Gulfstatene snur – vil ha fred med Damaskus

0
Kartet viser medlemmene av Den arabiske liga. Det er ikke akkurat en fredelig familie, siden Gulfstatene med Saudi-Arabia i spissen har ført og fører tre store kriger mot andre medlemmer, nemlig Libya, Syria og Jemen. (Komorene, som faller utenfor kartet, er også medlem.) Shutterstock.

Etter at Saudi-Arabia, De forente arabiske emiratene og andre gulfstater har ført krig mot Syria i mer enn sju år, ser det nå ut som om de har snudd. Det har gått opp for dem at Syria er i ferd med å vinne krigen, og at deres forsøk på å styrte Syrias president Bshar al-Assad har slått feil.

Nylig sa Emiratene at de har tatt opp forhandlinger med regjeringa i Syria for å gjenåpne ambassaden sin i Damaskus. Lokale kilder sier også at det pågår et underhåndsdiplomati mellom Saudi-Arabia og Syria der Emiratene fungerer som bindeledd. Hensikten er å gjenopprette de diplomatiske forbindelsene og åpne veien for at Syria kan ta tilbake sitt sete i Den arabiske liga, som har stått tomt siden krigen startet.

Det ironiske er, skriver Kamal Alam i MiddleEastEye, at Saudi-Arabia, Emiratene, Egypt, Bahrain og Kuwait nå plutselig har funnet ut at det er i deres interesse å styrke Syria for å skape en motvekt mot Tyrkias og Irans innflytelse i Midtøsten.

Mens overskriftene en tid har vært dominert av det bestialske drapet på Jamal Khashoggi, som nå også CIA mener var orkestrert av Saudi-Arabias kronprins MBS, har Damaskus i det stille sørget for å plassere seg mer og mer sentralt i samtalene mellom araberstatene. Emiratenes utenriksminister sier nå at det var en feil å ekskludere Syria fra Den arabiske liga. Det ble i høst lagt merke til under møtet i FNs hovedforsamling at utenriksministrene fra Syria og Bahrain hadde svært vennlige samtaler. Under sitt besøk i USA i vår sa Saudi-Arabias kronprins MBS at Bashar al-Assad ikke kom til å bli styrtet, og at Saudi-Arabia ville forholde seg til det. På toppen av dette kommer at Jordan, som under hele krigen mot Syria har vært base for koalisjonens støtte til de jihadistiske leiesoldatene, nå har snudd og ønsker handel over den felles grensa med Syria. Som Kamal Alam skriver:

«Det er ikke bare det at alle veier fører til Damaskus, men det er også en stilltiende, men strategisk, endring blant de mektigste arabiske statene i retning av å opprette et fungerende samarbeid med Syrias president Bashar al-Assad.»

Opprydning etter en tapt krig

Krigen mot Syria er tapt. Det som gjenstår for angriperne er å snu seg så fort at de ikke mister enda en strategisk posisjon. Det betyr at det veldig fort kan bli enda vanskeligere for USA politisk å opprettholde sin okkupasjon av mer enn en fjerdedel av Syrias territorium.

Forrige artikkelGassledningen fra Russland til Tyrkia er fullført
Neste artikkelSinte og frosne ukrainere protesterer mot manglende oppvarming
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).