USA vil hindre Syria i å få tilbake oljefeltene

0
Kartet viser beliggenheten av Omar-oljefeltet og byen al-Hasakah. Hele området nordøst for Eurfrat kontrolleres av USA med støtte fra den kurdiske SDF-styrken.

USA har okkupert den nordøstlige delen av Syria der mesteparten av landets oljefelter befinner seg. Brigadegeneral Leah Lauderback, som inntil nylig var etterretningssjef for Operation Inherent Resolve, forklarer hvorfor det er viktig for USA å hindre Syria i å ta tilbake kontrollen over sine egne energiressurser. De kan nemlig brukes til å finansiere gjenoppbygging. Hun sa at Russland tydeligvis prøver å sikre at oljefeltene kan finansiere gjenoppbygging og stabilisering av Syria:

Økonomisk ønsker de å ta oljefeltene, de ønsker anbud og kontrakter for å utvikle Syrias infrastruktur med sikte på å stabilisere landet på lang sikt.

Det USA-baserte nettstedet al-Monitor sammmenfatter de amerikanske militæres syn på situasjonen i Syria og mener at det er en stormaktskonflikt mellom Russland og USA som preger situasjonen.

Russland: USA prøver å skape en kvasistat i Nordøst-Syria

I et intervju med RT France sa Russlands utenriksminister Sergeij Lavrov:

«Det er store områder øst for Eufrat der det skjer helt uakseptable ting. USA prøver å skape en kvasistat der ved hjelp av sine allierte, i første rekke kurderne.» Lavrov sa at USA hjelper til med å skape administrative prganer i de områdene de kontrollerer, de gir bistand og oppmuntrer flyktninger til å komme tilbake dit. Dette står i skarp kontrast til hvordan de behandler de områdene som kontrolleres av Damaskus, sa Lavrov. Han menet at USA gjør dette for å sikre seg et langvarig fotfeste.

De oljefeltene som general Lauderback snakket om finnes nettopp øst for Eufrat, og det er dem USA vil hindre Syria i å få kontroll over.

Olje- og gassfeltene rundt Deir Ezzor og lenger øst og nord er strategisk viktige for Syria.

Stjeler Syrias olje

The Defense Post i USA stiller spørsmålet: «Hvorfor vil ikke forsvarsminister Mattis si at USA kontrollerer Syrias oljefelter?»

Nettavisa går tilbake til et viktig slag 7. februar 2018 ved Deir Ezzor der USAs flyvåpen angrep og drepte hundrevis av syriskvennlige soldater og angivelig også russiske leiesoldater. «Angrepet var en demonstrasjon av USAs hvilke til å forsvare dette strategiske området med makt dersom det er nødvendig. Og i så fall fikk Syria og Russland svar: I de følgende ukene sørget USAs spesialstyrker, SDF og deres arabiske allierte for å utvide og forsterke sine posisjoner i området. … Men forsvarsminister Mattis har fortsatt igjen å forklare hvorfor alt dette hendte.»

“Han nevnte ikke at området er et viktig felt for naturgass eller meldinger om sporadiske trefninger som har skjedd sporadisk etter dette.»

PR-sjefen for USAs operasjoner i Syria, oberst Thomas Veale sier til The Denfense Post skriver i en epost til nettavisa at han antok at proregimestyrker hadde prøvd å ta områder som «SDF hadde frigjort fra IS», deriblant oljefeltene som hadde vært en betydelig inntektskilde for terroristene.

Det er også interessant at The Defense Post stadig omtaler feltene som «Conocos felt».

Nettavisa spør: Så hvorfor er forsvarsminister Mattis og andre Pentagon-talspersoner så uvillige til å slå fast det åpenbare: at SDF og deres amerikanske allierte forsvarer strategiske riskeoljefelter?

The Defense Post siterer en ikke navngitt amerikansk infanteriløytnant som sier at etter hans erfaring var USAs kamp for å ta kontroll over oljefeltene var grundig forberedt og planlagt. Og nettavisa oppsummerer: «Forsvarsdepartementet kan simpelthen anse det som dårlig PR å innrømme vedvarende kontroll over et fremmed lands oljefelter mot ønskene til dette landets egen regjering.»

Og det er nok puddelens kjerne. Hvis USA innrømmer at de er okkupant og at de har tatt ulovlig kontroll over Syrias strategiske ressurser, så vil de innrømme å ha krysset diverse røde linjer i internasjonal rett.

Forrige artikkelUrix i dur og moll
Neste artikkelIran — Västimperialismens nästa måltavla
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).