Arbeid til alle er løgn nr. 1

37
Terje Alnes

Av Terje Alnes.

Mens tusenvis av arbeidssøkere forgjeves leter etter en arbeidsgiver, fortsetter regjeringen å angripe de ledige.

Regjeringen og dens støttespillere fortsetter angrepene på de arbeidsledige og vil bruke mer pisk for å få folk ut i jobb. I løpet av kort tid har arbeidssøkerne fått flere påminnelser om hvilken byrde de er for samfunnet. Roten til problemet er rett og slett at arbeidsledige, sosialhjelpsmottakere og syke har det for godt, men dette skal Regjeringen gjøre noe med.

Under Arendalsuka vakte statsminister Erna Solberg oppsikt med uttalelsen om at hvis ikke flere kommer inn i arbeidslivet må de som er i arbeid jobbe 43 timer i uken for å opprettholde dagens inntekter. Velferdsstaten er kostbar, må vi forstå. Arbeidsmarkedet er så godt at det er stor mangel på arbeidskraft, påsto hun. Så hva hindrer deg, du arbeidsledige?

Velferd er problemet

Nå vil Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie utvide aktivitetsplikten for sosialhjelpsmottakere til også å omfatte voksne. Uten å si det rett ut spiller hun på myten om de late og tiltaksløse sosialklientene. Underforstått er problemet med ledighet at den ledige ikke anstrenger seg nok for å komme seg ut i jobb. Skjerp deg!

 

Fremdeles er det noen som lever i den villfarelse at trygdeordninger er samfunnets sikkerhetsnett for mennesker som ikke har en lønnsinntekt. Takk for at vi har folk på høyresiden som forstår problemet.

 

Heidi Nordby Lunde, Høyres fraksjonsleder i Stortingets arbeids- og sosialkomité følger opp i samme sporet. Hun vil gjøre kutt i sykelønnsordningen til valgkampsak. «Kombinasjonen av lavere sykelønn, større aktivitetsplikt ved trygd og lavere skatt ved arbeid vil føre til at flere kommer i arbeid», sier hun. Løsningen er altså å kutte i utbetalingene til de syke og kreve at de tar mer av regningen for egen sykdom, samtidig som det lokkes med lavere skatt. Pisk og gulrot må til.

Lunde får nok støtte fra NHO som mener at velferdstilbudet er et problem. Under arbeidsgiverorganisasjonens årskonferanse hevdet NHO-sjef Kristin Skogen Lund at «helserelaterte ytelser» hindrer folk i å komme i jobb. Velferdstilbudet i Norge er designet på en måte som gjør at de som sliter med å få eller skaffe en jobb, skyves lenger vekk fra arbeidsmarkedet fremfor å hjelpes tilbake, i følge arbeidsgiverne.

«– Det er noe som ikke rimer når vi er verdensmestre i Norge på antallet voksne på helserelaterte ytelser, samtidig som Norges topper flere lykke- og velstandskåringer globalt», sa NHO-sjefen.

Fremdeles er det noen som lever i den villfarelse at trygdeordninger er samfunnets sikkerhetsnett for mennesker som ikke har en lønnsinntekt. Takk for at vi har folk på høyresiden som forstår problemet. Det er bare å kutte, stramme inn eller fjerne disse skadelige velferdsordningene som truer landets økonomi, så vil alt gå så mye bedre.

Drømmen om en jobb

Det er rart hvor annerledes virkeligheten oppleves fra den andre siden, fra det som er den arbeidsledige trygdemottakerens ståsted.

De som har sitt virke blant friske, vellykkede karrieremennesker i øvre sosial lag kan med fordel sette av litt tid til å følge TV 2-serien «Alle i arbeid!». Møtet med disse arbeidssøkerne kan bidra til litt mer forståelse for situasjonen til de som sliter ekstra med å skaffe seg jobb. I dokumentarserien følger vi 12 personer med Asperger syndrom, Tourettes, ADHD og andre helseutfordringer. Alle har som mål at de skal inkluderes i arbeidslivet. Samtlige har lagt ned en stor innsats i å skaffe seg jobb. Flere har høyere utdanning med gode karakterer, men når de søker jobber møter de veggen. Arbeidsgiverne vil ikke ha dem!

