Khashoggi-drapet: De mistenkte har bånd til kronprins MBS

0
Kronprins MBS er en yndling i Vesten og han fikk heltemottakelse i London. Men det var dem som mente at han heller burde vært stilt for retten. Og det var før drapet i Istanbul.

Den antatte drapet på den saudiarabiske journalisten Jamal Khashoggi i landets konsulat i Istanbul 2. oktober 2018 skaper fortsatt høye bølger mellom de involverte landene. For en gangs skyld er hovedstrømspressa i USA interessert i å grave i en saudiarabisk forbrytelse, men det kommer i stor grad av at Khashoggi var en av deres egne. New York Times skriver at en av de antatte gjerningsmennene stor kronprins Mohammed bin Sultan (MBS) svært nær. Avisa dokumenterer det med en serie fotografier der Maher Abdulaziz Mutreb, som den mistenkte heter, befinner seg svært nær MBS på offisielle oppdrag.

Tre av de andre mistenkte tilhører kronprinsens private sikkerhetsstyrke, skriver NYT. En femte mistenkt er en lege som har en svært høy posisjon i det saudiske innenriksministeriet, og avisa mener at en slik person ikke ville kunne sendes ut på oppdrag av andre enn en person med svært mye makt. NYT har sjøl funnet ut at minst ni av de 15 mistenkte har tilknytning til de hemmelige tjenestene i Saudi-Arabia.

En høytstående tjenestemann i Tyrkia sier til Hurriyet Daily News at det er funnet bevis i konsulatet som viser at Khashoggi ble drept der. De sier også at drapet ble utført av saudiske agenter og at journalisten ble partert i konsulatet.

President Tayyip Erdoğan sier at noen av sporene etter drapet i konsulatet er forsøkt fjernet «ved å male over dem».

Det sies nå at det saudisk hoffet ventelig vil innrømme at Khashoggi ble drept i konsulatet og at man vil legge skylda på en sikkerhetstjenestemann for «having botched an interrogation», eller kløna til et forhør, som man kanskje kan oversette det med. Det skal mye kløning til for at et forhør skal bli til et drap, men det er vel antakelig saudiarabisk skikk.

Det at så mange agenter med så tette bånd til MBS og kretsen rundt ham er blant de mistenkte skaper store problemer for både Saudi-Arabia og USA, og det at det var med en lege som er spesialist på obduksjon i teamet viser at det er svært sannsynlig at oppdraget var å drepe Khashoggi helt fra starten av.

Men det er jo uhyre interessant å sammenlikne Skripal-saka med Khashoggi-saka. I det første tilfellet er det ikke bevist at Russland hadde noe med drapsforsøket å gjøre, men likevel har saka ført til alvorlige straffetiltak mot Russland. I det andre tilfellet er det høyst sannsynlig at Saudi-Arabia vil innrømme at deres agenter begikk et drap, men vil det føre til noen straffereaksjoner mot Saudi-Arabia?

Det har komment noen krav om det, blant annet fra senatorer i USA, men ennå har ingen regjering stilt krav om sanksjoner mot hodekapperne i Riyadh.

 

Den makabre saka med Jamal Khashoggi

Khashoggi og maktkampen mellom Tyrkia og Saudi-Arabia

 

Forrige artikkelAleris selger til omsorgsgiganten Ambea – de ansatte får regninga
Neste artikkelPrivatisering av jernbanen – forberedt av Ap, gjennomføres av de blå
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).