EU-toppmøte demonstrerer en union i langsom forvitring

0
EU-lederne møttes i Salzburg teater, spiste wienerschnitzel og ble stort sett ikke enige om noe som helst – annet ennå fornærme Storbritannia. Foto: consilium.europa.eu

Toppmøtet mellom statslederne i EU som ble avholdt i den østerrikske byen Salzburg ble en flau forestilling. Ikke bare mislyktes de med å komme videre i Brexit-forhandlingene med Storbritannia og samtidig ydmyke Theresa May, de viste også at de heller ikke klarer å løse indre motsetninger, særlig når det gjelder migrasjon.

Angela Merkel ville ikke en gang hilse på Theresa May da de møttes, og den britiske statsministeren måtte dra tomhendt hjem fra møtet. I Storbritannia tolkes utfallet som et varsel om ei kommende politisk krise.

Da diskusjonen kom til migrasjonspolitikken viste det seg at lederne ikke klarte å komme fram til noen enighet. Tyskland og Frankrike sto mot flere av de andre medlemslandene, deriblant vertslandet Østerrike, som for tida innehar presidentvervet i EU. Polen, Ungarn og Italia er også motstandere av den tysk-franske politikken, og som kjent er det ikke enighet om den tyske politikken i Tyskland heller. Siste nytt er at Bulgaria har erklært at de vil støtte Ungarn i konflikten med EU-kommisjonen.

Det skal være valg til EU-parlamentet i 2019, og hvis det mislykte toppmøtet i Salzburg er noe å gå etter, kan det bli et valgskred for partier som motsetter seg EU-kommisjonens politikk. I den siste meningsmålinga i Tyskland er det innvandringskritiske partiet AfD større enn det sosialdemokratiske SPD med 18 prosent mot 17. CDU er målt til 28 prosent, som er det dårligste på lenge for Merkels parti. Dersom dette hadde vært valgresultatet, ville det ikke ha vært mulig å danne en regjering i Tyskland som dagens storkoalisjon.

Forrige artikkelFacebook knytter seg enda tettere til CIAs avleggere
Neste artikkel«En bikkje biter ikke hånden som gir den mat»
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).