oss 100 kroner!
2007 markerte et vendepunkt for Kinas forhold til Mellom-Amerika. Da ble Costa Rica det første landet i regionen som etablerte diplomatiske forbindelser med Beijing. Siden har Kina kjøpt landets statsobligasjoner for over 300 millioner dollar og investert 105 millioner dollar i en ny nasjonalstadion. Tidligere i 2018 ble det klart at Kin vil investere tungt i å ruste opp motorveien fra Det karibiske hav for Costa Rica.
Kinas investeringer i Panama har også økt betydelig, og Kina er den neste største bruker av Panamakanalen. Etter at Panama brøt med Taiwan sa talsmenn for Kina at landet vil få den hjelpen det trenger for å utvikle sin økonomi.
Av de 20 landene som fortsatt holder en knapp på Taiwan ligger ti i Mellom-Amerika og Karibia. I hele Latin-Amerika er Nicaragua, Paraguay og St. Lucia sannsynligvis de neste i køen for å etablere offisielle forbindelser med Kina.
Fra 2000 til 2012 økte Kinas handel med Latin-Amerika fra 10 milliarder dollar til 270 milliarder. USAs handel med Latin-Amerika falt derimot med 14% fra 2000 til 2010.
Kina er i dag den viktigste handelspartneren til Brasil, Chile, Peru, Uruguay og Bolivia. Denne tendensen ser ut til å spre seg til Mellom-Amerika. Kina har nå invitert hele Latin-Amerika til å bli med på det store Ett belte – en vei-prosjektet.
Kinas økte innflytelse i USAs «bakgård» bekymrer naturligvis strategene i Washington. Men hva skal de gjøre? USA har som kjent en lang tradisjon med statskupp og politisk-militær innblanding i Mellom-Amerika, men USA er også bekymret for økt migrasjon fra Mellom-Amerika til USA. Den viktigste faktoren for å hindre massemigrasjon fra regionen er økonomisk utvikling. Og de eneste som i dag kan bidra til denne økonomiske utviklinga er nettopp Kina. Dette setter Washington i et helt reelt dilemma.
