oss 100 kroner!
Av Ove Bengt Berg.
Miljøpartiet De Grønne sin nasjonale talsperson Une Bastholm sa i Politisk kvarter i NRK 24. mai 2019 at motstanden mot bompakkene ikke er demokrati, fordi det «er å snu kappa etter vinden». Det er «uansvarleg» og «ikkje slik demokratiet vårt skal fungere», derfor blir hun «opprørt» sier hun.
Men det finnes jo ikke noe mer demokratisk enn å lytte til hva folk mener. Og at bompengene flere steder faller som korthus rundt omkring i landet, skyldes bare at alle bompakkevedtaka ikke har demokratisk oppslutning når de kommer for en dag. Dette er elitevedtak blant noen innvidde. Hadde det ikke vært det, så hadde ikke vedtaka falt så lett.
I Norge har vi det mange kaller et pluralistisk demokrati. Det betyr at det er mange veger til politisk påvirkning utenom sjeldne valg der noen politikere kan sitte i flere år og bestemme politikken. Men så kan en likevel påvirke politikken gjennom andre kanaler enn det som kalles valgkanalen. Det kan være press fra offentligheten gjennom mediene, aksjoner som streiker og demonstrasjoner og ikke minst å organisere seg for en sak som fagforeninger og andre grupper som arbeider for en sak. De valgte politikerne som sitter med makta i fire år styrer ikke uavhengig av hva som skjer av politiske diskusjoner og aksjoner. For de tenker jo på at de skal gjenvelges også, det er jo det som kjennetegner et demokrati, et folkestyre. At politikerne nå lytter på bompengemotstanden er tvert imot det Basthol hevder, svært så demokratisk.
Professor i statsvitenskap Øyvind Østerud omtaler et kjennetegn på demokrati som at «det finnes ingen eliter eller særinteresser som monopoliserer den politiske makten». (Artikkelen Demokrati, rettsstat og rettsliggjøring, i antologien Demokrati, Historie og ideene, Dreyer 2015.) Men det er jo som i Norge som i alle andre land at det nettopp fungerer som om eliter eller særinteresser styrer sånn som de vil. Det oppskrytte norske pluralistiske demokratiet er i praksis et elitedemokrati. Men det «bompengeopprøret» er jo faktisk et bevis på at plutselig oppstår det av intet organiserte grupper av hittil ukjente folk som presser den vanligvis upåvirka norske makteliten til å gå tilbake på tidligere vedtak. Det er snarere tvert imot et sjeldent tilfelle av demokrati i praksis, med press fra de vanligvis avmektige som tvinger dem med makt til å bøye seg.
Bompengemotstanderne og motstanderne av miljøpakkene trenger ikke ha rett i sak. Men at det er udemokratisk som MDGs talsperson kaller det, er totalt bomskudd. Bompengepakkene er vedtak fatta fullstendig over hodene på folk, så alle sånne vedtak faller raskt når folk engasjerer seg politisk. Det skal vi være svært glade for, veldig, faktisk.
Om bompengene og kollektivpakkene riktige eller uriktige vedtak, vurderes i neste artikkel.
Denne artikkelen ble først publisert på bloggen Politikus.
