Problemene i den nyliberale svenske økonomien

0
Montasje Shutterstock

av Michael Roberts.

Dette er et utdrag av artikkelen Sweden in deadlock som er publisert på bloggen til økonomen Michael Roberts.


 

Hvorfor ble nyliberal politikk innført i Sverige?

Som i andre kapitalistiske økonomier falt kapitalens lønnsomhet i Sverige kraftig fra midten av 1960-tallet (til midten av 1990-tallet for Sverige). Etter en kredittboom som sprakk og en stor bankkrise fikk Sveriges berømte produksjonssektor en kraftig smell. Det var da at Sveriges store partier, sosialdemokratene og moderatene, vedtok en politikk for å øke profittraten på bekostning av velferdsstaten og offentlige tjenester.

Utviklinga av profittraten i Sverige

Sverige har fortsatt en mer likeverdig inntekts- og formuesfordeling enn USA og Storbritannia, men den er likevel svært ulik – og ulikheten har steget raskere fra 1990-tallet enn i alle andre avanserte kapitalistiske økonomier. I 2012 var gjennomsnittlig inntekt på de 10% av inntektsinntektene 6,3 ganger høyere enn for de nederste 10%. Dette er opp fra et forhold på rundt 5,75 til 1 i 2007 og et forhold på rundt 4 til 1 i løpet av 1990-tallet. Sveriges rikeste 1% av inntektene så sin andel av samlet inntekt før skatt bli nesten dobbelt, fra 4% i 1980 til 7% i 2012. Inkludert kapitalinntekter, oppnådde den rikeste prosenten av svenskene 9% inntektsvekst i 2012. Samtidig falt den øvre marginale inntektsskatten fra 87% i 1979 til 57% i 2013.

I Sverige, som i de fleste andre nordiske land, har skattereformene i løpet av 1990-tallet redusert skattebyrden for rikere husstander, f.eks. ved å redusere kapitalskatt og senke eller forlate formuesskatt. Samtidig har det vært kutt i velferdsordningene for de fattige.

Markant reduksjon i selskapsskatten i Sverige

Verdensleder i privatisering

Det som er lite kjent er at Sverige ikke lenger er et symbol på statlig styring. Landet er verdensleder i å ha offentlige tjenester levert av privat sektor, betalt av regjeringen. Omtrent en tredjedel av alle svenske videregående skoler er såkalte «friskoler», hvorav de fleste drives av profittforetak, mens ca 40% av de primære helseforetakene er privateide. Offentlig styring har blitt outsourcet med den følgen at kvaliteten er blitt redusert. Sveriges skoler har gått fra å være en av verdens beste i internasjonale rangeringer til «en av de mest middelmådige».

Svensk kapitalisme har gjort det bedre enn Tyskland og de fleste andre kapitalistiske økonomier etter 2008. Men selv i Sverige har graden av økonomisk vekst avtatt de siste tiårene og spesielt etter 2008.

Arbeidsledigheten kan være lav av EU-standarder, men de offisielle tallene skjuler dem på arbeidsmarkedstiltak og de som går på sjuketrygd. Som i Tyskland er mange jobber nå «usikre» og lavt betalte, særlig i de små byene. Og det har vært betydelige offentlige utgiftsreduksjoner på sykehus, skoler, boliger, pensjon og transport.

Innvandring til Sverige

Innvandringen

I tillegg til dette kommer innvandringen. Over 600 000 innvandrere fra Midtøsten har kommet inn i landet siden den Syriakrigen startet. Mange innvandrere er unge enslige menn, og de har hjulpet kapitalistiske bedrifter og statssektoren med å overvinne en akutt mangel på lavt kvalifisert arbeid. Men mengden innvandrere per innbygger er langt mer enn i noen annen europeisk økonomi, og det har økt presset på de offentlige tjenestene som allerede lider av nyliberale tiltak.

Det har vært en massiv boligboom drevet av lave renter og rikelig med kreditt. Dette har middelklassen og overklassen, mens arbeiderklassen og innvandrerne kjemper for å skaffe seg skikkelig bolig.

Svakhetene med veksten

Sverige vokser fortsatt mye raskere enn mye av resten av Europa, men er svært avhengig av veksten i verdenshandelen og styrken av den økonomiske aktiviteten i Europa. Den sterke veksten har blitt drevet igjen av en kredittforankret forbrukerbom som i 1980-årene, samt fra den ekstra verdien av innvandrerarbeid.

Stockholm har det nest mest oppblåste boligmarkedet i verden, mens banksektoren vokser kraftig. De svenske bankene har for tiden eiendeler som er fire ganger Sveriges BNP, bare Sveits ligger over dette. 1980-tallet gjentar seg altså.

BNP-veksten virker sterk med over 3% i året. Men hvis du fjerner virkningen av ekstra innvandrerarbeid, er faktisk BNP-vekst per person mye lavere (under 1% i 2017). Reell vekst per innbygger per år er antatt å bli i gjennomsnitt bare 1% i tiåret til 2026, ifølge Svensk Institutt for økonomisk forskning.

Kommentar

Artikkelen til Roberts viser kort, men svært klart hvor omfattende raseringa av «folkhemmet» og velferdsstaten har vært i Sverige og i hvor stor grad den nyliberale politikken og økonomien har vært til fordel for overklassen på bekostning av arbeiderklassen. Når sosialdemokratene gjør sitt dårligste valg noensinne, så har de fått betale for dette.

 

Forrige artikkelFå vite mer om planene til Mot Dag og steigan.no – kom på seminaret 22. september
Neste artikkelNei til bompenger