Firepartsmøtet i Istanbul: Syria må sikres suverenitet, uavhengighet, enhet og territoriell integritet

0
Fra Istanbul. Foto: Pål Steigan.

Presidentene Vladimir Putin, Recep Taiyyp Erdogan, Emmanuel Macron og forbundskansler Angela Merkel har møttes til forhandlinger om Syrias framtid i Istanbul. Felleskommunikeet etter møtet ble sendt ut 27. oktober 2018. Dokumentet viser at de fire lederne kom et godt stykke i retning av det Syria har slått fast som sin plattform for tida etter krigen. Kommunikeet sier blant annet:

Lederne understreket sin «sterke forpliktelse til den syriske arabiske republikkens suverenitet, uavhengighet, enhet og territoriale integritet, og til formålene og prinsippene i De forente nasjoners charter.»

De understreket «sin faste overbevisning om at det ikke kunne være en militær løsning på den pågående konflikten, og at konflikten kun kunne løses gjennom en forhandlet politisk prosess i tråd med FNs Sikkerhetsråds resolusjon 2254.»

Debekreftet sin «vilje til å bekjempe terrorisme i Syria for å i sidste ende eliminere DAESH / ISIL, Al-Nusra Front og alle andre personer, grupper, foretak og enheter tilknyttet Al Qaida eller DAESH / ISIL, og andre terroristgrupper, som utpekt som terrorister av FNs sikkerhetsråd.»

Mot separatisme

Presidentene sa at de ville «avvise separatistiske dagsordener som har til hensikt å undergrave Syrias suverenitet og territoriale integritet, samt den nasjonale sikkerheten i nabolandene.»

Lederne for Russland, Frankrike, Tyrkia og Tyskland støtter de-eskaleringsprosessn i Idlib og tilbaketrekking både av tunge våpen og av «radikale grupper» der.

Tilrettelegge for at flyktningene kan vende hjem

De fire lederne sa at de støtter en inkluderende politisk prosess i Syria som skal ledes og eies av landet sjøl. De gikk inn for en grunnlovsreform og frie og rettferdige valg i Syria under overvåking av FN. Det mener at det er viktig at også de syriske flyktningene får stemme der de er. De tok også til orde for at FN og andre internasjonale organer raskt må gi hjelp til  Syria for å lette på den vanskelige humanitære situasjonen. De sa også at det er viktig å skape slike vilkår i hele landet at flyktningene kan vende hjem i trygghet og sikkerhet.

Indre motsetniger mellom de fire landene

Av de fire landene er det bare Russland som er i landet på lovlig måte i pakt med en invitasjon fra Syrias lovlige myndigheter. Tyrkia har vært og er delvis fortsatt en hovedstøttepilar for flere jihadistgrupper, og Frankrike har ulovlige tropper i landet. Tyskland tilhører også den vestlige alliansen som fører krig mot Syria.

Men de innser nå tydeligvis at Syria i all hovedsak har vunnet krigen mot intervensjonsmaktene og posisjonerer seg til tida etter krigen. De innser også at deres tidligere krav om at «Assad må gå» er tapt og at de i stedet vil posisjonere seg for tida etter krigen. Det at de sier at de ønsker forsyninger inn i landet står motsetning til den sanksjonspolitikken de sjøl fører til denne dag. Det er neppe lenge til vestlige land begynner å bemanne sine ambassader i Damaskus igjen.

Ikke USAs agenda

Dette firepartskommunikéet er ikke USAs agande. Som kjent har talsmenn for USA flere ganger sagt at USA vil bli værende i landet i en udefinert framtid. Og lederne for SDF i Nordøst-Syria har gitt uttrykk for at det er fordelaktig for dem at USA blir værende, fordi USA vil fungere som garantist for den kurdiske «føderasjonen.» Det er ikke mye rom for «Føderasjonen Nordøst-Syria» i den modellen som statslederne trakk oppp i Istanbul.

Brigadegeneral Leah Lauderback, som inntil nylig var etterretningssjef for Operation Inherent Resolve, forklarte hvorfor det er viktig for USA å hindre Syria i å ta tilbake kontrollen over sine egne energiressurser. De kan nemlig brukes til å finansiere gjenoppbygging. Hun sa at Russland tydeligvis prøver å sikre at oljefeltene kan finansiere gjenoppbygging og stabilisering av Syria:

Økonomisk ønsker de å ta oljefeltene, de ønsker anbud og kontrakter for å utvikle Syrias infrastruktur med sikte på å stabilisere landet på lang sikt.

Russand utenriksminister Sergeij Lavrov sa på sin side: «Det er store områder øst for Eufrat der det skjer helt uakseptable ting. USA prøver å skape en kvasistat der ved hjelp av sine allierte, i første rekke kurderne.»

Forrige artikkelNicolai Tangen tjener 3,7 millioner hver dag
Neste artikkelMerkels regjering har ikke lenger velgernes tillit
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).