Nei til bompenger

14
Bomstasjon i Bergen. Shutterstock.
Frode Bygdnes

Av Frode Bygdnes.

Bompenger er usosialt og rammer barnefamilier og fattigfolk mest. Ideen om at det er brukerne av veien som skal betale, er bare humbug. Om det var brukerne så skulle el-biler også ha betalt for bruken. I stedet har de velbeslåtte råd til å kjøpe seg ekstra el-bil for bykjøring.

Ekstraskatt

Mange bomstasjoner som f.eks. Harstad-pakken, har tak på den månedlige regninga. Brukerne som når taket, har da heller ikke noe motiv for å begrense kjøringa, f.eks. firmabiler.  Dermed blir regninga opp mot maksbeløpet. Bompenger har blitt en like stor personskatt for alle. Tidligere ble veiene finansiert over skatteseddelen. En har altså vridd skattebildet bort fra progressiv beskatning og over til like stor individ-skatt, det som Thatcher lanserte som «hode»-skatt.

Brukerne

Hadde det vært brukerne som skulle betalt for veiutbygginga, så burde myndighetene gå på tungtransporten. Det er trailerne som banker ned veiene, det er «just in time»-filosofien som gjør at firmaene nå har sitt lager på hjul langs veiene. Her nord er det eksportnæringa som presser på for å få bedra veiforbindelsene. Hyppigere bruk fører også til flere ulykker som så brukes til å argumentere for utbedring av veiene. Krav om veiutbedring vil ingen ende ta.

Tungtransporten har alternativer, og de er bedre enn vegene. Jernbane og båt vil være å foretrekke for tungtransporten og det blir mindre slitasje på veiene. Jernbane må bygges ut, og det må gjøres over skatteseddelen. Å vri godstransporten over på kjøl, må gjøres med større avgifter på gods langs veg. Vi er en kystnasjon med god infrastruktur som havner. Det er opp til politikerne å sette restriksjoner slik at det er mest lønnsom å bruke den vedlikeholdsfrie skipsleia. Båtene må riktignok vedlikeholdes, men det er dyrere å vedlikeholde de mange tunge kjøretøyene som nå har erstattet godsbåtene. Og trafikkulykker er et ukjent begrep på havet.

Godstransporten

I 2016 utgjorde godstransporten på fastlandet 26 264 tonnkilometer (vekt x veg). Jernbanen sto for 7% av dette, sjøtransport utgjorde 19% mens veitransporten var på 73 %, og den er økende. For godstransporten på veg står utenlandske transportselskaper for 7 av 10 tonnkm.  Det er ingen grunn til at vanlige bilister skal betale for denne bilbruken, i så fall får en gjøre det på prisen for de varene en kjøper, ikke når en frakter barn i barnehage/skole, drar på arbeid eller handler i butikken.

Planøkonomi

Samfunnsplanlegging krever politisk styring. Dagens politikere planlegger på tungtransportens og bilens premisser. En bygger transport-nav og store kjøpesentre. En utvide arbeidsmarkedet, gjør omlandet for byene større og sentralisere offentlige tjenester som skoler, barnehager og posthus. Alt dette krever større mobilitet. De offentlige budsjettene skal spare utgifter ved at folk må reise lengre, og besparelsene brukes til skattelette og markedstilpasning som privatisering. Utgiftene med reisene påføres brukerne ved bl.a. bompenger. Denne strategien rammer vanlige folk. Den er usosial.

Manglende distriktspolitikk, skyhøye boligpriser i byene og ide om stordrift, gjør at det aldri blir gode nok løsninger på veiene. Vi er nødt til å stagge markedskreftene og få en politisk styrt samfunnsøkonomi, vi trenger en planøkonomi som stimulerer til mangfold både i byene og i distriktene. Vi må ha mange og mindre enheter som er spredd og tilpasset der folk bor og arbeider. Vi må ha en infrastruktur som reduserer transportbehovet.

Frode Bygdnes

 

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. sharkamov says:

    Et veldig godt innspill i forhold til den absurde politikken ‘våre folkevalgte’ driver,
    den er absolutt usolidarisk og ikke minst profittdrevet.

    • Helt i tråd med globalistisk ‘‘bærekraftig utvikling’’ . . . . . . . .

    bombshell-report-on-luxembourgs-shady-tax-deals-looks-ugly-for-junker

  2. AnneBrit says:

    Sånn går det når en overlater samfunnsplanleggingen til “investorene”. Som om vi ikke alle er investert i dette.

  3. Frimann says:

    Bompenger handler ikke om finansiering av veier, men om sosial kontroll og stjeling av folks penger. Som over alt ellers i samfunnet, det er de med minst som betaler relativt mest. Og dessuten: bil og bilkjøring er ingen miljøsynder i forhold til alt det andre; tungtrafikk og skipstrafikk. Problemet med kjøretøy er piggdekk (svevestøv). Forby disse, så er meget gjort.

  4. Politikerne må få inn penger. De tar det der de kan. De lover gull og grønne skoger, men for å dekke dette tar de inn penger der de tror ikke folk merker noe, eller der det blir minst protester Protesterer vi for mye på et område, blir avgiftene overført til et annet, helt til avgiftene blir overført til et område der hvor ingen orker, eller å klarer å protestere.

    Er dette demokratisk? Ja, det er jo faktisk det!

    Jeg ønsker politikere som sier “litt mindre til alt”. Ellers fortsetter bare spiralen og det ender opp med at de som ikke kan si fra, ender opp med mesteparten av utgiftene. Er det det vi vil?

  5. SHO says:

    Transport og energi er grunnleggende elementer i et industrisamfunn. Hvis slikt som transport og energi prises veldig høyt så risikerer man at industrisamfunnet dør.

    Økte bomavgifter betyr at man rett og slett bruker økt fattigdom (eller noe i den retning) som et virkemiddel for å få til redusert bilkjøring. Hvis man ønsker å innføre et økonomisk incitament for å få til redusert bilkjøring, så får man heller sette ned prisen på kollektivtransport. Det er en mye mer sosialt rettferdig løsning.

    Man bør nok ha et pragmatisk forhold til bompenger. Noen steder brukes bompenger for å finansiere nye veier, broer og tunneler. Og det ser ut som dette kan aksepteres når alternativet er at man ikke i det hele tatt får nye veier, broer og tunneler. Egentlig bør bompenger betales etter evne (de med tykk lommebok betaler mer enn de med tynn lommebok). Det beste er egentlig at alt betales over statsbudsjettet. Men hvis man ikke har noe valg så tror jeg at man i byene bør gå for en løsning hvor man har et maksbeløp pr dag som man kan belaste en bilist for i bompenger. (Feks at dagens første passering koster feks 40 kroner, dagens andre passering koster også 40 kroner, deretter betaler man ikke noe for øvrige passeringer denne dagen, altså at beløpet blir maksimalt 80 kroner pr dag uansett antall passeringer i løpet av dagen).

  6. baluba says:

    Jeg blir sjøsjuk hver gang jeg ser et bilde av Drunker

  7. Innlegget ble slettet og sensurert.

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

6 flere kommentarer

Deltakere