Eller, det sier de selvsagt ikke, men i konkurransen om den ledige stillingen er det så altfor enkelt å velge disse bort. Her er det ikke mangel på vilje, innsats eller kompetanse som er problemet, saken er rett og slett at ikke alle starter med det samme utgangspunktet i konkurransen på arbeidsmarkedet.

Hundretusener er utestengt

Hvor mange står egentlig utenfor arbeidsmarkedet og rammes av høyremoralistenes trusler om kutt i stønader? Kanskje 400-500.000! Det er en myte at arbeidsledigheten i Norge er lav. I realiteten er flertallet av de ledige fjernet fra den offisielle ledighetsstatistikken og plassert i andre kategorier. De er utestengt fra arbeidsmarkedet og ufrivillig skjøvet over i trygdeklassen.

For å få et riktig bilde må vi supplere ledige registrert hos NAV med folk på arbeidsmarkedstiltak, de som mottar arbeidsavklaringspenger, og folk som er delvis uføre, men som gjerne vil jobbe om mulighetene fantes. I tillegg har SSB i sin arbeidskraftundersøkelse funnet 177.000 personer som ikke er aktive jobbsøkere, men som ønsker arbeid. Dette er personer som ikke får ytelser fra NAV, og som dermed ikke ser noe poeng i å melde seg som arbeidssøkere. Mange av disse har nok rett og slett gitt opp.

Vi snakker altså om flere hundretusener som ikke får brukt sin arbeidsevne fordi «markedet» ikke fungerer for disse. Dette sløseriet med menneskelige ressurser koster samfunnet gigantiske summer. Det er prisen vi betaler for et arbeidsmarked som ekskluderer istedenfor å inkludere. Men den høyeste prisen betales av de ekskluderte selv, ved at de hindres i å bruke evnene og produktiviteten sin. Disse parkeres i ufrivillig utenforskap.

Kutt i stønader vil ikke få disse menneskene ut i jobb. Sannheten er snarere at flere vil bli fattige, og at følelsen av å være marginalisert og ekskludert fra samfunnet vil øke.

Terskelen til jobb er høy

Påstanden om at markedet «skriker etter arbeidskraft» kan vi ta med en god klype salt. Ofte er dette «skrik» etter arbeidskraft som rett og slett ikke finnes, f.eks. etterspørsel etter en helt spesifikk kompetanse. Alle arbeidssøkerne som ikke finner seg en arbeidsgiver må føle seg ekstra små når statsministeren sier at «det er stor mangel på arbeidskraft

God utdanning og sterk motivasjon er ikke nødvendigvis nok. For arbeidsgivere vil rekruttering også ha fokus på minimering av risiko, det betyr at de det «hefter noe ved» lukes bort. I dokumentarserien på TV 2 blir fortalt at 90 % av mennesker med Aspergers syndrom havner på uføretrygd. En årsak: 8.000 bedrifter søkte etter «utadvendte» jobbkandidater på FINN i fjor, mens ingen søkte etter innadvendte.

Arbeid til alle er løgn nr. 1

Så lenge arbeidsformidling skal styres etter markedsprinsipper, der arbeidskjøperne har all makt i rekrutteringsprosessen, blir det løgnaktig å påstå at det er arbeid til alle. Det er ikke nødvendigvis mangel på arbeidskraft, men det er manglende vilje til å ta i bruk den arbeidskraften som finnes.

Sysselsettingspolitikken må rett og slett frigjøre seg fra markedstenkningen hvis det skal være mulig å sikre alle arbeidssøkere lønnsinntekt av eget arbeid. Å kutte i velferdsstatens sikkerhetsnett skaper bare flere fattige og bidrar ikke til å få utsatte grupper i jobb.

