Ny utrenskning av dissidentmedia på Facebook og Twitter

0
Den spanske inkvisisjonen gjorde sitt ytterste for å etablere et meningstyranni gjennom blant annet tortur og bokbål.Her brennes forbudte bøker. Maleri av Pedro Berruguete: St. Dominic og Albigenserne. Utsnitt.

Av Caitlin Johnstone.

Facebook har rensket ut flere politisk dissident-medier i dag (12. oktober 2018), denne gangen under påskudd av å beskytte brukerne mot «ikke-autentisk aktivitet». I en uttalelse sammen med Facebook-sjefen for internett-sikkerhet, Nathaniel Gleicher (som for øvrig har vært leder for Det hvite hus’ nasjonale sikkerhetsråd for internett-sikkerhet), forklarer sosiale media-giganten at de har fjernet «559 sider og 251 kontoer som gjennomgående har brutt våre regler mot spam og koordinert ikke-autentisk aktivitet.»


Oversatt til norsk av Anne Merethe Erstad.


Ifølge Facebook består denne «ikke-autentisk aktiviteten» av å bruke «sensasjonelt politisk innhold – uavhengig av politisk vinkling – for å bygge opp et publikum og øke trafikken til nettsidene deres». Hvilket betyr det samme som som å si at de skriver om kontroversielle spørsmål, og legger ut disse artiklene «i dusinvis av Facebook-grupper, ofte hundrevis i løpet av en kort periode, for å mønstre trafikk til sine nettsteder.»

Med andre ord: sidene ble fjernet fordi de publiserer kontroversielt politisk innhold og forsøker å få folk til å lese det. Ikke for å skrive «falske nyheter», men for å gjøre hva de kan for at personer som muligens ønsker å lese dem, skal få tilgang til nyhetsartikler fra legitime, uavhengige medier. Praksisen med å dele ditt materiale rundt i Facebook-grupper er vanlig for de fleste skapere av uavhengige medier: jeg gjorde det selv i slutten av 2016 og begynnelsen av 2017, og stort sett alle mine kolleger i uavhengige medier gjorde det samme på denne tida.

«For de av dere som leser det jeg skriver: dere vet at jeg ikke har brutt noen regler,» skriver Terresa Monroe-Hamilton, som fikk slettet både sin personlige profil og Facebook-siden for sin politiske blogg, NoisyRoom.net. «Faktum er at mesteparten av det jeg skriver sender jeg ikke ut. Jeg deler store nyheter og noen memer. Det var nok til å få meg blokkert og sidene er ganske enkelt forsvunnet.»

«Facebook fjernet siden min med nesten 70.000 følgere, de karakteriserte som «søppel» en side jeg har brukt fire år på å bygge opp, og brukt for å dele artiklene jeg skrev og videoer fra reportasjene mine, tvitret RT Americas Rachel Blevins. «Dette er så utrolig galt og det berører flere hundre liknende sider.»

«Og vips er mer enn fem års hardt arbeid med å fremme ideer om fred og frihet slettet», skrev en Facebook-bruker som heter John Liberty, som mistet flere sider om politiets ansvarlighet, legalisering av cannabis og libertarianisme.

To av de mest profilerte sidene som ble stengt, har sannsynligvis på ett eller annet tidspunkt vært besøkt av alle politiske dissidenter som bruker Facebook: Free Thought Project, som hadde 3,1 millioner følgere, og Anti-Media, som hadde 2,1 millioner. Jeg har tidligere funnet nyttig informasjon på begge sidene, og til tross for at jeg er uenig med dem ideologisk på noen områder, har jeg opplevd begge som atskillig mer legitime enn noe du vil finne på Google News.

Som om ikke dette var uhyggelig nok, virker det som om noen av sidene Facebook har renset ut er blitt sensurert av Twitter også. Noe som bringer tankene hen på kneblingen av Alex Jones på flere plattformer i august. Tidligere nevnte Anti-Media har nå blitt suspendert fra Twitter, bare timer etter at de ble fjernet fra Facebook.  Redaktøren i Anti-Media, Carey Wedler, og en uavhengig aktivist som heter Patti Beers, med 30.000 følgere på Twitter, har også blitt fjernet nå nettopp.

Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen: i et korporasjon-system, der det ikke er noe klart skille mellom korporasjonenes makt og regjeringens makt, er korporasjonenes sensur det samme som regjeringens sensur. Du kan ikke ha et system der korporasjonene driver lobbyvirksomhet og finansierer valgkamper, der massive Silicon Vally-selskaper knytter tette bånd til hemmelige regjeringsbyråer for å overstråle sine konkurrenter – og deretter hevde at det handler om private selskapers rett til å håndheve sine egne regler på sin egen, private eiendom. Dette er nettopp måten totalitær regjeringssensur framstår i et korporasjons-oligarki.

Ønsker du at noen få plutokrater i Silicon Valley skal bestemme hvilke politiske uttalelser som utgjør «ikke-autentisk aktivitet» – på dine vegne? Ønsker du en verden der massene blir jagd inn i svære, regjeringsallierte sosiale media-binger – som deretter, med jevne mellomrom,  blir hentet inn av Senatet i USA for å sverge mer jernhånd-sensur av problematiske, politiske uttalelser? Ønsker du en verden der sosiale media-selskaper er tvunget til å alliere seg med eksisterende maktstrukturer for å få lov til å vokse? Ønsker du en verden der arenaer for politisk debatt i stadig større grad blir sterilisert i favør av den herskende klasses agenda? Hvis ikke, er tiden kommet for å handle.

Uavhengig av hvor du befinner deg i det politiske landskapet: hvis du er motstander av tingenes tilstand, er motstand mot internett-sensur nå et spørsmål om selvforsvar. Hvis dette ikke ble klart for deg da de utestengte Alex Jones, burde det være fordømt klart for deg nå. Hvis du ønsker å endre det eksisterende systemet på hvilken som helst måte som fjerner makt fra de nåværende makthaverne, er din stemme den neste på huggestabben. De stenger alle dører så raskt de bare kan, for å holde oss fanget i dette orwellske oligarkiet – til de får oss alle drept i krig eller økokatastrofe. Hvis de stenger offentlighetens mulighet til å dele informasjon fra dissidenter, har de lukket den siste døra. Ikke la dem gjøre det.

OPPDATERING: Free Thought Project er nå, i likhet med Anti-Media, fjernet fra Twitter så vel som Facebook. Det virker absolutt å foregå en form for koordinering eller overlapping mellom sensorene på Twitter og Facebook.

 

 

Denne artikkelen ble først publisert på bloggen til Caitlin Johnstone.

 

 

 

Forrige artikkelTretten sørgelige lærdommer fra Libyakrigen
Neste artikkelKrigshissing
Caitlin Johnstone er en australsk journalist og blogger. Hun skriver på sine nettsider at artikelene hun signerer stort sett er blitt til i dialog og samarbeid med ektemannen Tom Foley. "Det virker ganske åpenbart for meg at arten vår er på vei mot katastrofe hvis vår oppførsel i stor skala forblir diktert av systemer der mennesker og nasjoner konkurrerer med hverandre om makt og profitt i stedet for å samarbeide med hverandre til beste for alle. Jakten på profitt for sin egen skyld dreper biosfæren vår og agendaen for unipolar dominans driver oss stadig nærmere atomkrig, så jeg finner det ingen overdrivelse å si at selve vår overlevelse avhenger av å forlate kapitalismen og imperialismen til fordel for samarbeidsbaserte samfunnsmodeller."