KRF vil ikke ha noen gransking av velferdskutt de har støttet

0
Ved en feil er det her kommet inn et bilde av Kristus som driver pengevekslerne ut av tempelet, malt av Giandomenico Tiepolo. Det skulle ha vært et bilde av Knut Arild Hareide som stemmer for fariseerne. Vi beklager.

Først sikret KrF flertall for regjeringens kutt i 15 ulike velferdsordninger. Så forhindret de SVs forslag om å undersøke konsekvensene for de uføre, syke og fattige som ble rammet. Dette skriver ABC Nyheter. Nettavisa fortsetter:

«I forbindelse med trontaledebatten forrige uke foreslo SV at Stortinget skal be regjeringen undersøke konsekvensene for de som ble rammet av kutt regjeringen med hjelp fra KrF har gjennomført i 15 ulike velferdsordninger.

Torsdag i forrige uke stemte KrF for å forhindre Stortinget fra å få greie på virkningene av samtlige 15 kutt:

Kutt i bostøtte, uføretrygd, uføres barnetillegg, kjøpekraft for alderspensjonister, rettshjelpstiltak, overgangsstønad og andre ordninger.

KrF var selv med på å vedta velferdskuttene gjennom sitt samarbeid med Solberg-regjeringen.»

SVs forslag til vedtak finnes her. Så KRF støtter kutt i velferdsordningene og ser helst at verken Stortinget eller befolkninga i Norge får vite hva som blir følgene av slike kutt. I KRF-terminologi er det muligens dette som kalles «fariseeisk»?

Det har vært en smule forventninger på venstresida om hva KRFs holdning vil være framover etter Knut Arild Hareides landsmøtetale. Klassekampen kalte talen «historisk» og skrev at man ser «positivt på de nye politiske mulighetene talen åpner for.»

Vårt forslag er at man skrur ned forventningene noen ganske store hakk. KRF er KRF. De kommer aldri til å drive pengevekslerne ut av tempelet.

 

 

Forrige artikkelKina klart til å satse på gjenreising og nysatsing i Syria
Neste artikkelBP-sjef: Sanksjoner mot russisk oljeeksport vil lamme Europa
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).