Russerne protesterer mot pensjonsreform

3
Demonstrasjon mot økt pensjonsalder i Russland. Foto: Levij front

Tusenvis av mennesker demonstrerte i Moskva og andre russiske byer 2. september 2018 mot den pensjonsreformen som president Vladimir Putin og hans regjering har vedtatt. Protesten ble ledet av det russiske kommunistpartiet og Venstrefronten og fikk tilslutning fra andre partier og organisasjoner. Demonstrasjonen gikk under hovedparolen «Vi finner oss ikke i makthavernes sosiale terrorisme mot sitt eget folk!»

Russland har en lav pensjonsalder (60 år for menn og 55 år for kvinner) og det er en av de få sosiale levningene etter Sovjetunionens oppløsning. Det var planlagt å heve pensjonsalderen til 65 år for menn og 63 år for kvinner. Men det er massiv motstand mot reformen i det russiske folket. En meningsmåling som er gjennomført av det russiske nyhetsbyrået RIA Novosti viser at 90 prosent er mot og bare 8 prosent for. Motstanden har fått regjeringa til å redusere den planlagte pensjonsalderen for kvinner til 60 år, mens den står fast på hele økninga for menn.

Vladimir Putin er svært populær blant velgerne, men pensjonsreformen har ført til et fall i populariteten med 10 prosent ifølge en meningsmåling fra Ledava-senteret. Støtten til presidenten er riktignok fortsatt på massive 70 prosent.

Russland har en nyliberal økonomi og klasseforskjellene er ekstremt store. Det er en avgrunn mellom oligarkene på den ene sida og arbeidere og pensjonister på den andre sida. Når Putin likevel er så populær, skyldes det at han lyktes i å redde landet fra den økonomiske katastrofen Russland var i under Boris Jeltsin og at han har slått ned på de verste oligarkene. Han har også solid oppslutning for at han har gjenreist Russland som en stormakt som setter seg i respekt. Russland doblet sitt BNP per innbygger fra 1999 til 2013. På det verste under Jeltsin var forventet levealder for menn nede i 57,5 år. I 2016 var den 66,5 år.

De vestlige sanksjonene har påført Russland økonomiske problemer, men ikke så store som strategene i Washington må ha trodd. De håpet nok på at de massive straffetiltakene mot Russland skulle utløse stor misnøye og kanskje opprør i Russland. Det har ikke skjedd. Etter en nedgang i 2014–15 er økonomien på vei opp igjen og BNP per innbygger målt i kjøpekraft ligger stabilt på omtrent 70 prosent av euro-området, skriver IMF i sin nyeste analyse.

Men som vanlig fordeles veksten ujamnt, og de rikeste sikrer seg alltid mest. GINI-indeksen, som brukes som mål på sosial likhet og ulikhet, var i 2016 på 37,1, og det er et uttrykk for stor ulikhet. (Norge lå på 27 og USA på 39.) Men på det verste under Jeltsin var den oppe i 48,4. Før Sovjetunionens sammenbrudd var den på omlag 20.

Vladimir Putin er klar over det sprengstoffet som ligger i disse klassekonfliktene, så han har lovt russerne å bruke mindre på militær opprustning og mer på velferd og infrastruktur. I den herskende klassen er det imidlertid enighet om at pensjonsalderen skal opp, og det er noe folk merker direkte på kroppen.

 

Les om Vestens støtte til Boris Jeltsin:

Da USA gikk tungt inn for å påvirke valget i Russland

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. AnneBrit says:

    Det gjør de rett i. Det verste er at Russland trenger pensjonistpengene, mye mer enn pensjonspengene. Som ikke betyr noe for andre enn BIS og co.
    Det Russland mangler er arbeidsføre mennesker - noe som best skaffes til veie ved å vise betalingsvillighet.

  2. FR.ED says:

    Vi har jo hatt samme sak her med økt pensjonsalder. Gjennomsnittlig forventet levealder har gått opp i Russland (i likhet med andre land). Befolkningens helsestilstand bedres også. Det tilsier jo økt pensjonsalder. Hvorfor denne aversjonen mot arbeid?

  3. aford says:

    FØRRBAINNA GOMMSLORSKA!

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

Deltakere