Khashoggi og maktkampen mellom Tyrkia og Saudi-Arabia

0
Jamal Khashoggi. Innfelt overvåkingsvideo som viser ham i det han ankom konsulatet.

Det vil bli svært vanskelig å løse Khashoggi-saka, skriver Moon of Alabama om den makabre saka der en den saudiarabiske journalisten Jamal Khashoggi skal ha blitt torturert, drept og til slutt partert i det saudiarabiske konsulatet i Istanbul. Han skriver videre:

Farlige mennesker

Hovedpersonene er hovmodige og farlige mennesker. Problemet kan lett eskalere.
Det osmanske imperiet hersket over mye av den arabiske verden. Den neo-osmanniske wannabe-sultanen Recep Tayyip Erdogan vil gjerne gjenvinne Tyrkias historiske posisjon. Hans hovedkonkurrent i dette er saduiene. De har mye mer penger og er strategisk tilpasset Israel og USA, mens Tyrkia under Erdogan er mer eller mindre isolert. Det religiøst-politiske elementet i konkurransen er representert på den ene siden av det muslimske brorskapet, «demokratiske» islamister som Erdogan tilhører, og Wahhabi-ekstremistene på den andre siden.

Det er flere taktiske aspekter ved denne historiske konflikten. Når saudiene kuttet båndene med Qatar var det Tyrkia som sendte sitt militære for å hindre en saudi-invasjon av det lille, men ekstremt rike landet. Dette ga Erdogan den økonomiske støtten han straks trenger. Som svar på dette tilbød saudiene flere 100 millioner dollar for å støtte opp YPK / PKK-proxystyrken, som USA bruker til å okkupere Nordøst-Syria. Disse kurdiske gruppene kjemper for en geriljakrig i Tyrkia og er en trussel mot dens enhet.
Den de facto saudiske herskeren, klovnprinsen Mohammad bin Salman (MbS), gjorde en stor feil da han bestilte bortføring (eller drap) av den saudiske journalisten Khashoggi i Istanbul. Den mislykte operasjonen ga Erdogan et verktøy banke saudiene ned i sandalene.

Men han trenger amerikansk støtte for å oppnå det. Den nylige frigivelsen av den amerikanske pastoren (og CIA-agenten) Andrew Brunson skal kjøpe ham godvilje hos president Donald Trump. Men Trump bygger sin Midtøsten-politikk på sine forbindelser til Saudi-Arabia. Han kan ikke gå i strupen på dem. Men en eller annen løsning må bli funnet.

Det muslimske brorskapet og CIA

Khashoggi var en ganske tvilsom figur. En «journalist» som også var operatør for saudiene og amerikanske etterretningstjenester. Han var en tidlig rekrutt i Det muslimske brorskapet.

Khashoggi’s intellektuelle interesser ble formet i tjueåra da han studerte i USA og også var et lidenskapelig medlem av det muslimske brorskapet. Brorskapet var en hemmelig underjordisk brorskap som ønsket å rense den arabiske verden for korrupsjonen og autokratisk styre som det så som en arv etter vestlig kolonialisme.
Khashoggi bidro til å destabilisere Afghanistan i det amerikanske / saudi / pakistanske prosjektet. Han møtte og intervjuet Osama bin Laden i Afghanistan og Sudan.

Operatør for Saudi-Arabia – og så brudd

Khashoggi ble en protegé for den langvarige lederen av den saudiske etterretningstjenesten, Turki Faisal Al-Saud. Han var engasjert i flere «prosjekter» i Afghanistan, Sudan og Algerie. Khashoggi fulgte Turki som medierådgiver da han ble ambassadør i London og senere i Washington DC.

Jamal Khashoggi støttet det muslimske brorskapet under «den arabiske våren». Dette var i tråd med Hillary Clintons / Barack Obamas program for regimeendring for mesteparten av Midtøsten. Etter president Mubaraks fall i Egypt og brorskapets valgseier, fryktet de saudiske herskerne at de var de neste i køen. De begynte å finansiere motrevolusjoner i Egypt og andre steder. Under kong Salman og hans sønn styrket Saudi-Arabia undertrykkelsen av alle sider ved brorskapets innflytelse. Derfor bestemte Khashoggi seg for å forlate Saudi-Arabia. Venner hjalp ham med et visum som tillot ham å bli i USA som fast bosatt.

Fred Hiatt, den neo-konservative redaktøren av Washington Post, leide ham inn. The Post publiserte sine artikler mot de saudiske herskerne på engelsk og arabisk. Nylig startet Khashoggi en rekke prosjekter som var forberedelser til en CIA-kontrollert fargerevolusjon i Saudi-Arabia. …

Mektige venner i Washington

Khashoggi har et enormt antall venner i Washington DC. Vanlige journalister ser ham som en av sine egne. De føler at han ikke fortjente en så skrekkelig skjebne. De neo-liberale samt de neo-konservative likte hans linje for regimeskifte og støtte til «den arabiske våren» og hans innsats mot Saudi-Arabia. Mange folk i kongressen kjenner ham personlig. De satte i gang prosedyrer som vil føre til sanksjoner mot saudiske lederskikkelser. Media, banker og kjente personligheter trakk seg ut av en tre-dagers finanskonferanse i Riyadh kalt «Davos in the Desert».

Trumps dilemma

Trump er under press for å «gjøre noe» for å straffe saudiene og spesielt MbS.
Men Trumps Midtøsten-politikken er avhengig av Saudi-Arabia og av Mohammad bin Salman personlig. MbS finansierer den amerikanske okkupasjonen i Syria. Trumps svigersønn Jared Kushner bygger sin «fredsplan» for Netanyahu på saudienes godkjenning. Sanksjonene mot Iran kan bare opprettholdes hvis saudisk olje erstatter tapet av iransk produksjon. Trumps ‘Make America Great Again’ -program forutsetter den saudiske etterspørselen etter amerikanske våpen. Han trenger også saudiene for å unngå et fullstendig nederlag i Afghanistan. Sist men ikke minst, vil Trump oppleve Khashoggi-problemet som en del av anti-Trump-kampanjen.


 

Så mye fra Moon of Alabama. Artikkelen bør leses i sin helhet. Han sier at han tidligere trodde at denne saka ville bli raskt løst, men når han nå ser hvor mange implikasjoner den har og hvor mange motstridende interesser som er involvert, tror han at den vil vare lenge og at den i og for seg også kan eskalere til noe større om den ikke kommer under kontroll.

 

Forrige artikkelGrenseovergangen mellom Syria og Jordan gjenåpnet
Neste artikkelNabovarsel: Trident Juncture
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).