oss 100 kroner!
Av Eva Thomassen.
Da var temaet Syria igjen.
Det første vi blir presentert for er en rask bildesekvens fra Damaskus, Aleppo og Idlib. Tonen er satt. Er det sant det som vises på bildene? Ja og nei. Damaskus har aldri blitt angrepet og ligger ikke i ruiner. Øst-Aleppo lå i ruiner takket være en 4 år lang okkupasjon av Al-Nusra og Al-Zinki. Aleppo er nå tilbake til den levende byen den var før krigen.
NRKs Midtøstenkorrespondent, Kristin Solberg, har fått visum til Syria blir vi fortalt og står i mørket i en mørk bakgate av Damaskus og forteller oss at «tilliten til regimet er skjør etter syv år med krig og folk er redde for hva som venter dem om de vender hjem.»
Hun snakker om ruinene og hvordan folk bygger opp husene sine igjen i Ghouta…«stein for stein».
Hvorfor dro ikke NRK til Ghouta utenfor Damaskus for å vise oss at livet er tilbake i Douma og andre områder i Øst-Ghouta etter områdene ble befridd tidligere i år? Var det fordi historien ville blitt en annen? Ja. Øst-Ghouta ble befridd fra et 4 år langt mareritt hvor Jaish al-islam, Al Nusra og andre terrorgrupper hadde okkupert områdene og sendt raketter mot Damaskus som forårsaket at over 16 000 mennesker mistet livet og over 30 000 skadde for livet. Disse terroristene befinner seg i Idlib nå.
Det Kristin Solberg kunne sagt var at nå står jeg trygt i Damaskus, folk er ute på nattklubber og restauranter. Så kunne hun tatt med fotografen på by´n og latt oss se Damaskus by night.
Eller tatt opptak på dagtid og vist oss det yrende gatelivet, barn på veg til skolen, presten på veg til kirken, folk på veg til jobb, og folk på de utrolige mange flotte restaurantene i hele Damaskus. Hun kunne tatt oss med på vegetarrestauranten Aura by Dina. Der var jeg i april i år og den anbefales!
Nei, Solberg ville ha det mollstemt. Hun tok oss med på bondelandet i områdene i utkanten av Idlib-provinsen og snakket med en sauebonde.
Hvorfor dro ikke Solberg inn i Idlib provinsen? Vi blir fortalt at hun blir fulgt av hæren og myndighetene når hun reiser rundt. Underforstått. Hun blir overvåket. Hun får ikke reise hvor hun vil eller snakke med hvem hun vil. «Regimet» kontrollerer henne. Myndighetene ville aldri ha nektet Solberg å reise inn i Idlib, men da på egen ansvar. De fem gangene jeg har vært i Syria siden 2015 har også den syriske hæren, noen steder russisk militærpoliti, soldater med våpen i bussen, soldater fotfulgt meg rundt i visse områder, kjørt rundt med militæreskorte. Følte jeg meg overvåket? Jeg følte jeg ble passet på. Ingen utlendinger som har reist til Syria og fått beskyttelse av syriske militære er drept eller kidnappet. Det synes jeg er viktig. Bortsett fra å fortelle sannheten når man kommer hjem, da.
En av sjåførene som kjørte meg fra Damaskus til Latakia fortalte at han hadde kjørt Kristin Solberg til Aleppo. Jeg spurte hva hun var opptatt av…
Det var mer interessant hva han fortalte om seg selv og nettopp Øst-Ghouta. Vi fikk jo gjennom NRK vite at det hadde funnet sted et kjemisk angrep i Douma hvor «regimet» hadde drept en rekke sivile. USA og Vesten hevnet dette så klart. Det var jo derfor «angrepet» ble laget. Sjåføren sa nærmest leende at han hadde vært i Douma samme dag dette «angrepet» skulle ha funnet sted, men merket ingenting, så ingenting…
Alle vet det er krig i Syria og den har var i over syv år. Alle vet at millioner har flyktet. Alle vet at Norge er en av nasjonene som jobber hardt for å få styrtet «Assad-regimet». Norge jobber så hardt at de har sendt spesialsoldater på oppdrag inne i Syria. Et oppdrag på vegne av USA. 60 norske spesialsoldater skulle trene syriske «opprørere». Det Kristin Solberg kunne ha gjort var å reise til den amerikanske militærbasen i Al-Tanf der disse norske soldatene oppholder eller oppholdt seg. Hun kunne spurt om hvordan det stod til med de norsktrente «opprørerne». Hvorfor de angriper den syriske hæren i stedet for IS. Men, det ville jo blitt en ekte historie, men hvem er opptatt av sannheten?
URIX hadde flere godbiter av Syria-eksperter med i programmet. Den kjente norske forfatteren Bendik Sørvig som skrev boka «Den tapte revolusjonen» dukket opp fra Libanon som ansatt i NORWAC. Sørvig er en kjent norsk forkjemper for «revolusjonen» i Syria. Han er så kjent at han måtte endre tittelen på boka da Øst-Aleppo «falt» i desember 2016. Eller ble befridd. Vi vet alle at Sørvig mener at «opposisjonen» i Syria er en ekte «revolusjonær kraft som ville erobre syrernes hjerter med demokrati og menneskerettigheter». Sånn gikk det ikke for Sørvig og tittelen på boka måtte endres. Shit happens.
