oss 100 kroner!
Av Halvor Fjermeros.
Frykten for å forlate EU resulterer i skrekkscenarier om «Armageddon» for britene. Labour er i dag et middelklasseparti der få bryr seg om arbeiderklassens kår, sier leder i brannvesenfagforening og Labour-medlem Lucy Masoud.
Bildet: Feminist og fagforeningsaktivist Lucy Masoud har irsk-libyisk opphav. Hun arbeider som «brannmann» i London og sitter i styret for deres 4.500 medlemmer store fagforening. (Foto: Halvor Fjermeros)
-I min generasjon har det ikke skjedd før at arbeiderklassen har stått opp og sagt så tydelig fra som i brexit-avstemninga. Det er første gang arbeidere har protestert hørbart mot den kapitalistiske dominansen i dagens samfunn, sier den 40 år gamle «brannmannen» Lucy Masoud, gjest ved Labours landsmøte i Liverpool forrige uke. Hun har fulgt debatten om brexit i partiet sitt siden folkeavstemninga for to år siden. Fagforeninga hennes, The Firefighters Union, har inntatt en pro-EU-holdning nasjonalt, men London-avdelinga hvor Lucy sitter i styret, var for brexit i 2016,
«The faux left» – identitet foran klasse
-Siden det ble flertall for brexit har vi sett en sammenhengende kampanje for å prøve å omgjøre resultatet ved å arbeide for en ny folkeavstemning. Vi har sett den samme nedvurdering av arbeiderklassen som den gang kampen sto om stemmeretten ved begynnelsen av forrige århundre. Arbeidere kunne ikke stemme fordi de var så og så uinformerte og dumme. Labour skulle jo være arbeiderpartiet. Men i stedet opplever vi at majoriteten av de som stemte for brexit, blir anklaget for å være villedet av falsk propaganda, å være undermåls og til og med rasister.
-De som hevder dette er stort sett middelklassefolk som ikke forstå hva sosialisme er, og heller ikke hva virkelig feminisme handler om. De er venstre i sosialpolitiske saker og på homorettigheter. Det er identitetspolitikk, ikke klasse som dominerer deres tankegang, sier Lucy Masoud som sjøl er lesbisk og feministisk aktivist.
-Du kan ikke hevde at alle hvite menn er i en bedre posisjon i samfunnet bare fordi de er hvite og menn. De som hevder det går en glipp av klassedimensjonen. Dette er «champagne-sosialisme» eller «the faux left», sier Masoud. «Faux left» kan oversettes med falsk venstre eller liksomvenstre. Hun mener deler av den anti-rasistiske bevegelsen også lider av klasseblindhet.
-Tramper på arbeiderne for å bli kvitt brexit
-Det er ingen tvil om at Corbyn og nestleder John McDonnell ønsker en brexit. Men resten
av ledelsen er så opptatt av å få snudd brexit-avstemninga for to år siden til et nytt ja til EU at de tramper på arbeiderklassen for å nå sitt mål. De framstiller det som en katastrofe og Armageddon om vi melder oss ut av EU, at det vil bli krig igjen i Nord-Irland og at vi kommer til å synke ned i elendighet om vi iverksetter paragraf 50 i mars neste år. De har visst glemt at vi overlevde bomberegnet fra nazi-Tyskland i 1941.
-I dag er Labour et middelklasseparti, særlig i London. Hvis ledelsen følger denne pro-EU strømninga i partiet, vil de miste en generasjon av arbeiderklassemedlemmer og -stemmer. Og det gjelder ikke bare i Nord-England, men også i London. 75 prosent av de som stemte for brexit er ikke rasister, men de vil mest sannsynlig gå til UKIP. De som stemte UKIP i 2015 kom tilbake til Labour i fjor. Men de er bare på lån, hevder Masoud.
De som kjenner det britiske valgsystemet vet at det slår ekstremt urettferdig ut for småpartiene. UKIP, partiet som ble ledet av «brexit-generalen» Nigel Farage, fikk hele 12,6 %, nesten fire millioner stemmer, men kun en representant i Underhuset).
-Hvis Labour aktivt går inn for å utløse en ny folkeavstemning om brexit, vil jeg slutte å stemme på partiet. Vedtaket som ble fattet på landsmøtet åpner for den muligheten, men det vil fortsatt stå en kamp om fortolkningen og om hvordan spørsmålet i en ny avstemning skal formuleres.
-Og hvis du forlater Labour, melder du deg inn i Sosialist Workers Party, hyperaktivistene på ytre venstre?
-Jeg misunner SWP deres evne til å organisere. Det har Labour nesten glemt. Men de er ikke mitt alternativ.
40 år på EU-reform er nok
-Du kan ikke være sosialist og for EU. Kanskje noen tenkte det med et visst håp for en generasjon siden. Men nå har vi hatt 40 på oss for å reformere EU. Hadde vi forblitt i EU ville vi fått nei, nei, nei hver gang vi hadde kommet med forslag til å endre systemet. Det er en stor illusjon å tro på «et sosialt Europa» med de rammebetingelser som et stadig mektigere byråkrati i Brussel setter. EU er et kapitalistisk monster.
-Men du og din fagforening er i mindretall med dette synet på EU i britisk fagbevegelse.
-Ja. Det vanligste argumentet å høre er at britene kan takke EU for at det ikke er verre stelt med manglende faglige rettigheter. Det er et hardt press fra forbundsledere overfor vanlige fagorganiserte, også i mitt forbund, om at vi ikke må forlate EU.
-Det som avgjør hva slags sosiale standarder og arbeidsliv vi skal ha her er styrken til britisk fagbevegelse og evnen til å stå sammen i å bekjempe den konservative regjeringas rasering av fattige folks levestandard, sier Masoud. Hun var ikke vakt da brannen i Grenfell Tower brøyt ut sommeren for to år siden. Men hun kjenner bakgrunnen for katastrofen som kostet 72 liv svært godt, og også den faren brannen utsatte hennes kolleger for. Mange har anklaget Tory-regjeringa og dens dereguleringspolitikk for at brannen kunne bli en slik katastrofe, bl.a. fordi høyhuset hadde et brennbart kledningsmateriale som for lengst skulle vært skiftet ut.
Med libyiske aner, mot Libya-krigen
-Jeg kan ikke la være å spørre hva Masoud, halvt irsk og halvt libyisk, mener om Natos bombekrig mot Libya i 2011.
-Jeg mente den gang og mener fortsatt at det var et forsøk fra Vesten på å invadere landet for å få kontroll over oljeressursene, sier hun. Og legger til at hennes slekt kommer fra det østre Libya, noen timers kjøring fra Benghazi der opprøret som Vesten støttet mot Gaddafi startet.
-Bombekrigen mot Libya var en brutal voldshandling, «an outrage», sier Lucy Masoud før hun må løpe avsted for å delta i en debatt om feministisk aktivisme på Labours landsmøte i den digre kongresshallen ved Merceys elvebredd.
Denne artikkelen ble først publisert på bloggen til Halvor Fjermeros.
