For rik for Arbeiderpartiet?

24
Terje Alnes

Av Terje Alnes.

Problemet med Jonas Gahr Støre er ikke at han er rik. Det er politikken det er noe galt med.

Igjen har Jonas Gahr Støres personlige rikdom blitt et tema. Bakgrunnen er at Støre selv, midt i fellesferien, følte behov for å gå offentlig ut med opplysninger om egen økonomi. I følge politiske kommentatorer gjorde han dette for å forebygge at valgkampen neste år skulle bli som den forrige, der Støres personlige formue ble et tema.

Mange valgkampmedarbeidere opplevde at velgere var skeptiske til at en riking som Støre var AP-leder og statsministerkandidat. For et parti med «arbeider» i navnet ble det litt vanskelig å fronte politikken med en mangemillionær til rors.

Trygve Hegnar, som i følge sitt eget blad Kapitals rikingliste har en formue på 3 milliarder – 3.000.000.000,-, tar Jonas Gahr Støre i forsvar. I en lederartikkel i Finansavisen oppjusterer han imidlertid Støres egne anslag. Støres formue er ikke på 72 millioner, men på «minst 100 millioner», sier Hegnar.

Ikke rik, bare velstående

Hvor mange millioner må du ha for å være rik? I følge milliardær Hegnar er ikke 100 millioner nok til å bli klassifisert som rik, velstående er en mer korrekt betegnelse. Sett fra en milliardærs ståsted er altså ikke Støres rikdom spesielt imponerende. For en vanlig lønnsmottaker stiller det seg kanskje annerledes?

«Kritikken fra mange i fagbevegelsen og Arbeiderpartiet som går på at Gahr Støre ikke har den rette arbeiderbakgrunn, er klart dum og urimelig», skriver han. Støre kan jo ikke velge sin egen familie. Formuen er arvet fra en far som var skipsmegler og en morfar som var bedriftseier.

rike politikere
Jonas Gahr Støre er Stortingets nest rikeste politiker.

I følge Hegnar er ikke dette et problem. «For en politisk begavelse som Jonas Gahr Støre, har det heller ikke vært nødvendig å gå gradene fra AUF og oppover til partileder, statsråd og statsministerkandidat

Støres «begavelse» trumfer altså klassebakgrunn og tidligere partitilhørighet. Som vi vet meldte Støre seg inn i AP først i 1995. Til Dagbladet sa han i 2008 at «det var en magefølelse om hvor jeg hører hjemme politisk».

Hvor ligger Støres «politiske begavelse»?

Arbeiderpartiets svakeste kommunevalg etter 1945 kom i 2003, da partiet fikk 27,5 %. Meningsmålingene det siste halvåret har vist en oppslutning til dels langt under dette. I følge en analyse på nettstedet pollofpolls er Arbeiderpartiets hovedproblem lavere velgerlojalitet enn konkurrerende partier.

Det er mulig at Støre, blant en del tradisjonelle AP-velgere, har et imageproblem med en formue i 100-millionersklassen. Men det er jo politikken som er Støres problem, og som gjør at stadig færre ser på AP som sitt parti.

Støre fremstår rett og slett ikke som en tydelig opposisjonsleder, i betydning av en politiker som fremmer en alternativ politikk. Derfor har velgere som ønsker en venstredreining søkt mot SV eller til Rødt, mens en stor gruppe potensielle AP-velgere har satt seg på gjerdet i mangel på begeistring for dagens Arbeiderparti.

Det er Bjørnar Moxnes og Audun Lysbakken som er venstreopposisjonens ledere på Stortinget, mens Støre opptrer som en sentrumspolitiker på leting etter allianser og kompromisser.

Støre er en «blairist»

Jonas Gahr Støre står ikke i opposisjon til dagens politiske hovedkurs.

Støre har tidligere vist hvor han står politisk: Han stiller seg bak EUs nyliberalisme, støtter kuttpolitikken i Europa, han støtter krigspolitikken til NATO, og han har helt til det siste støttet anbuds- og privatiseringspolitikken som ødelegger offentlig sektor.

