Finanskapitalens president i Frankrike, Emmanuel Macron, taper popularitet som nesten ingen annen president før ham. I 2019 skal det være valg til Europa-parlamentet. Meningsmålingene fra instituttet Ifop for november 2018 viser at hans parti La République en Marche et du Modem (LREM) ligger bak Marine Le Pens parti Rassemblement National (RN). LREM får 19 prosent i målingene, mens RN får 21 prosent. Le Pens parti har foretatt en ansiktsløfting etter at hun tapte i presidentvalget mot nettopp Macron. Da het partiet som kjent Front National. Det republikanske partiet Républicains ligger på tredjeplass med 13 prosent, mens Jean-Luc Mélenchons France Insoumise (FI) får 11 prosent i denne målingen. En meningsmåling i oktober 2018 viser at bare 29 prosent av velgerne er fornøyde med Macrons politikk.
Lederen for det republikanske partiet, Christian Jacob, sa i en kommentar til Le Figaro at «Macron har kjørt rett i virkelighetens mur,» og sier at presidenten har en så svak oppslutning bak seg at det savner sidestykke.
Stemningen blant velgere mellom 18 og 24 år er enda mer kritisk for Macron. I den samme målingen får Macrons parti bare 19 prosent blant de unge, markant slått av Le Pens parti med 28 prosent og av Mélenchons FI med 22 prosent.
Macron har ingen egentlig partiorganisasjon bak seg, ja ikke en gang et virkelig parti. En Marche! var et suksessfullt markedsføringsjippo. Det var mye Facebook og sosiale medier og lite folkebevegelse. De gjorde et kupp mot Parti Socialiste og bidro til mer eller mindre å knuse partiet. Men det var finanskapitalens folk som sto bak.
Macron er en tidligere bankmann, som gjorde en lynkarriere i bankhuset Rothschild før han gjorde en tilsvarende lynkarriere i politikken. Han er utdannet ved det franske eliteuniversitetet ENA, École nationale d’administration, som er rugemaskin for franske toppolitikere, toppsjefer og byråkrater. Biografen og journalisten Patrick Marnham i det konservative tidsskriftet The Spectator, skriver at han er som noe som er skapt av «les énarques», altså toppfolk med utdanning fra ENA.
I nettverket rundt dem som skapte Macrons lynkarriere finner man folk som Mathilde Lemoine, strateg i banken HSBC, også hun en del av Groupe Edmond de Rothschild.
Man finner François Villeroy de Galhau, sjefen for Banque de France. Han er euro- og EU-tilhenger på sin hals og hører naturligvis til den absolutte finanseliten i Europa. Man finner Peter Mandelson, som spilte en nøkkelrolle i Tony Blairs New Labour. Det samme med Baron Anthony Giddens, den fremste rådgiveren for Blair.
Marine Le Pen har forsøkt å strigle partiet sitt og kvitte seg med en del av sin mørke fortid, samtidig som hun vil holde på de velgerne FN har hatt. I 2014 fikk partiet 25 prosent oppslutning i Europavalget, så RN ligger altså foreløpig under det nivået.
RN er svært kritisk til ytterligere innvandring til Frankrike. Partiet ønsker å nasjonalisere alle strategiske sektorer i økonomien, som telekom, energi og banker og ønsker en sterkt skattefinansiert velferdsstat. RN ønsker også å avvikle sanksjonene mot Russland.
Den franske staten har forsøkt å diskreditere både Mélenchon og Le Pen i det siste, men det har tydeligvis ikke gått hjem hos velgerne. Valget til Europaparlamentet kan komme til å styrke de partiene som er motstandere av en europeisk føderasjon og dermed svekke det som har vært prosjektet til Macron og Merkel, politikere som begge later til å ha framtida bak seg.
Bli med på å støtte kritisk og uavhengig journalistikk, klikk her.