Italia utfordrer EU med å vedta underskuddsbudsjett

0
Det nye statsbudsjettet er hovedsak i italienske medier.

Italias populistregjering utfordrer Brussel og Berlin igjen. Fra før har den satt seg imot EUs migrasjonspolitikk. Nå har den også gjort opprør mot nedskjæringspolitikken. 27. september 2018 vedtok den italienske regjeringa, som består av Lega og Femstjernersbevegelsen et budsjett som sprenger rammene for EUs budsjettdisiplin.

Det vil si, formelt er underskuddsgrensa på 3 prosent, mens det nye italienske budsjettet legger seg på et underskudd på 2,4 prosent, altså formelt sett innenfor. Men Italia har stor gjeld i forhold til bruttonasjonalprodukt (131 prosent), så det var ventet at landet ikke ville legg opp til mer enn 1,9 prosent i underskudd, slik finansministeren hadde foreslått. Men Luigi di Mail fra M5S og Matteo Salvini fra Lega feide denne grensa til side for å få plass til valgløftene sine. Og de gjorde det med en erklæring om at «vi frykter ikke EU». Og: «EU-kommisjonen er et vandrende kadaver.»

Ved å øke budsjettunderskuddet vil den italienske regjeringa få plass til skattereduksjoner, økning av pensjonene og store, langsiktige investeringer. Planen er å investere 118 milliarder euro på store, samfunnsmessige prosjekter i løpet av de neste 15 årene.
Dette er nye toner i Italia, siden landet har ligget i stabilt sideleie hele dette århundret og har latt infrastukturen og viktige samfunnsfunksjoner forfalle.

Budsjettet legger også opp til å øke minstelønningene og pensjonene. Det blir innført flat skatt og bedriftene får skattesenkning dersom de investerer i nytt produksjonsutstyr. Skattesatsene endres fra 15-20 prosent fra 23-43 prosent.

Planene om økning av momsen og heving av pensjonsalderen er skrinlagt.
I EU-målestokk er det et svært ekspansivt budsjett, og sosialdemokratene i PD sier at dette vil føre til at «Italia blir som Argentina». Andre kritikere kaller det en «vulgær form for keynesianisme».

EU-kommisjonen og bankene reagerer negativt på det italienske budsjettet, men kommisjonen sier at den ikke vil foreta seg noe.

At Italia trenger store investeringer over statsbudsjettet for å komme ut av den langvarige stagnasjonen kan det ikke være tvil om. Men problemet i Italia har alltid vært at der det er store investeringer står mafiaen og andre kriminelle klare til å tappe statskassa. Italias skattesystem er overmodent for reform, siden det er lagt opp slik at det oppmuntrer til svart arbeid. 100 prosent arbeidsgiveravgift og 43 prosent marginalskatt på lønnsarbeid legger veldig stor skatt på arbeid og alle gjøre sitt ytterste for å snike seg utenom.
Men overklassen og de økonomisk kriminelle i Italia har en utrolig fantasi når det gjelder å utnytte alle regler til sin fordel, så de vil sikkert gjøre det nå også.

De to regjeringspartiene i Italia er kjent for å være skeptiske til eller imot euroen, men nå forsikrer de om at de ikke har noen planer om å gå ut av euroen. De har i stedet valgt å bryte med de reglene euroen er tuftet på. Hvor lang tid det tar før dette blir en tysk-italiensk konfrontasjon, gjenstår å se. Men i Berlin kan det ikke være noen glede å spore ved det nye italienske budsjettet.

På børsene falt italienske aksjer og euroen kom under press. EU framstår mer og mer som sprikende staur og veien til Emmanuel Macrons drøm om en felles europeisk finansminister er blitt en god del lengre.

 

Forrige artikkelMH17: Kommer en del av sanningen fram till slut?
Neste artikkelDanmark: Det kan bli strenge straffer for å «påvirke negativt om NATO»
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).