Jean-Claude Juncker: – Mannen som drepte drømmen om Europa

0
Jean-Claude Juncker har fått støtte på forskjellig vis. Her på NATOs toppmøte i juli 2018. Foto: Shutterstock.

Lederen av EU-kommisjonen, Jean-Claude Juncker, står foran det siste halvåret av sin karriere i den posisjonen. Hans lederperiode har vært pepret med skandaler, som da han under oppstarten av krisa i Hellas sa at «Når det blir vanskelig, må vi juge» eller som når han har opptrådt åpenbart snytfull på offentlige tilstelninger. Men først og fremst har han representert det verste ved EU-kommisjonen; korrupsjon, støtte til de multinasjonale selskapene, forakt for vanlige folks liv, og en maktarroganse som til tider har vært parodisk.

Det italienske tidsskriftet L’Espresso har en stor artikkel om Jucker av av Paolo Biondani og Leo Sisti der de kaller ham «Mannen som drepte drømmen om Europa».

Artikkelen er tydeligvis skrevet med den etablerte EU-positivismen i bunnen, som man tradisjonelt har stått for i de italienske mediene. Så det er også sin egen drøm om Europa forfatterne sørger over.

De minner om at Jean-Claude Juncker under sin tid som statsminister i Luxemburg gjorde landet til Europas fremste skatteparadis. De viser til den store avsløringa av skattesvindelen via Luxemburg som ble avslørt av International Consortium of Investigative Journalists (Icij) i 2014, bare fire dager etter at Juncker hadde inntatt presidentkontoret i Brussel. LuxLeaks omfattet 28.000 hemmelige dokumenter fra arkivene til revisjonsbyrået PriceWaterhouseCoopers. De viser at Luxemburg hadde inngått avtaler med store internasjonale selskaper som Amazon, Deutsche Bank, Ikea og PepsiCola om å bare betale én prosent i skatt hvis de etablerte hovedkvarter i landet.

I Junckers periode som statsminister trakk Luxemburg til seg på denne måten utenlandske investeringer i størrelsesorden 220 milliarder dollar. Fra de nåværende italienske regjeringspartiene heter det at «Juncker er direkte ansvarlig for svindel som har spart de multinasjonale selskapene for milliarder i skatteunndragelser.»

Junckers regime i Brussel har gjort det svært vanskelig for EU-parlamentarikerne å drive kontroll med de økonomiske transaksjonene. De må undertegne et taushetsløfte og kan bare besøke et spesielt leserom der de ikke får lov til å ha med seg PC eller gjøre kopier.

Philippe Lamberts fra de grønne kaller det hele «en hån mot demokratiet og en stor svindel». Det har ikke hjulpet. Juncker har sluppet unna, og vil antakelig aldri bli stilt til ansvar, men han har skjemmet ut EU og embetet sitt slik at enhver som er kritisk til EU-systemet har fått sekken full av argumenter.

Når det skjæres ned på pensjoner og lønninger og offentlige velferdsordninger samtidig som de multinasjonale selskapene håver inn med kommisjonspresidentens velsignelse, burde det jo ikke være noen overraskelse at EU-skepsisen vokser. Men statistisk sett har svindelregimet gjort Luxemburg til verdens rikeste land med et brutto nasjonalprodukt på 120.000 dollar per innbygger. Og det har bidratt til at milliardærene er blitt enda rikere. Juncker er blitt symbolet på et system som blir mer og mer forhatt og de italienske artikkelforfatterne anklager ham til å skape flere EU-skeptikere enn noen annen.

 

Bli med på å støtte kritisk og uavhengig journalistikk, klikk her.

Forrige artikkelFrankrike: Marine Le Pen forbi Macron foran Europavalget
Neste artikkelHvor ble det av «Russiagate»?
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).