For eksempel tok Jonas Gahr Støre et klart standpunkt for EUs knallharde krav overfor gjeldsofferet Hellas i 2015:

«– Hellas har fått en slags ukelønnsavtale med EU. Først må de gjøre jobben, så får de ukepenger. Det er krevende og brutalt, men det er mulig å forstå at det må være slik», sa Støre.

Human resistance
Troikaen (EU-kommisjonen, Den europeiske sentralbanken og IMF) presset igjennom lånevilkårene for Hellas. Vilkåret var kraftige kutt i offentlig budsjetter og oppløsning av innarbeidede forhandlingsmodeller i arbeidslivet. Demonstrantene i Aten kalte det finansiell terrorisme.

I 2015 skulle landet tvinges til bl.a. å privatisere strømnettet, endre reglene for kollektive lønnsforhandlinger og streikelover, og til å opprette et uavhengig privatiseringsfond. Sosialdemokraten Støre mente altså at «det må være slik». Den greske arbeiderklassen er muligens uenig.

Derfor er Jonas Gahr Støre en «blairist», dvs. en europeisk høyrevridd sosialdemokrat i tradisjonen etter Tony Blair. Sosialdemokratiske partier i Europa som følger denne kursen skrumper kraftig inn.

Kilder:

«Trygve Hegnar: – Gahr Støre viser ikke alt», Finansavisen 27.07.18, «- Jeg var ung og søkende», Dagbladet 17.09.08, «Har AP kurs mot 2003?», pollofpolls.no 28.07.18, «Ap-Støre støtter EU», i Klassekampen 15.07.15

 

Denne artikkelen ble først publisert på bloggen til Terje Alnes.

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. SHO says:

    Det kommer opp en del vanskelige saker denne høsten som skyldes tørken, bla jordbrukets situasjon og næringsmiddelindustriens situasjon inkl ringvirkninger av disse, i tillegg får man trolig også en strømkrise med ekstra høye strømpriser (hva gjør vi nå med utenlandskablene og strømeksporten), og kanskje også rett og slett en viss grad av både vannmangel og matmangel i Norge. Hvordan vil en nyliberalist som Støre stille seg i disse sakene (takket være krisen kan vi endelig få lagt ned jordbruket og få fjerne tollvernet?)

  2. Olav says:

    Om det var Blair og/eller “New Labour” så kom såvidt jeg husker Stoltenberg med en uttalelse på begynnelsen av 2000-tallet om slike forbilder. Det handler jo sånn sett ikke om enkeltpersoner selv om Blair selvsagt står som den rene inkarnasjonen av en tendens hvor den nyliberale politikken ble innført også ved hjelp av en overfladisk dyrking av “personlighet”. Strengt tatt så er “sentrismen” noe som kom allerede med Brundtland her i Norge. Det kom feks også til uttrykk i at mediene begynte å fremstille politikerne med fornavn. Også på den måten bygget de opp om en sentrumsorientering ved å bryte ned avstanden som om “vi alle er i samme båt” og er en eneste stor “familie”. Bruken av etternavn representerte også klassekonfliktnivået. Så her er det snarere sosialdemokratismen som er “høna” og figurer som Brundtland, Blair, Stoltenberg, Støre som er “eggene”. Uten at partiet hadde lagt seg inn mot sentrum og i store trekk godtok de nyliberalistiske prinsippene allerede gjennom 80- og 90-tallet, vel så ville ikke Støre ha fått den der “magefølelsen” som fikk han til å velge Ap og ikke Høyre.

  3. Skal et parti kalle seg et arbeiderparti, som må forstås som et parti som skal først og fremst representere arbeiderklassen, må de også forsvare de sosiale rettighetene arbeiderklassen her i Norge har kjempet seg til siden 1897. Stiller AP seg bak EUs nyliberalisme, og støtter kuttpolitikken i Europa, og støtter anbud og privatiseringspolitikken som ødelegger offentlig sektor, representerer AP nå ikke arbeiderne, men arbeidsgivernes interesser.

    Fantes det tvil, feide Støre det til side når han gjorde Barth Eide, direktør for World Economic Forum (WEF) til en av APs ledelse. WEF, den globale storkapitalens egen (offentlige) organisasjon. EU har aldri vært noe annet som frigitte CIA dokumenter viser, enn et påfunn fra Wall Street bankkartellene, for å lure europeiske land til å privatisere sine økonomier og avskaffe velferdsstatene for storkapitalens profittmaksimering.