 

Kilder:

«Erna Solberg advarer: Kan bli 43 timers arbeidsuke», vg.no 14.08.18, «Hauglie vil skjerpe NAV-kravene for sosialhjelp», tv2.no 06.09.18, «Høyres Lunde vil gå til valg på endringer i sykelønnen», Aftenposten.no 09.09.18, «– Det er noe som ikke rimer», e24.no 09.01.18, «Alle i arbeid!», tv2.no, «Fakta om arbeid», Statistisk sentralbyrå 25.01.18, ««Alle» arbeidsgivere søker etter utadvendte jobbkandidater», nrk.no 30.08.18

 

Denne artikkelen ble først publisert på bloggen til Terje Alnes.

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. Ludvig says:

    Innertier til skogvokter. Jeghar selv drevet selvstendig i 27 år. Berg og dalbane, men nå er jeg igjennom. Bunnplanken har hele tiden vært ditt råd. Utrolig hvor lite man kan klare seg med om man ikke lar seg fange av statusjaget. La det gå sport i det og kjenn på stoltheten og æresfølelsen når en trussel er tilbakelagt.

    Lykke til-

  2. INK says:

    Terje Alnes skriver

    " I løpet av kort tid har arbeidssøkerne fått flere påminnelser om hvilken byrde de er for samfunnet. Roten til problemet er rett og slett at arbeidsledige, sosialhjelpsmottakere og syke har det for godt, men dette skal Regjeringen gjøre noe med."

    Poenget er vel at en nyliberalistisk stat - med fri flyt av arbeidskraft (for å skape konkurranse og undergrave de rettigheter som fagbevegelsen har slåss for), kapital, varer, tjenester og kraft - er konstruert slik at fellesskapet taper inntekter, som i stedet, gjennom privatisering, skattelette og skattesmutthull for de rike og lignende, blir sluset inn i de bunnløse lommer til storkapitalister og multinasjonale korporasjoner.

    Når pengene skal omfordeles fra fellesskapet til de rikeste av de rike, blir det naturligvis til slutt ikke penger til offentlig velferd. Jeg mener vi er på god vei med denne åpenbart villede, nyliberalistiske, “omvendt Robin Hood”-omfordelingen allerede, noe som også Ap - og partiets “rødgrønne” støttespillere - har bidratt mye til.

    I følge gårsdagens leder i Klassekampen er det nå slik at: “De åtte rikeste personene i Norge har nå mer i formue enn de 50 prosentene i folket med lavest formue.” altså "samme forholdstall mellom de aller rikeste og resten av befolkningen som verden for øvrig. " (i flg Oxfam). :

    De drøye kuttene i velferd kommer ikke bare til å gjelde stønader, trygder og til slutt pensjoner. Samt uthuling av arbeidstakeres rettigheter, kanskje helt tilbake for enkelte uheldige grupper til der vi var da fagbevegelsen startet kampen. Vi kommer også til å se en sulteforing (og/eller slakting, kombinert med privatisering) av offentlig skole, biblioteker, infrastruktur, helse etc …

    Alt for å sy puter under armene på de rike og mektige - og for at politikerne uten verdier og uten ryggrad, skal fremme sine egne internasjonale karrierer.

  3. baluba says:

    Jeg brukte 12 år på å skaffe nok arbeid til min bedre halvdel til at hun kunne leve av det fra hun kom til Norge. Hun har virkelig stått på. Desverre er noe av arbeidet i ert rekrutteringsfirma slik at hun ikke får så mye i sykepenger. Våre dyktige politikere ved tok en ny lov i 2012 som sier omtrent at hvis du over et år jobber en god del ekstra/overtid vil bedriften være nødt til å gi deg høyere stillingsprosent. Da outsourcer noen arbeidsgivere overtidsjobbene for å slippe dette. Det å søke på slike jobber, pynte seg og kle på seg sine fineste klær, for å komme til et jobbintervju der hun egentlig er et slagts listefyll fordi arbeidsgiveren er pålagt å ta inn kun interne grunnet den nye dusteloven deres, er en selsom foreteelse som vi har sluttet med. Det er jo det rene hykleri de bedriver.
    Da jeg var under høyere utdannelse ble vi tilbudt et kurs i “jobbsøking/rævsleiking” ved et sted de kalte Lucassenteret. Jeg var der to dager og hørte på hvordan vi skulle sleike for å få oss jobb. Så gikk jeg opp på podiet og forklarte akkurat hva jeg synes om dette, tok med meg bagen og gikk.

