Ryanair: Når helvete fryser til is

5
Michael O’Leary/ Ryanair (CC)

Fredag 10. august 2018 kan bli en svart fredag for Ryanair. Europas største flyselskap (målt i antall passasjerer) er truet av den største streiken i sin 34-årige historie, midt i ferien. Det kan bli pilotstreik i seks land, og kabinpersonalet og flygelederne er urolige. Streiken lover også å bli historisk fordi et skruppelsløst konsern presses av en samordnet aksjon fra organiserte lønnstakere i hele Europa.


Denne artikkelen av Elmar Wigand ble opprinnelig publisert på NachDenkSeiten. Oversatt til norsk og publisert av Midt i fleisen.


av Elmar Wigand

Den tidligere KPMG-konsulenten Michael O’Leary er skaperen av flyselskapet Ryanair. Han grunnla det i finansoasen Irland, etter alle kunstens regler i skatteunndragelse og sosial dumping. Ryanair eier en flåte på over 450 fly, som flyr til 87 steder i Europa. Selskapet er en mester i å utnytte subsidier, smutthull og utilstrekkelig regulering i de enkelte land. Det vet hvordan man skal utforme listige kontrakts-modeller som spiller arbeidere på forskjellige steder ut mot hverandre. Inntrykket av en europeisk union hvor lønnstakere nærmest kives med hverandre om kutt for å få arbeidsplasser og lokalisering, er skapt av selskaper som Ryanair. Det er flott at det endelig har dukket opp en konstruktiv motstand.

Piloter fra Irland, Belgia, Sverige og Nederland ønsker å legge ned arbeidet. Den tyske fagforeningen Cockpit vil neste onsdag informere om det blir streik. På et senere stadium vil den britiske fagforeningen Airline Pilots Association (BALPA) kanskje slutte seg til streiken, den forbereder nå en avstemning etter utilfredsstillende lønnsforhandlinger. På flyplassen Stanstead i London ligger Ryanairs viktigste logistikksenter. En fjerdedel av alle Ryanair-reiser går til eller fra Storbritannia.

Det er uklart om Den Internasjonale Transportarbeiderføderasjonen (ITF), en paraplyorganisasjon av arbeidstakerorganisasjoner i transportsektoren, vil oppfordre kabinansatte til ny streik. To streikedager den 25. og 26. juli, av kabinansatte fra Portugal, Spania, Italia og Belgia, gjorde at 600 fly ble satt på bakken.

Tidspunktet virker ekstremt gunstig. Det europeiske flytrafikknettet er i ferd med å kollapse, selv uten streik. Den grenseløse veksten i antall passasjerer skjer samtidig som profitt-drevne sparetiltak, organisatorisk kaos på grunn av en uoversiktlig krattskog av eksterne underleverandører («optimalisert verdikjede», som konsulentene i McKinsey kaller det) og en katastrofal bemanningssituasjon av sikkerhetspersonell, flygeledere, piloter og planleggere (dispatchers). En slik vaklende situasjon fører lett til at små støt kan skape et sammenbrudd.

En kvinnelig passasjer som gikk forbi uoppmerksomme sikkerhetsvakter for ikke komme for sent til sitt fly den 28. juli (som ikke ble lagt merke til før en time senere!) lammet hele Terminal 2 på flyplassen i Munchen: 330 fly, en tredjedel av avgangene, ble paralysert. Ryanair måtte avlyse flere tusen avganger i 2017, fordi 260 av de 4200 pilotene og andrepilotene hadde sagt opp og flere piloter tok utestående ferie. Hamburg ble paralysert av strømbrudd og manglende nødforsyning den 3. juni. Nesten 200 avganger ble avlyst. Den 29. april skjedde det samme på Schiphol i Amsterdam. (Merkelig nok skjedde begge strømbruddene på en søndag.)

I tillegg går franske flygelederne ut i streik, og kan få følge av sine spanske kolleger. I Frankrike, landet som flest europeiske flyruter må krysse, førte en fem-dagers streik i 2017 til et rekordtap på nesten 4000 flyavganger. Spesielt i kontrollsentralen i Marseille er flygelederne for tiden meget opprørt over Macron-regjeringens liberaliseringsplaner. Også i Spania syder det på grunn av privatisering og mangel på personale, for eksempel i kontrollsentralen i Barcelona. Michael O’Leary skaper heller ikke her venner: han forlanger europeisk liberalisering for å presse de nasjonale flygelederne enda hardere og ødelegge streike-kjernene.

Den transnasjonale streikebevegelsen har allerede sikret seg en seier: Ryanair-sjefen, som ofte er flåkjeftet, sa i september 2017 at han heller ville se helvete fryse til is og hugge av seg begge armene før Ryanair forhandlet med fagforeninger. Nå signerer selskapet allerede avtaler og intensjonsavtaler om kollektivforhandlinger med foretrukne mainstream-fagforeninger, og det har i det minste pro forma snakket med vanskeligere foreninger (Independent Flight Attendant Organization). Det har til og med med snakket med streikende pilot-fagforeninger. Det hele virker imidlertid som en forhalingstaktikk.

Hvis man ser nærmere etter, handler det om to streikebevegelser som skjer parallelt.

Den 18. mars 2018 grunnla europeiske pilotforeninger en europeisk, transnasjonal Ryanair Transnational Pilot Group (RTPG) i Luxemburg. Foreningens europeiske tariffkommisjon forhandler med Ryanair-ledelsen i Dublin om felles regler for alle europeiske piloter, mens Ryanair i henhold til prinsippet om splitt og hersk, bare vil ha diskusjoner på nasjonalt nivå.

