oss 150 kroner!
De rikeste 1% har like stor del av kaka som de hadde i 1912.
I perioden mellom 1900 og 1945 var klasseforskjellene i Norge enorme. Med freden i 1945 kom en dramatisk endring til det bedre og den norske velferdsstaten ble skapt. Denne utjamninga tok slutt i 1970 og i dag er hele effekten av velferdsstaten utryddet og klasseforskjellene er like store som før.
Dette går fram av en ny forskningsrapport fra Statistisk sentralbyrå (SSB).
Din støtte holder oss gående!
Steigan.no er en av de svært få norske nettavisene med daglig publisering som drives 100 % av frivillige leserbidrag, uten pressestøtte, uten annonser og uten betalingsmur. Takk for at du gjør det mulig.
Støtt oss herMåling av langsiktig ulikskap i formue: Empiriske resultat frå Noreg, 1912-2019
Forskerne skriver:
Som mål på ulikskap bruker vi Gini-koeffisienten. Tidlegare forsking på ulikskap over lange tidshorisontar, har fokusert på formuesdelar blant den rikaste prosenten. Ved å bruke Ginikoeffisienten som mål på ulikskap får vi med endringar i skilnader mellom folk i heile fordelinga. Vi dekomponerer og Gini-koeffisienten. Dekomponeringa gjer at vi kan skildre kor i fordelinga endringar i ulikskap stammar frå, samt at vi kan samanlikne resultata våre med tidlegare forsking som berre har sett på topp-formuesdelar.
Basert på norske data for skattbar formue for perioden 1912 – 2019 finn vi at ulikskapen i fordelinga av formue blant norske hushald var svært høg på starten av 1900-talet, gjekk ned på 1950- og 1960- talet og har auka vesentleg frå 1980-talet og fram til i dag. Veksten i ulikskap dei siste fire tiåra skuldast hovudsakeleg stigande formue for den rikaste prosenten, medan utjamninga mellom hushalda tilhøyrande den resterande 99 prosenten er den viktigaste grunnen til reduksjonen i ulikskap frå tidleg på 1950-talet til seint på 1960-talet.
De illustrerer dette med en graf som viser utviklinga av Gini-koeffisienten fra 1912 til 2022:
Konsentrasjonen av formue hos de én prosent rikeste er like høy i Norge som i USA, viser rapporten.
På starten av det tyvende århundre var ulikheten i fordelingen av formue «ekstremt høy», med en Gini-koeffisient på 0,905 i 1912, skriver de tre forskerne i sitt «Discussion Paper». Spoler vi frem til 2019, som er det siste året i analysen, er Gini-koeffisienten på 0,862. Ulikheten målt på denne måten er altså bare marginalt lavere enn for 113 år siden.
Tilbake i 1912 har de beregnet at 37 prosent av formuen tilhørte den ene prosenten på toppen av fordelingen. I moderne tid, med tall for 2019, er svaret nøyaktig det samme. 37 prosent av samlet skattlagt formue tilhører én prosent av befolkningen.
I Norge ble velferdsstaten skapt av Arbeiderpartiet og fagbevegelsen og den ble avviklet av Arbeiderpartiet og Høyre i fellesskap. I nyere tid har ikke minst Jens Stoltenberg vært en pådriver for privatisering og «foretaksmodeller» som har skapt enda større klasseskiller. Fagbevegelsen har stort sett vært en passiv tilskuer.
(Gini-koeffisienten er et statistisk mål for økonomisk ulikhet, som rangerer fra 0 til 1. En koeffisient på 0 betyr at alle har lik inntekt eller formue, mens en verdi på 1 betyr at én person har all inntekt eller formue, og resten ingenting. Jo høyere koeffisienten er, desto større er ulikheten i befolkningen. Den brukes ofte til å sammenligne inntekts- eller formuesforskjeller mellom land eller over tid. Null ulikhet (\(G=0\)): Alle i befolkningen har nøyaktig lik inntekt eller formue.Maksimal ulikhet (\(G=1\)): Én person har all inntekt eller formue, mens resten av befolkningen har ingenting. Bruk i praksis: Land med lave Gini-koeffisienter (som de nordiske landene) har generelt jevnere inntektsfordeling enn land med høye koeffisienter. Målemetode: Koeffisienten beregnes ut fra en Lorenz-kurve, som viser den kumulative inntekten i forhold til den kumulative befolkningen.)
