oss 100 kroner!
Mer enn to tredeler av delegatene til EU-parlamentet har vedtatt en resolusjon som truer Ungarn med straffetiltak hvis landet ikke underkaster seg unionens krav. Resolusjonsteksten er lang som et vondt år og inneholder smått og stort av hva EU har å kritisere Ungarn for. En del av punktene er slett ikke enestående for Ungarn, men kunne gjelde langt flere medlemsland. Punkt 2 inneholder for eksempel anklager om korrupsjon, noe som helt opplagt er et stort problem i Ungarn. Men det finnes knapt det EU-land som ikke er korrupt. Italia, Slovakia, Kroatia, Romania, Bulgaria og Hellas ligger omtrent på samme nivå når det gjelder korrupsjon ifølge Transparency International. Frankrike er heller ikke borte, for å si det forsiktig, men er mildt behandlet på denne indeksen.
Samme punktet inneholder også forskjellige anklager om krenking av ytringsfriheten og de demokratiske rettighetene. Igjen er det kritikk som har noe for seg, men andre EU-land er heller ikke borte. Frankrike har tatt unntakslovene inn i grunnloven, men da de ble vedtatt informerte landet sjøl Europakommisjonen om at noen av lovene bryter mot den europeiske menneskerettskonvensjonen. Det er også all grunn til å reise spørsmål om ytringsfrihetens vilkår i Storbritannia. Så her har det vært mange europahyklere ute på jakt.
Så er det da heller ikke dette det handler om. Det er bare kosmetikk for de egentlige anklagene mot Ungarn. Det EU-parlamentarikerne er aller mest sinte på Ungarn og Victor Orbán for er at landet med ham i spissen har gått til åpent opprør mot EUs immigrasjonspolitikk. Orbán har stor folkelig støtte når han sier at ungarerne ikke ønsker å la EU tvinge på dem en endring av demografien. Til tross for at landet har et fallende innbyggertall, vil ikke Orbán ha immigranter fra særlig muslimske land. Han og partiet hans Fidesz står for en kristenkonservativ nasjonalisme og ved siste valg fikk de og koalisjonspartnerne 48,9% av stemmene.
Derfor vet Orbán at han har sine landsmenn i ryggen når han taler Brussel midt imot. Han har også, sammen med de andre landene i det som kalles Viségrad-gruppa, Polen, Tsjekkia og Slovakia, gått til angrep på overnasjonaliteten i EU og den altfor detaljerte styringa fra Brussel. Dette er naturligvis et annet ankepunkt mot ham sett med eurokratenes øyne.
Det siste er at han vil sparke ut George Soros og hans NGO-er som han oppfatter som agenter for utenlandske makter. Dette vil helle ikke EU finne seg i. Soros er en entusiastsisk støttespiller for en total EU-union og han er immigrasjonstilhenger på sin hals. Han har også pleiet forbindelsen i EU-parlamentet så tett at stiftelsen hans Open Society Foundation har publisert ei liste over det de kaller sine «Pålitelige allierte i Europaparlamentet 2014-2019». Judith Sargentini, som hadde forfattet rapporten som parlamentet la til grunn for resolusjonen mot Ungarn, står da også på denne lista (side 77).
Så det er ingen grunn til å vurdere konflikten mellom EU og Ungarn bare ut fra hva unionen sjøl sier. Det er nødvendig å gå under overflaten, og da vil man se at det handler om kampen for en overnasjonal union fra EUs side mot en viss grad av nasjonalt sjølstyre fra Ungarns side. Det er hovedmekanismen.
Den nye populistiske regjeringa i Italia har utviklet et godt forhold til Ungarn og opptrer i mange sammenhenger som allierte med ungarerne. Men under voteringa i EU-parlamentet splittet italienerne seg. Femstjernersbevegelsen stemte med flertallet, mens Lega, partiet til Matteo Salvini, stemte imot. Men en resolusjon i EU-parlamentet er en sak, den harde kampen kommer når dette skal omsettes i praksis. Dette kan ende med at Ungarn mister stemmeretten, men før det skjer vil splittelsene i EU ha blitt enda større enn de alt er.
Avspark for høstkampanjen 22. september
