Kjempestore militærøvelser både i øst og vest

5
Foto: Forsvaret

Den 3. september begynte NATO-øvelsen Rapid Trident 2018 i Ukraina. 2.270 NATO-soldater skal delta i militærøvelsen. Dette er imidlertid bare et forspill for hva som sannsynligvis vil være det største NATO-krigsspillet i Europa siden slutten av Den kalde krigen: Trident Juncture 2018, fra den 25. oktober til den 7. november i Norge. Begge øvelsene foregår altså i land med grense til Russland. Trident Juncture vil omfatte 40.000 NATO-soldater, med 130 fly og 70 krigsskip. Spydspiss i denne sammenhengen skal være det hittil rekordstore tyske bidraget på 8.000 soldater, 100 tanks og 2.000 kampkjøretøy. Det er den største militærøvelsen som har vært i Norge på flere tiår.

Største militærøvelse i Russland etter 1945

Den 11. september begynner Russland og Kina Vostok-18 øvelsene («Øst-18») i Øst-Sibir. Vostok-18 skal i størrelse og omfang til og med overgå 1981-øvelsen Zapad-81 («Vest-81»), det største krigsspillet gjennomført av Sovjetunionen etter Den andre verdenskrig. Øvelsen involverer det svimlende antallet av 300.000 soldater, 1.000 fly og 36.000 kjøretøy fra russisk side, sammen med 3.200 soldater, 30 fly og 900 kjøretøy fra Kina. Mongolske tropper skal også delta.

USAs nye doktrine retter seg mot Russland og Kina

Vostok-18-øvelsen og Kinas deltakelse i den er tydeligvis et svar på USAs nye nasjonale sikkerhetsstrategi som ble lagt fram i januar 2018. Der blinker USA ut Russland og Kina som sine hovedmotstandere. Strategien ble lagt fram av forsvarsminister Jim «Mad Dog» Mattis, og han sa:

«Vi møter i dag en økende trussel fra så forskjellige land som Russland og Kina, nasjonaer som prøver å skape en verden i tråd med deres autoritære modeller. Vårt militære er fortsatt sterkt sjøl om vi taper konkurransefordeler på samtlige områder – i lufta, på bakken, til havs, i verdensrommet og i cyberrommet,» sa han i talen på John Hopkins University i Baltimore.

Den nye doktrinen er lagt fram i dette dokumentet.

Moskva og Beijing erklærer at deres øvelser er en respons på USAs Nasjonale sikkerhetsstrategi og opptrappet amerikansk militæraktivitet over hele verden. Russlands statsmedier refererte den utenrikspolitiske kommentatoren Mark Sleboda, som sa at øvelsene er et signal til Washington og «en respons på deres nasjonale sikkerhetsstrategi, så vel som en respons på USAs og NATOs poseringer i Sørkinahavet, i Taiwan-stredet, så vel som … den permanente utplasseringen av tropper vi ser ved Russlands vestlige grenser.»

Uten omsvøp uttalte Sleboda at Moskva og Beijing planlegger felles missilforsvarsøvelser i forberedelser for en potensiell global atomkrig, da de «forutser at enhver strategisk atomkonflikt som involverer én, naturligvis ville involvere begge».

Russiske tanks fra øvelsen Zapad 2017, © Evgeny Biyatov / Sputnik

«Demonstrere samhold mot USA»

Det kinesiske forsvarsdepartementet har uttalt at øvelsene har til formål å «styrke det strategiske militære partnerskapet mellom de to landene, utdype vennskap og samarbeid mellom de to militære styrkene, og ytterligere underbygge de to landenes felles evne til å håndtere sikkerhetstrusler».

En skjebnens ironi er at “Vostok” (“Øst”)-øvelsene opprinnelig ble startet for å forberede Sovjetunionen på en krig med Kina. På slutten av sekstitallet og begynnelsen av syttitallet var de to landene svært nær å komme i åpen krig. Men nå står de altså sammen i denne øvelsen i en felles front mot USA og NATO. Dette viser igjen hvordan USAs trusler og sanksjonspolitikk har fått deres motstandere til å forene seg på tvers av til dels djupe motsetninger.

