oss 100 kroner!
Av Pepe Escobar.
Bulletin of the Atomic Scientists har stilt sin dommedagsklokke framover, til bare 2 minutter før midnatt. Det kunne være fristende å gjøre det hele til bare en liten krangel om piler og oliven, hvis det ikke var så skremmende.
Denne artikkelen av Pepe Escobar er oversatt til norsk og publisert av Midt i fleisen.
President Ronald Reagan og Sovetunionens Mikhail Gorbatsjov undertegnet nedrustningsavtalen INF i 1987.
Nedrustningseksperter var ekstremt fornøyd. «Avtalen markerte første gang supermaktene var blitt enige om å redusere sine atomvåpenarsenaler. De eliminerte en hel kategori atomvåpen og innførte omfattende inspeksjoner av baser for verifisering.»
Tre tiår senere ønsker Trump-administrasjonen å ensidig tre ut av INF-traktaten.
Tidligere denne uken sendte president Trump sin rådgiver for nasjonal sikkerhet John Bolton til Moskva for å offisielt fortelle nyheten til Russlands president Vladimir Putin.
Mens de diskuterte ekstremt alvorlige problemer, som konsekvensene av oppløsningen av INF-traktaten, fortsettelsen av anti-russiske sanksjoner, risikoen ved å ikke fornye START-avtalen og utplassering av, som Putin formulerte det, «noen elementer av et missilskjold i det ytre rom», kom Russlands president inn på, vel, piler og oliven:
«Såvidt jeg husker, er det en hvithodeørn avbildet på USAs riksvåpen: den griper 13 piler i en klo og en olivengren i den andre som et symbol på en fredspolitikk: en gren med 13 oliven. Spørsmålet mitt er: Har ørna di allerede spist alle olivenene og bare etterlatt pilene?»
Boltons svar: «Jeg tok ikke med oliven.»
Strategisk virkelighet
Det er nå klart at Trump-administrasjonens begrunnelse for å tre ut av INF-traktaten skyldes, som Bolton sier det, «en ny strategisk virkelighet». INF blir avvist som en «bilateral traktat i en verden der mange har ballistiske missiler», og som ikke tar hensyn til missilkapasiteten til Kina, Iran og Nord-Korea.
Men her er det er et lite problem. INF-traktaten begrenser missiler med en rekkevidde fra 500 km til 5000 km. Kina, Iran og Nord-Korea kan ganske enkelt ikke utgjøre en «trussel» mot USA ved å bygge slike missiler. INF handler om den europeiske krigsskueplassen.
Så det er ikke rart at reaksjonen i Brussel og de store europeiske hovedstedene har vært en knapt skjult skrekk.
EU-diplomater har fortalt meg at den amerikanske beslutningen var et «sjokk», og «dråpen som fikk begeret til å flyte over for EU, fordi det truer selve vår eksistens og gjør oss sårbare for tilintetgjørelse med kortdistansemissiler bestykket med atomstridshoder» som aldri ville kunne nå USAs kyster.
La oss alle huske på at det i stor grad er den motbydelige korrupsjonen og feigheten til vesteuropeiske politikere, som alle er Washingtons vasaller, som gjør det mulig for sistnevnte å fortsette å stadig øke spenningene med Russland. Europeerne bør ganske enkelt sparke ut den nykonservative amerikanske infestasjonen fra Europa hvis kontinentet skal unngå fullstendig og rask tilintetgjørelse i enhver atomkrig mellom supermaktene. Hvor vanskelig er dette å forstå? Uten europeernes godkjennelse ville de sionistiske nykonservative ha vanskeligheter med å spre sin galskap til resten av verden.
Den «kinesiske» begrunnelsen – at Russland selger avansert missilteknologi til Beijing – betyr ingenting for europeerne, fordi den absolutte prioriteten er europeisk sikkerhet. EU-diplomater sammenligner situasjonen med muligheten – som var temmelig reell i fjor – for at Washington ensidig ville velge å atombombe Nord-Korea. Sørkorea og Japan ville i så fall ville være en kjernefysisk «beklagelig skade». Det samme kan skje med Europa i tilfelle USA og Russland begynner å fyre av missiler.
Man trenger selvsagt knapt å nevne at utmeldingen av INF til og med kan akselerere nedgangen til hele den vestlige alliansen skapt etter den andre verdenskrig. Vi kan se starten på en dårlig og langt verre reprise av 1930-tallet.
Og klokka tikker fortsatt
Rapporter som bør kritisk undersøkes i detalj, hevder at USAs overlegenhet over Kinas militære makt raskt krymper. Men Kina er ikke en militærteknologisk stormakt sammenlignet med russerne og deres toppmoderne hypersoniske missiler.
NATO er kanskje relativt sterk på missilfronten, men de vilfortsatt ikke være i standtil å konkurrere med Russland i et mulig slag i Europa.
Den største faren, som de som lager Dommedagsklokka formulerer det, er besettelsen til visse amerikanske nykonservative fraksjoner i Washington. De ser for seg at USA kan vinne en «begrenset», lokalisert og taktisk atomkrig mot Russland.
Dette er hele begrunnelsen for å utvide USAs evne til et førsteslag så nær Russlands vestlige grenser som mulig.
Russiske analytikere understreker at Moskva allerede – «uoffisielt» – perfeksjonerer det som ville være deres egen evne til et førsteslag i disse grenselandene. Bare en eneste antydning om at NATO har startet en nedtelling i Polen, Baltikum eller Svartehavet, kan være nok til å oppfordre Russland til å slå til.
Talsmann for Kreml Dmitrij Peskov aviste skarpt påstandene fra Trump og Bolton om at Russland brøt INF-traktaten: «Så langt vi forstår, har USAs truffet en ensidig beslutning. De vil iverksette formelle prosedyrer for å trekke seg fra denne traktaten i nær fremtid.»
Når det gjelder Russlands besluttsomhet, er alt man trenger å vite en del av Putins detaljerte tale på årets Valdai-forum. I hovedsak kom Putin ikke med noe nytt, men en sterk påminnelse om at Moskva vil slå tilbake mot enhver provokasjon som er en trussel mot Russlands fremtid.
Russerne, i dette tilfellet, ville «dø som martyrer» og svaret på et angrepet ville være så raskt og brutalt at angriperne ville «dø som hunder».
Det brutale språket er ikke akkurat diplomatisk. Men det reflekterer absolutt russernes fortvilelse over de amerikanske konservative som forsøker å skape stemning for det absurde begrepet «begrenset atomkrig».
Det harde språket gjenspeiler også en visshet om at uansett hvor stor opptrapping Trump-administrasjonen og Pentagon planlegger, vil det ikke være nok til å nøytralisere russiske hypersoniske missiler.
Så det er ikke rart at EU-diplomater, som forsøker å lette sitt ubehag, innser at dette til slutt handler om USAs doktrine om Dominans på alle områder (Full Spectrum Dominance) og nødvendigheten av å holde det massive amerikanske militær-industrielle-overvåknings-komplekset i gang.
Selv mens klokken stadig tikker nærmere midnatt.
Med velvillig tillatelse fra Pepe Escobar. Han er vandrende korrespondent for Asia Times i Hong Kong, og en hyppig bidragsyter til nettsteder og radioprogrammer som strekker seg fra USA til Asia. Han er født i Brasil, har vært utenrikskorrespondent siden 1985 og har bodd i London, Paris, Milano, Los Angeles, Washington, Bangkok og Hong Kong.