    Når APs ledelse etter Nordli støtter EUs nyliberalisme, er det en anti-arbeidstaker politikk de støtter, for nyliberalismens “modernisering” og “oppmykning” av arbeidslivet er bare ord som skjuler storkapitalen utrettelige kamp for at arbeidstakerne skal arbeide mer for mindre lønn, til dårligere betingelser og dårligere helseforsikringer og pensjonsavtaler. Dette gjelder ikke bare arbeiderklassen, men alle arbeidstakere under øvre middelklasse.

    Aps ledelse etter Nordli er ikke annet enn agenter for global storkapital, som har infiltrert Europas store arbeiderpartier og arbeidernes landorganisasjoner for å dreie dem til høyre og inn i den globale storkapitalens overnasjonale organer som EU. Storkapitalen vil ha eierskap til landenes aktiva, som drikkevann, vannverk, matjord, vannkraft, olje, naturgass og infrastruktur.

    Storkapitalen vil eie det eksistensielle for mennesket, vann og mat og husly, og for et vestlig liv, energi og infrastruktur. Storkapitalen vil at vi skal spise og drikke fra hånden deres til priser satt til smertegrensen, og om de som ikke kan betale forgår, berører dem ikke, det forstår vi når vi ser hvordan det har blitt allerede i Vest-Europa mange steder, spesielt i de landene som har vært medlem av EU lengst.

  4. INK says:

    Støre burde få smake denne medisinen han lovpriser på sin egen privatøkonomi. Han står for en nyliberalistisk linje som i praksis stjeler fra det norske fellesskapet og gir penger og verdier bort til storkapitalister og multinasjonale selskaper, og støtter samme elendighet i andre land. Dessuten han har vært med å kaste bort norske skattekroner til folkerettsstridige kriger. Ukelønnsavtale kunne da være en del av en passende straffereaksjon?

  5. INK says:

    At vi ikke gjør opprør betyr kanskje i seg selv at vi fortjener det vi får?

    Ellers er det jo mange synder vi kan tas for - vi går jo stort sett alle rundt med klær og elektronikk som er produsert - helt eller delvis - av slaver, eller i alle fall av grovt utnytta fattigfolk under elendige, og gjerne helseskadelige forhold, herunder barnearbeid (og da mener jeg ikke som avisbud). I tillegg gjelder det samme for en del av importmaten vi spiser (blodtomater fra Italia er bare ett eksempel). Etter min mening lever vi i en slaveøkonomi, selv om slavene er utenfor synsvidde.

    Eller er de egentlig det? Nei, ikke alle. En del av dem er i prostitusjonsbransjen under tvang og trusler og mot sin vilje og andre vasker biler eller gjør annet manuelt, tungt arbeid, gjerne uten oppholdstillatelse og totalt i lomma på de som utnytter dem. Vi ser dem kanskje på gata i blant. Men vi ser dem likevel ikke. Og vi gjør som samfunn ingenting med det.

    Burde det ikke være førsteprioritet for et land å avskaffe all befatning med slaveri og alt som likner ubehagelig mye? Burde ikke folk gjøre opprør mot å lures eller lokkes til å delta i grov utnytting av andre uansett hvor de er (jamfør “heleren og stjeleren” - slaverhold er da vitterlig kriminell virksomhet). Fortjener vi ikke da vår Fyrst Støre?

  6. Anki says:

    At “folk flest” fortsatt trur det har noen som helst betydning å stemme - utover litt variasjon i sminken - er interessant. Uansett klovn på “toppen”; de rike blir rikere, de fattige fattigere og bombene stopper aldri.

  7. Under teppet til Arbeiderpartiets “hedgefondspekulant”, Jonas Gahr Støre

    En tilføyelse til Terje Alnes sin ingress kan være på sin plass. Problemet med Jonas Gahr Støre er ikke at han er rik, men hvorfor han har blitt så rik. Det er etikken det er noe galt med.

