Bompengene: Overkjøring uten oppslutning

2
Skjermdump fra NRK.no
Ove Bengt Berg

Av Ove Bengt Berg.

Miljøpartiet De Grønne sin nasjonale talsperson Une Bastholm sa i Politisk kvarter i NRK 24. mai 2019 at motstanden mot bompakkene ikke er demokrati, fordi det «er å snu kappa etter vinden». Det er «uansvarleg» og «ikkje slik demokratiet vårt skal fungere», derfor blir hun «opprørt» sier hun.

Men det finnes jo ikke noe mer demokratisk enn å lytte til hva folk mener. Og at bompengene flere steder faller som korthus rundt omkring i landet, skyldes bare at alle bompakkevedtaka ikke har demokratisk oppslutning når de kommer for en dag. Dette er elitevedtak blant noen innvidde. Hadde det ikke vært det, så hadde ikke vedtaka falt så lett.

I Norge har vi det mange kaller et pluralistisk demokrati. Det betyr at det er mange veger til politisk påvirkning utenom sjeldne valg der noen politikere kan sitte i flere år og bestemme politikken. Men så kan en likevel påvirke politikken gjennom andre kanaler enn det som kalles valgkanalen. Det kan være press fra offentligheten gjennom mediene, aksjoner som streiker og demonstrasjoner og ikke minst å organisere seg for en sak som fagforeninger og andre grupper som arbeider for en sak. De valgte politikerne som sitter med makta i fire år styrer ikke uavhengig av hva som skjer av politiske diskusjoner og aksjoner. For de tenker jo på at de skal gjenvelges også, det er jo det som kjennetegner et demokrati, et folkestyre. At politikerne nå lytter på bompengemotstanden er tvert imot det Basthol hevder, svært så demokratisk.

Professor i statsvitenskap Øyvind Østerud omtaler et kjennetegn på demokrati som at «det finnes ingen eliter eller særinteresser som monopoliserer den politiske makten». (Artikkelen Demokrati, rettsstat og rettsliggjøring, i antologien Demokrati, Historie og ideene, Dreyer 2015.) Men det er jo som i Norge som i alle andre land at det nettopp fungerer som om eliter eller særinteresser styrer sånn som de vil. Det oppskrytte norske pluralistiske demokratiet er i praksis et elitedemokrati. Men det «bompengeopprøret» er jo faktisk et bevis på at plutselig oppstår det av intet organiserte grupper av hittil ukjente folk som presser den vanligvis upåvirka norske makteliten til å gå tilbake på tidligere vedtak. Det er snarere tvert imot et sjeldent tilfelle av demokrati i praksis, med press fra de vanligvis avmektige som tvinger dem med makt til å bøye seg.

Bompengemotstanderne og motstanderne av miljøpakkene trenger ikke ha rett i sak. Men at det er udemokratisk som MDGs talsperson kaller det, er totalt bomskudd. Bompengepakkene er vedtak fatta fullstendig over hodene på folk, så alle sånne vedtak faller raskt når folk engasjerer seg politisk. Det skal vi være svært glade for, veldig, faktisk.

Om bompengene og kollektivpakkene riktige eller uriktige vedtak, vurderes i neste artikkel.

Denne artikkelen ble først publisert på bloggen Politikus.

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. SHO says:

    Det finnes to motstridende prinsipper: Skatte etter evne kontra det at feks forurenser skal betale (altså at man skal betale etter forbruk). På venstresiden har man i prinsippet bestandig vært tilhenger av at man skal skatte etter evne. På høyresiden har man i større grad vært tilhenger av flat skatt og at man betaler etter forbruk, eller som Margaret Thatcher gikk inn for i sin tid: koppskatt (dvs at alle betaler det samme i skatt uansett inntekt). Kombinasjonen av skattelette for de rikeste og stadig mer avgifter betyr at man er på vei mot koppskatt i Norge. Men det ser ut som folk i MDG forstår pent lite av det som har med sosial rettferdighet å gjøre. Og det er jo slik at folk gjør opprør fordi noe er urettferdig. Skal man klare å få gjennomført et grønt skifte og andre store løft må man ha ordninger som er sosialt rettferdige. Det høres ut som MDG isteden etterlyser mer diktatur.

    Man kan lure på hvordan det skal gå med finansieringen av trafikkrelaterte saker feks i Oslo og Akershus fremover. Det kommer nye bommer og bomsatser fra 1. juli. Men det er mye mer som skal finansieres og bygges fremover. Det er snakk om ny E18 i Oslo vest og videre vestover, og det er snakk om ny E6 i Oslo øst (utbygginger pga kapasitetsproblemer og miljøproblemer). I tillegg kommer også ny T-bane tunnel i Oslo og trolig også en helt ny jernbane-tunnel gjennom Oslo. Mulig at alt dette vil kreve 50% økning eller mer i forhold til de bomavgiftene som innføres fra 1. juni 2019 i Oslo-området. Bon appetit får man virkelig si. Dette er ikke gjennomførbart i praksis. Man må heller betale bomavgift etter evne slik som feks LO foreslår (og også at stat og kommune/fylke finaniserer mer av kostnadene gjennom skatteinnkreving). Man skal huske på at Oslo er den by som har vokst aller kraftigst i mange år i hele Europa, og folketallet i Norge har økt fra 4 millioner til 5 millioner (en økning på 25%). Dette medfører voksesmerter og økte offentlige utgifter. Og vannforsyningen til Oslo henger heller ikke lenger med, Oslo må snart få ny vannforsyning fra Holsfjorden, et prosjekt som også koster penger.

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

Deltakere