Hovdetoppens fall

1
"Hennes majestet og skjønnhet bidro til hennes tragedie: En utnyttelse ved turisme og kommersialisering, dvs. en ødeleggelse nettopp via hennes enestående form og høyde." (Wikimedia)

Av Øyvind Holmstad.

Den mektigste personen i Gjøvik, rådmannen, var i sin tid troppsleder for Jerv i 1. Skreia FSK. Selv var jeg med i Ørn i samme speidergruppe. Men hvor har det blitt av rådmannens speiderhjerte på hans vandring mot maktens tinder? Dette må ha korrumpert fullstendig, hvis ikke ville han ha stoppet nedhøvlingen av Hovdetoppen, som har pågått i hele høst.

Dessverre ser Hovdetoppen ut til å lide samme vanskjebne som Gaustadtoppen, med rådmannens velsignelse. Hvilket fall for en gammel speider!

Flere mener at den voldsomme flatehogsten av Hovdetoppen er ment for å legge til rette for en langt større boligutbygging enn hva som hittil er forespeilet. Hele saken stinker korrupsjon.

Selv har jeg gått motsatt veg av rådmannen, da jeg nå er erklært kvitt arbeiderklassesøppel og hatist, hva Hillary Clinton kaller for en «deplorables», og mange har etter mitt fall til rennesteinene benyttet anledningen til å sparke og spytte på en som ligger nede. For slik skal det være i Kjøpesenterlandet!

Imidlertid har jeg, i motsetning til rådmannen, bevart mitt speiderhjerte, og derfor har denne nedhøvlingen av Hovdetoppen gått hardt innpå meg. I høst har jeg daglig nytt morgenkaffen på Eiktunet friluftsmuseum, hvor bildet ovenfor er tatt fra, og har fulgt med på denne flatehogsten. Da vi flyttet til Toten i sommer var jeg fast bestemt på å komme tilbake til Gjøvik så fort som mulig, men utover høsten har min sorg over dette overgrepet mot Gjøviks identitets-fjell og unike nærfriluftslivs-natur, grepet mitt hjerte. Hvordan kan man flytte tilbake til en by som vanhelliger sitt hellige fjell?

«Jeg har flere ganger appellert til ledende naturvernere om et vern av Norges «identitets-fjell» mot kommersialismens nedhøvling av alle høyder. – Slike som Lars Haltbrekken. Men de er opptatt av oljeutvinning og CO2 og har ikke tid til fjellvern. Men her tas feil: Hav (oljeboring!) og fjell henger ihop i norsk mentalitet. Begge gir vår identitet og skal beskyttes. Appell til begge gir norsk klangbunn, og dermed vilje til vern.» – Sigmund Kvaløy Setreng, fra essayet Hav og fjell: Norsk identitet

På toppen av det hele skal de krone Hovdetoppen med et stort UFO-hotell, sammen med sjelløse kjøleskapsblokker i solhellinga.

Å komme opp på Hovdetoppen var en sakral opplevelse etter vandringen gjennom den mektige skogen, man kjente seg virkelig fjernet fra byens jag og larm, hvor de gamle ruinene var en åpenbaring. Dette selv om kommunen neglisjerte forsøplingen av disse ruinene, sikkert for at folk skulle se på dem som verdiløst søppel, for slik å rettferdiggjøre denne skjendingen.

«Resultatene fra vår forskning viser at elementer fra den fredelige atmosfæren – stillhet, varierte muligheter, god sosial atmosfære og tilknytning til steder gjennom for eksempel historiske bygg – er veldig viktig. De stille og fredelige steder er gjerne knyttet til opplevelse av parker, vann eller andre grønne omgivelser. Dette kan ha noe med Nordmenns forhold til naturen å gjøre. Da må vi kanskje tenke annerledes om konseptet byliv. I byutviklingen snakker vi som regel om å skape mye liv. Men må utgangspunktet være å skape vibrant byliv og forretning over alt?» – Harpa Stefansdottir

Herlig var det også med den smale stripa med utsikt gjennom skogen ned mot byen og Mjøsa, som et Zen-View, nå har man utsyn til alle kanter, og hele mystikken med å komme opp på toppen har forsvunnet.

Ruinene på Hovdetopplatået. (Wikimedia)

«I bygda mi, Singsås og Budalen, er vi velsignet med en særegen fjelltopp, Høgkjetilen. På en enestående måte rager den opp over et ellers avrundet skogslandskap. Den speiler seg i Nøkksjøen, som, sammen med toppen, var inspirasjon til Olav Duuns dobbeltroman «Nøkksjølia» og «Sigyn». (Duun var i tre år – 1905 – 1908 – lærer ved Buset og Singsås skoler, og bodde på gården Sætereng. Han var lærer for min mor) Høgkjetilen var en uberørt topp i et frodig landskap, og et kjærkomment turmål, sommer og vinter, for bygdefolket. Ikke lenger. Som Peter Wessel Zappfe sier om Gaustatoppen: Hennes majestet og skjønnhet bidro til hennes tragedie: En utnyttelse ved turisme og militarisme, dvs. en ødeleggelse nettopp via hennes enestående form og høyde. (Gausta minner om Fujijama, japanernes hellige fjell, – hvor et «apparatlandskap» (Zappfe) ville være utenkelig!)» – Sigmund Kvaløy Setreng, fra essayet Hav og fjell: Norsk identitet

Mens Setrengs topp Høgkjetilen på en særegen måte rager opp i skoglandskapet, rager Hovdetoppen på sitt særegne vis opp i bylandskapet. Hovdetoppen har vært et kjærkomment turmål under min families tid på Gjøvik, og i stor grad var det Hovdetoppen som gjorde at vi ønsket oss tilbake til byen. Ikke nå lenger, da Hovdetoppen ser ut til å lide samme vanskjebne som Gaustadtoppen. Hovdetoppen var vår og byens identitet, og skulle beskyttes. At en gammel speiderleder går i spissen for en nedhøvling av bytoppen vår, til fordel for turisme og kommersielle utbyggerinteresser, er bare trist.

Ikke mye hyggelig å vandre opp til Hovdetoppen lenger 🙁 (Wikimedia)

Først publisert på bloggen til Øyvind Holmstad.

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. Anki says:

    Tiltredes. Mvh tidligere storforbruker av Hovdetoppens kvaliteter…c",)

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

Deltakere