    Da det stormet som verst rundt Støres økonomi og investeringer, kom han dessverre ikke unna “arven” som han hadde plassert bl.a. hos hedgefondet Egerton Capital. “Femstø hadde ved årsskiftet ca. 30 millioner kroner plassert i norske og utenlandske aksjefond” sto det på trykk hos Hegnar.no 28. sept. 2016.

    Etter at journalistene i Dagens Næringsliv begynte å grave litt rundt Egerton Capital, skrev Støre i en epost til Dagens Næringsliv, sendt av Aps sekretariatsleder Hans K. Amundsen den 30. aug. 2017:

    “Investeringene er i fond som eksplisitt følger SPUs retningslinjer, har tilsvarende retningslinjer eller kun investerer i lovlige, velregulerte markeder.”

    På spørsmål om hva som ligger i svaret «eller kun investerer i lovlige, velregulerte markeder» - bekrefter Hans K. Amundsen på vegne av Støre at dette er investeringer i aksjefond som ikke følger etiske retningslinjene til Oljefondet (Statens pensjonsfond utland) eller tilsvarende.
    På spørsmål om hvor fondet har plasseringene nektet Støre å svare på, men til Dagens Næringsliv 31. aug. 2017 meldte Støre tilslutt at han har investert i fond som ikke følger Oljefondets grunnleggende etiske retningslinjer.

    FRA VG 06.09.17: "Jonas Gahr Støre erklærer nå at han «stenger døra» før valget for alle spørsmål om hans mangeårige pengeplassering i et eksklusivt selskap. Det samme selskapet har fond registrert i skatteparadiset Cayman Islands. Ifølge VGs opplysninger heter fondet Arbeiderpartiets leder i mange år har hatt investeringer i «Egerton Capital Equity Fund plc», som er registrert i Irland.

    Dette fondet har hatt eller har aksjer i selskaper som lavprisflyselskapet Ryanair og Safran, et selskap som produserer komponenter til atomvåpen. Selskapet har ifølge egne nettsider fem hovedfond. Disse er registrert i (“skatteparadisene”) Irland, staten Delaware i USA og i Cayman Islands." (sitat slutt)

    DN har gjennomgått hvilke selskaper Ap-lederens fond har investert i de siste fem åra. Et av selskapene er amerikanske Northrop Grumman som står sentralt i den amerikanske atomvåpenindustrien.
    “- Som jeg har sagt tidligere har jeg ikke oversikt over hvilke selskaper fondet har gått inn og ut av. Det har vært meningen med å ha penger i aksjefond. Jeg har ikke kjennskap til det selskapet du her viser til,” sa Jonas Gahr Støre til DN.

    “I 2014 delte tolv partnere i Egerton et utbytte på 141 millioner pund, det vil si 1,5 milliarder norske kroner. I 2013 sa de nei til å slippe inn flere investorer i sitt hovedfond, etter at pågangen på å få investere hos de svært dyktige finansfolkene i selskapet hadde vært enorm.” Frithjof Jacobsen, VG 06.09.17

    Etter at granskningen startet solgte Støre seg ut av Egerton Capital 31. august 2017, i følge oversikten Støre har lagt ut i fellesferien - linket til VGs artikkel 25.07.2018. Vi tar med noe av den for oversiktens skyld. Under punkt to ser man at hovedårsaken til det enorme årsresultatet skyldtes salget av aksjene i bl.a. Egerton Capital, som nå er plassert i fondsandeler hos DNB og Danske Bank.

    Femstø A/S: Nøkkeltall fra regnskap 2017 (1)
    Årsresultat: 57.419.797,- (2)
    Fondsandeler i DnB: 49.022.618,- (3)
    Fondsandeler i Danske Bank 30.697.245,- (4)
    Bankinnskudd: 11.066.197,-
    Gjeld: 1.428.854,-
    Egenkapital pr. 31.12.17: 89.357.206,-

    1. Femstø A/S er et familieselskap eiet av Jonas Gahr Støre og hans tre barn. Selskapets verdier stammer fra arv fra Støres bestefar og foreldre og har utgangspunkt i familiens salg av den familieeide industribedriften Jøtul i 1977.

    2. Femstø har et resultat for 2017 på 57.419.797,-. Det skyldes inntekter fra salg av aksjer i selskaper som driver med utvikling av eiendom og eierandeler i aksjefond. Femstø inngikk 9. juni avtale om salg av sin andeler i eiendomsprosjekter på Ensjø/Grenseveien og det ble avtalt en salgssum på 4.5 millioner kroner. Salget ble sluttført i oktober. Midlene ble i sin helhet plassert i fond forvaltet av DnB. Femstø besluttet 31. august å selge sine andeler i aksjefond Jonas Gahr Støre arvet av sine foreldre på slutten av 1990-tallet. Salget medførte en gevinst som hadde opparbeidet seg gjennom nærmere 20 års forvaltning, og er hovedforklaringen på Femstøs sterke resultat i 2017-regnskapet.

    For å forstå pengegaloppen i denne spekulantveven Støre har tjent seg rik på - og som alltid profiterer av “naturlige” årsaker, kan man søke på selskapet Egerton Capital LLP “Top holdings”. Da finner du fort ut at de eier hele næringskjeden, som vårt akselrerende oljefond. Egertons største plassering pr. 30.06.18 er hos 21st Century Fox. OBS (!) Fra 31. mars og frem til 30. juni 2018, økte Egerton aksjebeholdningen i 21st Century Fox fra 13.875.893 til 26.833.499 aksjer, nær en dobling. I sum er dette en totalinvestering på 1.333.357.000 dollar.

    Den 20. juni 2018 kunne man lese dette på hjemmesia til Walt Disney: "The Walt Disney Company Signs Amended Acquisition Agreement To Acquire Twenty-First Century Fox, Inc., For $71.3 Billion In Cash And Stock. (New $38-per-share acquisition gives 21st Century Fox shareholders option to elect cash or stock in the combined entity).

    Den 27. juli 2018 ble 21st Century Fox-aksjonærene enige om å selge store deler av selskapet til The Walt Disney Company for 71,3 milliarder dollar. Dette gjalt da nøkkelselskaper som 20th Century Fox, FX Networks, National Geographic Partners, og dets internasjonale nettverk. Kjøpet forventes gjennomført i 2019 og ble godkjent av det amerikanske tilsynsorganet i juni. For øyeblikket avventer de godkjenning fra internasjonale tilsynsorganer. (Oljefondet eier selvfølgelig begge selskapene). Andre store plasseringer er bl.a. hos UnitedHealth Group, Alphabet, Facebook, Bank of America, JPMorgan osv. Både oljefondet og Egerton har økt investeringene i UnitedHealth Group formidabelt fra 2016 til 2017. Vi kan trygt si at de følger hverandre hånd i hånd, helt frem til døra når det gjelder valg av plasseringer :wink:

    Google/Alphabet har som tidligere nevnt kjøpt kraftproduksjonen til vindparken Tellenes med tolv års varighet fra 2017. Et fond styrt av BlackRock kjøpte forøvrig hele vindparken. “Avtalen gir Google anledning til å kjøpe fornybar energi med opprinnelsesgarantier fra Norge og konsumere tilsvarende mengde kraft andre steder i Europa. Fra før har selskapet 16 avtaler om kjøp av fornybar energi,” skriver TU 30. juni 2016. Her er det duket for store profittmuligheter. Krafta kan videreselges dyrt, når og hvor det måtte passe seg, transportert gjennom kablene du betaler for (nettleia).

    Nå vet vi jo (og “blåøyde” Støre) hvor og hvordan Støres formue har “est” ut. Og da gjenstår det å se om fondsforvaltninga hos DNB og den Danske Bank vil få noen betydning for Støres politiske føringer - hvis han har tenkt/håpt på å ta plass i førersetet. Noen åpenhet om plasseringer tror jeg neppe vi får da begge banker tilhører den samme finansveven - med ditto frynsete CV. Etikken til Støre kan vi bare glemme - ihvertfall når det kommer til penger (!)

  8. Et (omtrentlig) sitat tillagt Mark Twain: “Hvis valg betydde noe, hadde Makten aldri tillatt det”.

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

16 flere kommentarer

Deltakere