Merkel: Statene må forberede seg på å oppgi suverenitet

0
Parhestene Merkel og Macron satser fortsatt sterkt på en nyordning av Europa og en europeisk superstat uten nasjonalt sjølstyre. Shutterstock.

Forbundskansler Angela Merkel og president Emmanuel Macron, som stadig blir mindre populære i sine hjemand, gir seg ikke. På en konferanse i regi av Konrad Adenauer Stiftung gikk de begge hardt ut for å fremme planen om en EU-stat.

Særlig skal den franske presidenten ha vært begeistret over følgende uttalelse fra Merkel:

«Nasjonalstater bør i dag, eller jeg vil si de må, være forberedt på å avgi suverenitet.»

Temaet for denne delen av konferansen var «Parlamentarismen mellom globalisering og nasjonal suverenitet» og det var ingen tvil om at den tyske kansleren er en rettroende globalist. Hun gikk også sterkt inn for FNs såkalte migrasjonspakt og tok sterkt avstand fra nasjonalismen.

Merkels angrep på den nasjonale suvereniteten er en videreføring i de tankegangene som lå bak de fem EU-presidentenes plan fra 2015. Den gikk ut på å avskaffe det nasjonale demokratiet i EU innen 2025.

Dette gjør de i form av et 24-siders dokument som har tittelen: Completing Europe’s Economic and Monetary Union. (Kan lastes ned her i pdf.) ABC-Nyheter oppsummerer konklusjonen i rapporten slik:

I dag er det EU-landenes parlamenter som vedtar sine statsbudsjetter. Innen 2025 skal overnasjonale EU-organer gjøre det. De nasjonale parlamentene skal få lov å bli «involvert» i prosessen.

Presidentrapporten peker på at den monetære unionen i EU, som er grunnlaget for euroen, ikke er fullført. Og det har de utvilsomt rett i. Euroen er en politisk konstruksjon som ble gjennomført fordi lederne først og fremst i Tyskland og Frankrike ville det slik.

Den tidligere tyske forbundskansleren Helmut Kohl sa i et intervju  at han aldri hadde klart å få tyskerne til å godta overgangen fra mark til euro i en folkeavstemning. Derfor mente han at det var nødvendig å «opptre som en diktator» for å få euroen på plass. «Jeg visste at jeg aldri ville ha vunnet en folkeavstemning i Tyskland,» sa Helmut Kohl. «Jeg ville ha tapt sju mot tre.»

Planen til de fem presidentene består av tre ledd:

  • Innføring av en bankunion, som i realiteten gjør Den europeiske sentralbanken overordnet de nasjonale statsbankene. Det første skrittet ble tatt 1. januar 2016.
  • Opprettelsen av et reelt europeisk finansmarked. Man skal fjerne det som er igjen av nasjonale særhindringer for den frie flyten av kapital.
  • Opprettelsen av en fiskalunion. Dette betyr at de nasjonale budsjettene ikke lenger vil bli vedtatt av de nasjonale parlamentene, men av EU, mens de nasjonale parlamentene vil bli tatt med på råd. Dette skal fullføres i 2025.

Felles budsjett for eurosonen

Macron og Merkel talte også tidligere i måneden. Da sa Macron at «Frankrike og Tyskland har et ansvar for grunnlegge Europa på nytt.» Politico skriver at de to arbeider med et dokument der man går inn for å opprette et felles budsjett for eurosonen, noe som jo vil være å oppheve den økonomiske suvereniteten til statene i sonen. Macron sa også at «vi som er født etter krigen er ansvarlige for å ta lærdommene inn over oss». Dette er en slags henvisning til at krigen angivelig skal ha oppstått på grunn av «nasjonalismen». Men krigen kom på grunn av de imperialistiske maktenes kamp for hegemoni, den tyske mot den franske og britiske. For angivelig å bøte på dette skal man opprette en europeisk superstat med egen hær som «forsvare Europa mot Russland, Kina og til og med USA,» som Macron sa.

Det de ikke ønsker å ta inn over seg er at deres plan for nyordning av Europa ikke skiller seg dramatisk fra den planen som IG Farben og økonomiminister Walter Funk i det tredje riket la fram i 1940 for en «Neuordnung» av Europa. Da var det også snakk om felles valuta, felles hær og nasjonal underkastelse. Og drivkrafta den gang som nå var kapitalens behov for størst mulig armslag for utbytting av folkene og kamp for å beherske markedene.

Tysklands agenda i ett århundre

Tysk kapital har ønsket et Europas forente stater i store deler av et åhundre. Richard von Coudenhove-Kalergi grunnla Pan-Europa Movement i 1926. John Maynard Keynes støttet også denne ideen. Den tyske keiseren Wilhelm 2. sa i 1940, under påvirkning av de tyske seirene på slagmarka samme år, at «Guds hånd skaper en ny verden og utretter mirakler. … Vi kommer til å bli et Europas forente stater under tysk ledelse.»

Nazi-Tysklands utenriksminister Joachim von Ribbentrop foreslo i 1943 opprettelsen av en «europeisk konføderasjon» med en felles valuta, sentralbank i Berlin og felles politikk for arbeidsliv, økonomi og handel.

Det er særlig behovet til tysk kapital som har vært underliggende økonomisk drivkraft for tankene om Europas forente stater. Hitler og hans naziparti ble nedkjempet, men tysk kapital forble den samme, fullstendig uanfektet av krigen. Som Europas største industrinasjon og største handelsnasjon har Tyskland, les tysk kapital, behov for å fjerne alle grenser og handelshindringer i Europa, og arbeider derfor fortsatt for å realisere sin våte drøm «Europas forente stater».

Europeerne vil ikke ha EU-staten

YouGov har gjennomført en meningsmåling i en rekke europeiske land for å finne ut hvordan europeerne stiller seg til denne tanken.

Kilde: YouGov

Det finnes ikke folkelig støtte for prosjektet til Macron og Merkel i noe europeisk land, heller ikke i Frankrike og Tyskland, og det vet de. Derfor ønsker de så langt som mulig å kjøre denne prosessen utenom de nasjonale valgene og de nasjonale parlamentene og tre ferdige løsninger ned over hodene på uforberedte og uvitende velgere.

Les også:

EU: Parlamentspresidenter trygler om en «føderal union»

Kapitalens langsiktige strev for en europeisk superstat

Forrige artikkelKraftige protester mot økte bensinpriser og arrogante politikere i Frankrike
Neste artikkelDen britiske regjeringa driver et hemmelig medieprogram for å sverte Russland
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).