  4. Svein says:

    Drt største hinder for å drive sin egen virksomhet er ikke mangel på utdannelse. Selv et barn forstår kunsten å blande saft og vann på kjøkkenet, for så å selge det på gata på en varm sommerdag. Det som barnet ikke forstår, men som de fleste voksne paradoksalt godtar, er at dette er fullstendig ulovlig. Før det første glasset med saft er solgt skal man ha betalt masse avgifter til staten, brukt mange penger på regnskap og revisor. Videre når salget begynner å komme i gang skal staten ha et betydelig cut av det du tjener. Går det litt trått? Vel du kan jo jobbe gratis, for deg selv, men ikke for staten. Værsgo å betal arbeidsgiveravgift også for dine ulønnede timer. Hva er satsen på timer der du tjener null? Spør revisor, deres jobb er å tolke regelverket for oss vanlige dødelige. Mot skyhøy betaling selvsagt. Galskap? Ja, det er det, men vi mennesker er svært villige til å akseptere sinnsyke løsninger som normen.

    Så hva om vi faktisk hadde en fri økonomi, der staten ikke opptrådte som en mafiautpresser? Mange mange flere ville klare seg selv. Mennesker er kreative, positive og initiativrike skapninger. Det er vår natur å samarbeid, finne løsni ger, ta vare på hverandre, organisere oss, etc etc. Men i dag er alt dette forbudt, om ikke direkte, så i praksis.

    Staten er vår psykopatiske mor, pupp og mafiaboss. Vi tror den er god fordi den betaler sykehusopphold og trygd når vi ikke har penger. Men staten betaler ikke annet enn det som den har høstet fra vårt arbeid. Og kun en liten del av det får vi tilbake, resten bruker staten på seg selv og sine. På sine venner, på sitt EU, på sine våpen, etc etc. Staten er forvokst og fortsetter å vokse. Den er kreftsvulst i vårt samfunn og vår felles mentale forestillingsverden.

  5. INK says:

    @Baluba,
    Jeg husker med gru alle de hundrevis av millionene som gikk til det korrupte Clinton-fondet.
    Edit: For jeg antar det er denne slags “hjelp” du sikter til?

  6. Svein says:

    In reality, the [ ] political system is like the unplugged video game remote that kids give their baby brother so he stops whining that he wants a turn to play. No matter who they vote for they get an Orwellian warmongering government which exists solely to advance the agendas of a plutocratic class which has no loyalties to any nation; the only difference is sometimes that government is pretending to care about women and minorities and sometimes it’s pretending to care about white men. In reality, all the jewelers work for the same plutocrat, and that video game remote won’t impact the outcome of the game no matter how many buttons you push.


  7. INK says:

    @baluba,

    Clinton deregulerte Wall Street og finansbransjen, med de katastrofale følger det har hatt. Og det var vel også han som ga klarsignal til den grove kommersielle utnyttelsen av arbeidet til amerikanske innsatte (det vil si den enormt store fengselsbefolkningen i USA), som er blitt fortsatt både under Obama og Trump. De andre ryktene om fyren har jeg ikke satt meg inn i, men jeg har lite sans for de norske politikere og kommentatorer som logrer for ham.

  8. AnneBrit says:

    Med tanke på alle tulle-jobbene som alt blir gjort, er det vanskelig for meg å skjønne at det er ønskelig med flere.
    Hvis vi mener at det moderne forbruks-samfunnet ikke er bærekraftig, skulle vi juble for hver dagpendler som holdt seg hjemme. For hver unødig duppeditt som ikke ble produsert, markedsført eller solgt.
    Det er bare å slutte å tro på myten om at penger er et derivat av arbeid - når de egentlig er kasino-chips, laget for å holde styr på tilbud og etterspørsel.

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

29 flere kommentarer

Deltakere