Men, i egenskap av ansatt i NORWAC skjønner vi Sørvig har gode muligheter til å omgås «opposisjonen» av syrere flyktet til Libanon. Sørvig forteller oss at de fleste han kjenner av syrere kommer fra «opposisjonsområder» og har «grunn til å frykte sikkerhetsapparatet» «At man skal bli arrestert eller få besøk på døra» om man vender hjem.
Det URIX kunne ha spurt Sørvig om er hvorfor NORWAC kun opererer i «opposisjonsområder»- eller heller områder kontrollert av terrorgrupper. Nå er NORWAC i Idlib og gir bistand til 130 000 terrorister. NORWAC oppholder seg ulovlig i Syria og får statlige penger for å gi bistand til norsk utenrikspolitikk og den burde være kjent i Syria.
Men, så dukker det opp en ekspert i studio fra NOREF. Siri Skåre. NOREF hva er det? Det ble vi ikke fortalt, men på nettet finner man at «Noref er en uavhengig stiftelse som ble opprettet i 2008, og som har som sin hovedoppgave å støtte opp om norsk og internasjonal fredsinnsats, gjennom egne prosjekter og støtte til andre aktører».
Den er ikke mer uavhengig enn at den er regjeringsnedsatt med mange millioner skattekroner på bok og med over 20 ansatte. NOREF driver med en type bakromsdiplomati i Genève under forhandlingene om krigen mot Syria. Altså Norge bruker millioner kroner på at representanter fra det syriske «sivilsamfunnet» skal bli hørt og få kommet til orde. Vi leser at disse møtene har funnet sted fra 2016 og fortsetter.
«Sivilsamfunnet»
«Sivilsamfunnet» i Syria hvem er det? Vi vet at White Helmets blir kalt en sivilsamfunnsgruppe. At Norsk Folkehjelp driver med skolering av sivilsamfunnsgrupper i Idlib. Uklart mandat, men ikke mer uklart enn at «sivilsamfunnet» er en del av «revolusjonen» og som det står i reklamen om Norsk Folkehjelps arbeid i Syria, skal bli hørt.
Altså, Norge er ikke bare fornøyd med å støtte drepende sanksjoner, gi milliarder av kroner i bistand til områder kontrollert av terrorgrupper, men spytter i mange millioner for at noen fra Norge skal sitte i små rom i Genève og snakke med representanter fra det syriske «sivilsamfunnet». Hva snakker de om? «Den tapte revolusjonen»?
Men, hva forteller Skåre oss om Syria? Hun sier som vi vet at verken den norske regjeringen eller andre vestlige land eller EU vil gi bistand til gjenoppbygging av Syria før president Assad er styrtet. Eller, mer diplomatisk: «Ikke før man har en troverdig politisk prosess på gang».
Urix og terroristene i Idlib
Siri Skåre får spørsmål om Idlib og sier at alt er uavklart og det er det jo.
Men, det mest interessante ved hele URIX er når hun får spørsmål om alle «fremmedkrigerne» i Idlib. Det er mellom 30 000- til 50 000 utenlandske terrorister i Idlib. «Hva med alle fremmedkrigerne» spør programleder. De er det jo ingenting man kan forhandle om?…Skåre svarer at problemet er vanskelig fordi fremmedkrigerne skal jo ikke integreres i Syria…Videre sier hun at spørsmålet er om landene de kommer fra er interessert i å få dem tilbake…Hva er alternativet spør programleder. Skåre sier man kan se for seg «kamper som vil skje i Idlib». «Men, med så mange sivile kan dette bli en humanitær katastrofe».
Med andre ord vil vi overlate til syriske soldater å drepe «fremmedkrigerne» i Idlib?
Synes vi syriske myndigheter skal «gjøre oss den tjenesten»?…
Det litt pussige, som vel ikke er så pussig, er at ikke en eneste gang under programmet ble ordet terrorist brukt. Selv ikke om «fremmedkrigerne» som hjemlandene ikke vil skal komme tilbake, men som de over 80 landene det gjelder må ta imot. De er statsborgere av Norge og andre land og har rett på å få hjelp fra hjemlandet. «Fremmedkrigere» Norge har gitt over 3 milliarder kroner i bistand til og som Solberg lovet under en giverlandskonferanse i London i 2016 skulle få 10 milliarder kroner til de neste fire årene.
Det er nå Vesten møter seg sjøl i døra. Denne proxyhæren bestående av terrorister fra 100 land er strandet i Idlib og kommer ikke av flekken. Det gjør heller ikke landene som har støttet disse terroristene, med mindre de samarbeider med syriske myndigheter. Slik jeg ser det er det den eneste løsningen på denne skitne krigen at de diplomatiske forbindelsene med Syria gjenopptas. Jeg tror vi kan starte nedtellingen til den norske ambassaden åpner igjen i Damaskus. Men, ikke før USA bestemmer at den skal åpnes igjen.
Faktum er at krigen mot Syria løses ikke ved å ha samtaler med «sivilsamfunnet» på bakrommet i Genève. Faktum er hvordan få landene som har invadert Syria å erkjenne de har tapt krigen.