Til øvelsen kommer de russiske styrkene med nyvunne erfaringer fra krigen i Syria. Disse er samlet i et militært opplæringsdokument som vil bli delt med de kinesiske offiserene. Det skal være første gang i sin historie at russiske militære har delt sine erfaringer på denne måten.

Den kinesiske kontingenten til «Vostok» er ikke stor, men det dreier seg om elitesoldater, så da er deltakelsen likevel betydelig.

Den Beijing-baserte militæreksperten Zhou Chenming sier at en hensikt med deltakelsen fra Kinas side er å vise sin støtte til Russland og president Vladimir Putin. I april 2018 var Kinas forsvarsminister general Wei Fenghe i Moskva og han sa da at han var der for å «demonstrere for USA de tette båndene mellom Kina og Russland.»

En så stor øvelse som dette viser antakeligvis også at ledelsene i Beijing og Moskva mener at det er en reell fare for storkrig og at de ønsker å sende et tydelig signal til USA om at de er forberedt.

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. Det som er i ferd med å skje, bringer tankene hen på på uttalelser som falt i Jerusalem på mandag;

    Den første sittende Filipinske presidenten Rodrigo Duterte som noensinne har besøkt Israel’s minnesmerke over Holocaust, Yad Vashem – sa i en tale i ‘Navnenes Hall’ [et rom dedikert hver jøde som forsvant under Holocaust] – at;

    ‘’Jeg håper dette ikke skjer igjen. Vi har lært så mye gjennom årene av de to krigene. Det er alltid en lærdom å hente og at despoter og ledere som viser galskap skulle-…. vel de skulle avsettes ved første anledning’’ sa Duterte.

    • I så fall en gruppe ‘ledere’ både Duterte og hans vert – Netanyahu - utvilsomt kvalifiserer fullt ut til medlemsskap i . . . . . . .
  2. aford says:

    Duterte får ett plusspoeng for å ha kalt Obama a son of a bitch fra en talerstol, da. :sunglasses:

  3. baluba says:

    han får to fra meg. Legg merke til at terrororganisasjon IS dukker opp alle steder der de får problemer med å innordne seg USA.

  4. AnneBrit says:

    Jeg får bare spørre som Mumia Abu-Jamal : Do you feel safer now?

  5. aford says:

    Det gjør de. Når det gjelder kampen mot IS på Filippinene, er det et par ting å huske på når vi får nyheten om at de sies å være nedkjempet, og begge har å gjøre med at IS på Filippinene i stor grad ble drevet av hjemvendte, lokalkjente filippinske fremmedkrigere som hadde vært i Syria og andre av landene der assosierte grupperinger har vært eller er etablert.

    Og det første bør være så opplagt at det neppe trenger å sies, men det er i hvert fall at hjemvendte fremmedlegionærer fra IS-tjeneste, som tillates eller ikke kan hindres i å vende hjem til alminnelig frihet (i den grad dette er noe man bevilger folk flest i et gitt land), vil være et problem og en potensiell bombe, og i siste instans réell utfordrer til makt lokalt og en fysisk motstander som må forsøkes nedkjempet militært i hjemlandet, dersom disse blir tilstrekkelig mange. Dette gjelder flere steder enn på Filippinene, sannsynligvis nærmest hvor som helst det måtte komme folk hjem etter en karriere med IS utenlands. Bruke huet nå.

    Det andre er mer en personlig betraktning eller antagelse, men jeg tipper at med den stilen Filippinske militære sikkerhetsstyrker og politi liker å kjøre, og med Duterte og Lorenzana som oppmenn og innpiskere, er det kun det at de lokale IS også selv er filippinere med nettverk, famile og lokalkjennskap på stedet som gav dem såpass som fem måneder før de måtte bite i gresset og regnes som håndtert og parkert. En gjeng utenfra, og uten fullskala militær kapasitet, luftartilleri og marine enheter mm., ville sannsynligvis blitt så hinsides brutalt og effektivt ekspedert på Filippinene dersom de kom og ba om det på den måten at det ville få en norsk, muligens også en amerikansk forsvarsminister til å blekne og måtte plukke opp haka si fra golvet.

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

Deltakere