelappene som gjelder for dem selv – rasist, sjåvinist, trangsynt – setter de i stedet på konservative for å avlede oppmerksomheten fra sine egne fordomsfulle synspunkter.»
De etablerte mediene har vist denne formen for illiberal intoleranse i mange år. Likevel håpet mange at sosiale medier skulle være et fristed i Vesten. Når sensuren var så sterk i de etablerte mediene – som nettopp eies av den globalistisk orienterte eliten, kunne man i det minste diskutere ulike sider perspektiver på nettet. De samme temaene som var tabubelagt og i stor grad utelatt i den politiserte offentlige debatten kunne man dermed belyse i sosiale medier. Som kjent, har det i vestlig sammenheng vært et ideal at en sak skal belyses fra flere vinkler. Mange gledet seg følgelig over friheten i sosiale medier og på nettet.
Men spesielt det siste året har vi sett urovekkende totalitære tegn fra giganter som Facebook, som ser ut til å være så vekstorientert at de er villige til å gå på akkord med tradisjonelle vestlige idealer som frihet, rettferdighet og solidaritet. Først kom Facebook-skandalen knyttet til påstandene om russisk innblanding, dernest kom bruddet på personvernlovene og at personlige opplysninger til flere titalls millioner brukere hadde blitt gitt til andre selskaper. Facebooks aksjer raste nedover, og millioner slettet kontoen sin.
Av en eller annen grunn har Facebook funnet ut at botemiddelet for mistilliten er å sensurere enda mer. Facebook har følgelig ikke forstått hvorfor mange nettopp likte Facebook: Vi likte dem for frihetsplattformen de tilveiebragte. Det var lov å se en sak fra flere sider på Facebook! Alle fikk delta i diskusjonene! Hurra!
Så har Facebook valgt å følge mainstream medienes totalitære linje, det som folk flest nettopp hater ved mainstream. Målet er tilsynelatende å miste enda flere av sine tidligere Facebook tilhengere. I år har vi sett det mange mener er forsøk på å slå ned på kristne, muslimer, de som støtter nasjonalstaten, konservative, grupper på venstresiden, krigsmotstandere og dem som er kritiske til islam i Vesten. Når man under påskudd av å hindre at hatefulle ytringer får en plattform, ender opp med å fjerne «de stemmene som globalistene ikke liker», er vi farlig nær å legge lokk på ytringsretten her også. Og Facebook slutter seg til de etablerte mediene som instanser med lav tillit i befolkningen.
En undersøkelse viste nylig at to tredjedeler av amerikanere og nesten 80 % av briter ikke tror at mediene snakker sant. Kanskje ikke så rart med tanke på de mange avsløringene som har vist at de er uærlige. En tredjedel av USAs befolkning mener at post- 9/11 «krigen mot terror» blir bevisst utnyttet politisk og økonomisk av amerikanske eliter, ifølge en ny undersøkelse fra Brown University. Eller, for eksempel CNN, som samarbeidet med kjente al-Qaida-representanter og CNN-produsenten som avslørte at CNN var fullstendig klar over at saken om «russisk innblanding» i presidentvalget i 2016 bare var oppspinn, men at den ble brukt for å få gode seertall. Det inngir ikke akkurat tillit. En annen CNN-produsent uttalte som kjent at «amerikanske velgere er dumme som bare faen,» altså folket regnes som idiotene. Og dette sies åpent ut. Dette er altså medieelitenes holdning til folket, at de er idiotene? Selvsagt viser dette bemerkelsesverdig uærlige og uetiske holdninger med liten respekt for demokratiet, som ser ut til å gjennomsyre hele CNNs organisasjon. Om sakene er sanne eller ikke, betyr ikke så mye så lenge det gir CNN gode seertall?
Facebooks tid er over, sier Gina Bianchini, administrerende direktør i Mighty Networks. Facebooks monopolistiske nettverk av 2,2 milliarder brukere som uskyldig nok syntes at det var moro å dele bilder og privat informasjon, begynner sakte, men sikkert å få øynene opp for selskapets politisering. For ikke å snakke om algoritmenes kontroll av brukernes adferd. Etter hvert som Facebook fant ut hvordan man tjener penger på plattformen, begynte det økende antallet algoritmer å forkludre den enkelheten som vi alle opprinnelig elsket. Du kunne komme over stoff som lærte deg noe nytt, finne informasjonskanaler du aldri hadde sett før. Det enkle og ubesudlede var det beste med Facebook.
Facebook var også alternativet til de etablerte medienes sensurerte virkelighetsoppfatning som i stor grad forsøker å skape et vrengbilde av hvordan verden egentlig er. Det er ikke slik at «alle muslimer er terrorister» eller at «alle er fattige I Afrika» eller at «alle i Kina er undertrykket». De ledende medienes mani med å forsøke å presse virkeligheten inn i en barnslig Walt Disney karrikatur – «de snille mot de slemme» mal – er nettopp det vi er så lei av. Aviser har jo blitt underholdningsplattformer, etter mønster fra Disney. Vi har jo snart ikke genuine informasjonskanaler igjen.
Nå er Facebook i ferd med å bli nettopp det folk hater ved media. Man kommer seg nesten ikke inn på portalen før man er utsatt for «en million» forsøk på å få deg til å «fremme et innlegg» eller «snakke med en av våre business managers», som terroriserer innboksen din med «forretningsforslag.» Man får nesten ikke engang snakket med venner på grunn av pop-ups og overkommunikasjon fra Facebook-ledelsen. Du verden hva de kan nå deg når de vil, og du verden hva du strever med å få svar fra dem når du vil. Som de mange som får sine sider slettet på grunn av at en eller annen har «rapportert» dem og så videre. Da er det plutselig umulig å få svar fra Facebook, rapporteres det. Innlegg slettet, beklager ved en feil, ved en feil etc. Det begynner å bli veldig mange feil.
Sånt mister man tillit av og tyr til private chatteapper for å unngå hele Facebook-støyen og gjenvinne friheten i livet. Friheten fra å sitte lenket som en slave til en Facebook logg. Folk legger jo ikke engang merke til solnedgangen lenger. Forskning peker blant annet på GOOG, -0.44% søk som viser at de samme som søker på «slette Facebook konto» også søker på sider som kan forklare hvordan få gleden tilbake i livet.
Silicon Valley-guru Jaron Laniers intervju med Channel 4 er verdt å se. Han advarer mot Facebooks algoritme-verden og snakker om hvor massiv kontrollen er i sosiale medier og hvordan det bidrar til å ødelegge livet ditt. Symptomatisk nok ble et innlegg om intervjuet med Facebook-kritikeren Jaron Lanier som ble publisert på min Facebook-side, sensurert og markert som «strider mot Facebooks standarder». Det blir jo bare komisk. Facebook vil altså ikke tillate kritikk av Facebook? Kanskje kan vi følge Laniers råd om å slutte med sosiale medier og vende tilbake til e-post, nyhetsbrev, podkaster og favorittnettstedene våre. Ifølge Gina Bianchini er det den nye trenden.
Hanne Nabintu Herland er religionshistoriker, forfatter og grunnlegger av The Herland Report.
Facebooks «krigsrom» – korporasjonene tar kontroll over sensuren
Faktisk.no er blitt Facebook-sensor
Facebook knytter seg enda tettere til CIAs avleggere
Les også: