Krigshissing

0

Av Frode Bygdnes.

NATO er overlegen Russland. Russland sitt forsvarsbudsjett utgjør bare 8 % av NATO sitt. NATO har også 4 ganger så mange soldater som Russland. NATO er den store krigsmakta, de har 55 % av verdens samlede forsvarsutgifter og utøver nå stor militær aktivitet fra Arktis til Svartehavet. I oktober skal NATO øve i Russlands naboland, Norge.

Okkupert?

Ikke siden 2. verdenskrig har det vært flere utenlandske soldater på norsk jord. Øvelsen «Trident Juncture» med sine 50 tusen soldater kan minne om en okkupasjon. Våre egne soldater utgjør bare 10 %. Nå er det 3 ganger så mange amerikanske soldater som norske soldater i landet. Med en slik øvelse har Norge ingen kontroll med hverken øvelsen, sikkerheten rundt den eller militært materiell. Det er disse som har kontroll over våre militære forhåndslagre og det materiell de har med seg. Vi er i realiteten under utenlandsk militær kontroll nå.

Vår basepolitikk og vår atomvåpenpolitikk blir nå dramatisk endret. Norske myndigheter våger ikke å forsvare våre interesser som ingen atomvåpen på norsk territorium. Også prinsippet om ingen permanente utenlandske styrker i landet, blir nå forlatt. En fast militær base på Værnes er nå etablert. At soldatene reiser heim på perm eller rullerer, er ikke noe avvik fra de basene USA har rundt om i verden.

Krigshissing

I beste fall kan en se på øvelsen som at Norge har lånt ut landet til USA og NATO. Men hvis formålet er å skremme Russland, så er ikke vi tjent med det. Øvelsen trygger ikke freden. Tvert om så må en se på øvelsen som krigshissing. Vi har all grunn til å frykte defensive mottiltak fra vår nabo i øst. Russland har ei historie der de var aleine i å sloss mot Hitler da de ble angrepet. Deres strategi har vært å bygge buffer, og de har erfaring i at de bare kan stole på seg sjøl.

Militær aktivitet foregår ikke bare mellom Trøndelag og Hedmark/Oppland. Nå får amerikanske tropper øve med skarpt i indre Troms mens skytefeltet er ledig fordi våre egne soldater er i Trøndelag. Denne nordlige øvelsen fra 17. oktober til 6. november kommer i tillegg til «Trident Juncture» og kalles derfor «Northern Screen». Og den foregår mye nærmere vår nabo i øst.

Dialog

Norge er i ferd med å ødelegge den kontakt som er bygd opp i nord. Vi har tross NATO-medlemskap klart å samarbeide med vår nabo i øst uten de store konfliktene. Vi er blitt enige om en grense i Barentshavet, vi har forvaltet felles ressurser til beste for begge land. Kvotefordelinga har ikke medført større strid enn hva vi har sett mellom våre egne fiskere. Fiskebestandene i Barentshavet kan stå som eksempel på en vellykket felles forvaltning som begge land burde kunne bygge videre på for fredelig sameksistens i et hittil fredelig hjørne i verden. I stedet er det denne omforente enigheten som nå settes på spill. Ikke blir det noe bedre at våre myndigheter lar være å invitere russiske myndigheter til 75-års jubileet i 2019 for frigjøringa av Finnmark. Det vi trenger er dialog og da bør en slik anledning nyttes.

Krise, krig og kapitalisme

Øvelsen er en del av en militær opptrapping i hele Europa og vil aktualisere kampanjen om at vi skal bruke 2% av statsbudsjettet til opprusting. Riktig nok produseres det mye farlig våpen i Norge som i dag eksporteres, men de kostbare våpensystemene må langt på veg kjøpes fra amerikanerne. Denne militære opptrappinga er viktig for Trump sin økonomiske politikk. Den øker faren for krig og faren for at Norge blir en ny slagmark for amerikanerne slik vi har sett bl.a. i Afghanistan, Irak, Libya og sist i Syria.

Forsvarstiltak

Vi trenger å styrke vår kontroll over egen nasjon. Vi trenger bedre ressurskontroll, større sjølforsyning og vi trenger et folkeforsvar. Det er befolkninga som må takle et militært angrep på landet. Derfor må forsvarsmidler settes inn på beskyttelsestiltak som bomberom og opplæring i abc-våpen. Soldatene må utgjøres av vernepliktige og ikke av leiesoldater. Første mål vil være å sette folket i stand til å overleve, deretter å reise motstandskampen. Før det er gjort, bør vi ikke hisse til krig.

Frode Bygdnes, Harstad

 

 

Forrige artikkelNy utrenskning av dissidentmedia på Facebook og Twitter
Neste artikkel«Fuck off!»