Av Bjørn Ditlef Nistad.
Den 17. september 2018 holdt det russiske forsvarsministerium en pressekonferanse der det ble fremlagt opplysninger som russiske myndigheter hevder at viser at Ukraina stod bak nedskytingen av det malaysiske Boeing 777-passasjerflyet over Øst-Ukraina 17. juli 2014 der 298 mennesker omkom.
Opplysningene og argumentene som ble fremlagt for å begrunne denne påstanden, var følgende:
1) Serienummeret på Buk-raketten som ifølge den internasjonale granskningskommisjonen ble brukt til å skyte ned flyet, viser at raketten i 1986 ble levert fra en fabrikk i Russland til en militæravdeling i Ukraina. Denne avdelingen, som ble en del av Ukrainas væpnede styrker, deltok våren 2014 i ukrainske myndigheters krig mot de østukrainske opprørerne.
2) Videoen som dukket opp kort tid etter nedskytingen av flyet og hevder å vise transporten av et Buk-batteri fra opprørskontrollert område i Øst-Ukraina til Russland, er falsk og laget ved hjelp av fotomanipulering, noe som fremgår av diverse tekniske detaljer (uklart bilde av Buk-batteriet, feil perspektiv med mer).
3) I en telefonsamtale mellom ukrainske militære under en øvelse i 2016, som russisk etterretning hevder å ha snappet opp, og som ble avspilt på pressekonferansen, forekommer utsagnet ”Om det blir slik, så skyter vi for helvete ned enda en malaysisk Boeing”. Stemmen som fremfører utsagnet, skal ifølge russiske myndigheter tilhøre Ruslan Grintsjak, en oberst som innehar en topposisjon i det ukrainske luftforsvaret.
4) Ukrainske myndigheter har nektet å fortelle hvor deres luftvernraketter befant seg da passasjerflyet ble skutt ned.
Vanskelig å bedømme
Å bedømme hvorvidt disse opplysningene og påstandene er troverdige er knapt mulig. Å lage falske dokumenter som viser at den aktuelle Buk-raketten har blitt levert til Ukraina, er en enkel sak. Å lage en falsk telefonsamtale eller å forfalske en del av en telefonsamtale lar seg sannsynligvis gjøre uten større problemer. At videoen som angivelig viser transporten av et Buk-batteri fra opprørskontrollert Øst-Ukraina til Russland, er falsk virker ut fra opplysningene som ble fremlagt på pressekonferansen, sannsynlig. Men det beviser ikke noe annet enn at ukrainske myndigheter eller deres støttespillere har laget en falsk video for å knytte nedskytingen av passasjerflyet til Russland.
Det mest overbevisende argument for at passasjerflyet ble skutt ned av en ukrainsk rakett er at ukrainske myndigheter har nektet å fremlegge data som viser hvor deres luftvernsraketter befant seg da tragedien inntraff. Et annet tungtveiende argument for at det var ukrainerne som skjøt ned flyet er at amerikanske myndigheter hvis etterretningssatellitter foretar en kontinuerlig overvåkning av hele kloden, ikke har fremlagt bildene fra sin satellittovervåkning av Øst-Ukraina da flyet ble skutt ned. Hadde satellittbildene vist at det var opprørerne eller Russland som stod bak nedskytingen, ville bildene selvsagt ha blitt brukt til å knytte Russland til tragedien.
Sannsynligvis vil vi aldri få vite hvem som skjøt ned passasjerflyet. Ukraina og Russland er innblandet i en propagandakrig. Påstand står mot påstand. Og en oppklaring av hvem som skjøt ned flyet, vanskeliggjøres av at Ukraina, de russiskstøttede opprørerne og Russland bruker de samme sovjetproduserte våpnene.
Hvorfor ble flyet sendt inn over en krigssone?
Det vi derimot vet, er hvem som sendte passasjerflyet inn i en krigssone der et ukrainsk militærfly kort tid i forveien var blitt skutt ned, nemlig ukrainske myndigheter. Ukrainske myndigheter kan ha sendt flyet inn over opprørskontrollert område og selv skutt det ned for å gi Russland skylden for tragedien. Eller de kan ha sendt det inn i krigssonen i håp om at opprørerne ville forveksle det med et ukrainsk militærfly og skyte det ned – noe som faktisk kan ha skjedd.
At Ukraina hadde mye å tjene på en nedskyting av flyet som Vesten ville gi Russland skylden for, er opplagt. Like opplagt er det at opprørerne og Russland hadde alt å tape på en nedskyting av flyet.
Uansett hvem som faktisk skjøt ned flyet, er det ukrainske myndigheter som iscenesatte nedskytingen, og som hadde noe å tjene på den. Det fulle ansvaret for drapet på 298 uskyldige mennesker påhviler derfor ukrainske myndigheter, og de bør stilles for retten for denne krigsforbrytelsen.
Hva gjør mediene?
Jeg husker hvordan jeg i dagene etter nedskytingen av det malaysiske passasjerflyet ringte en mengde norske nyhetsredaksjoner og oppfordret dem til å stille det som for meg var opplagte journalistiske spørsmål: Hvorfor sendte ukrainske myndigheter et passasjerfly inn i en krigssone der et militærfly kort tid i forveien var blitt skutt ned? Og hvem hadde noe å tjene på nedskytingen av flyet? Men samtlige massemedier nektet å stille denne type spørsmål, og selv slapp jeg ikke til med mine kommentarer.
Tilsynelatende har ingen norske massemedier omtalt den russiske pressekonferansen om nedskytingen av det malaysiske passasjerflyet. Er det noen som tror vi ville ha opplevd den samme tausheten dersom ukrainske myndigheter hadde holdt en pressekonferanse der de presenterte det de hevdet var beviser for at opprørerne eller Russland hadde skutt ned flyet?
Hør min kommentar til Sputnik Radio i tilknytning til pressekonferansen om nedskytingen av det malaysiske passasjerflyet her.
Se en video der jeg kommenterer norske massemediers dekning av konflikten i Ukraina, her.
Denne artikkelen ble først publisert på bloggen til Bjørn Ditlef Nistad.