oss 100 kroner!
Lederen av EU-kommisjonen, Jean-Claude Juncker, står foran det siste halvåret av sin karriere i den posisjonen. Hans lederperiode har vært pepret med skandaler, som da han under oppstarten av krisa i Hellas sa at «Når det blir vanskelig, må vi juge» eller som når han har opptrådt åpenbart snytfull på offentlige tilstelninger. Men først og fremst har han representert det verste ved EU-kommisjonen; korrupsjon, støtte til de multinasjonale selskapene, forakt for vanlige folks liv, og en maktarroganse som til tider har vært parodisk.
Det italienske tidsskriftet L’Espresso har en stor artikkel om Jucker av av Paolo Biondani og Leo Sisti der de kaller ham «Mannen som drepte drømmen om Europa».
Artikkelen er tydeligvis skrevet med den etablerte EU-positivismen i bunnen, som man tradisjonelt har stått for i de italienske mediene. Så det er også sin egen drøm om Europa forfatterne sørger over.
De minner om at Jean-Claude Juncker under sin tid som statsminister i Luxemburg gjorde landet til Europas fremste skatteparadis. De viser til den store avsløringa av skattesvindelen via Luxemburg som ble avslørt av International Consortium of Investigative Journalists (Icij) i 2014, bare fire dager etter at Juncker hadde inntatt presidentkontoret i Brussel. LuxLeaks omfattet 28.000 hemmelige dokumenter fra arkivene til revisjonsbyrået PriceWaterhouseCoopers. De viser at Luxemburg hadde inngått avtaler med store internasjonale selskaper som Amazon, Deutsche Bank, Ikea og PepsiCola om å bare betale én prosent i skatt hvis de etablerte hovedkvarter i landet.
I Junckers periode som statsminister trakk Luxemburg til seg på denne måten utenlandske investeringer i størrelsesorden 220 milliarder dollar. Fra de nåværende italienske regjeringspartiene heter det at «Juncker er direkte ansvarlig for svindel som har spart de multinasjonale selskapene for milliarder i skatteunndragelser.»
Junckers regime i Brussel har gjort det svært vanskelig for EU-parlamentarikerne å drive kontroll med de økonomiske transaksjonene. De må undertegne et taushetsløfte og kan bare besøke et spesielt leserom der de ikke får lov til å ha med seg PC eller gjøre kopier.
Philippe Lamberts fra de grønne kaller det hele «en hån mot demokratiet og en stor svindel». Det har ikke hjulpet. Juncker har sluppet unna, og vil antakelig aldri bli stilt til ansvar, men han har skjemmet ut EU og embetet sitt slik at enhver som er kritisk til EU-systemet har fått sekken full av argumenter.
Når det skjæres ned på pensjoner og lønninger og offentlige velferdsordninger samtidig som de multinasjonale selskapene håver inn med kommisjonspresidentens velsignelse, burde det jo ikke være noen overraskelse at EU-skepsisen vokser. Men statistisk sett har svindelregimet gjort Luxemburg til verdens rikeste land med et brutto nasjonalprodukt på 120.000 dollar per innbygger. Og det har bidratt til at milliardærene er blitt enda rikere. Juncker er blitt symbolet på et system som blir mer og mer forhatt og de italienske artikkelforfatterne anklager ham til å skape flere EU-skeptikere enn noen annen.
Bli med på å støtte kritisk og uavhengig journalistikk, klikk her.