På det nasjonale nivået leter selskapet seg først ut den mest ufarlige samtalepartneren, for å få dem bryte ut av en mulig felles streikefront. Dermed kan de fortsette spillet med å finne smutthull i skatt- og arbeidsretten i ulike nasjonalstater. Selskapets partnere er for tiden fagforeningene tyske Verdi, britiske Unite og østerrikske GPA, som forhandler med Ryanair-datterselskapet Lauda Air. Trusselen er Polen. Etter at irske piloter begynte en rekke endagersstreiker den 12. juli, kunngjorde Ryanair som gjengjeldelse at de ville flytte minst seks fly, 100 piloter og 200 kabinansatte til Polen  – det er 20% av den irske arbeidsstyrken. Ryanair brukte en lignende trussel mot tyske piloter, for senere å benekte å ha sagt det.

Den 10. juli 2018 publiserte RTPG et felles krav til ledelsen. Det dreier seg ikke så mye om prosentøkninger, men snarere om anerkjennelse av en kollektivavtale og generelle kollektive avtaler over hele Europa. Alle piloter som ønsker det, må få faste avtaler med Ryanair, i stedet for å bli ansatt gjennom vikarbyråer eller pseudo-selvstendige kontraktører. Piloter skal motta kontrakter i henhold til nasjonal arbeidslovgivning på deres bosted, i stedet for irske arbeidsavtaler. Den noen ganger svært lange transporttiden mellom individuelle avgangs- og ankomststeder bør reguleres rettferdig (så langt er de ubetalte.) Og så videre.

Den 4 juli organiserer ITF, under slagordet «Cabin Crew United», en konferanse i Dublin, for kabinansatte i Ryanair fra Europa og Nord-Afrika. De kabinansatte har 34 krav, inkludert f.eks. «regulert og planlagt arbeidstid» eller «ikke å bli tvunget til å opprette en irsk bankkonto». Hovedkravet er «en rettferdig lønn som er tilstrekkelig til å leve av». Videre dreier det seg om erstatning for usammenhengende arbeidstimer, gratis mat og vann under reiser, gratis læremateriell og uniformer. Kabinbesetningen krever også ansiennitetstillegg. En flyvertinne forklarte at hun hadde jobbet for Ryanair i fem år og aldri fått en eneste lønnsøkning. Videre, ville hun ikke motta sykepenger og ble overført fra hennes bosted til andre land på kort varsel. Uregulert arbeidstid gjør hennes månedlige inntekt usikker. Den varierer fra 700 til 1300 euro netto.

Man få bare håpe at denne streikebevegelsen vil lykkes. Et solidarisk samarbeid mellom lønnstakere i ulike land ville være en måte å stoppe de som nyter godt av EU-smutthull – når regulatorer, regjeringer, påtalemyndigheter og domstoler i stor grad ikke greier det, eller selv gjør felles sak med selskapene. Det ville være ønskelig at enda flere Amazon, Deliveroo, Flixbus, DHL og mange andre Bad Companies vil bli behandlet likedan. De spiller arbeidstakere fra forskjellige nasjonaliteter ut mot hverandre og er stadig på jakt etter – eller skaper selv – smutthull i arbeidsrett og skattereglene.

 


Med velvillig tillatelse fra NachDenkSeiten. Elmar Wigand er pressetalsmann for aktion/arbeitsunrecht. Han forsker på prosjektet «Precarious Pilots», om arbeidsforhold og arbeidskonflikter i cockpiten.

KampanjeStøtt oss

Kommentarer

  1. EU er en union med fri flyt av arbeidskraft og kapital. Derfor vil det lønne seg for Ryanair å ha polske flyvere, fordi de er billigere. Det er vanskelig innenfor unionen å hindre det. Men det er jo en grense for hvor mange polske flyvere det finnes, derfor vil prisforskjellen jevne seg ut etterhvert.

    Jeg er tilhenger av sterke fagforeninger. Det gjør at den såkalte middelklassen tjener penger og det er det som holder samfunnet i gang. (Har dere sett videoen med Robert Reich?)

    Når vi da har fått et system innenfor Europa og USA, hva da med Kina og India, som er lavkostland? For at dette økonomiske systemet skal fungere er vi nødt til å ha en verdensunion. Det er det som kommer til å skje. Tanken er på mange måter god, men også dårlig. Det forutsetter en verdensomspennende kontroll, og det bekymrer meg.

  2. baluba says:

    O`leary klarer å holde hodet over vannet selv om han demoniseres i vesten nærmest som en Trump. Det er tøfft der ute. Emirates, Qatar airways, Ethihad – med kjempebillig drivstoff – tar nok stadig mer av markedet.

  3. EU vil beskytte seg selv. De tar avgifter fra disse landene som flyr med billig drivstoff.

    Jeg husker fra 70-tallet, da jeg så den første lommekalkulatoren. Den var produsert i Japan. Det var det første “billiglandet” i Asia. Nå er det ikke det lenger. Det fortsatte til Taiwan, Korea og Kina. I Asia kan de gå i flokk. Selv om det tar 7 personer for å skifte en lyspære, er det likevel billigere enn i Europa.

    Når Kina er brukt opp som “billigland”, kan en fortsette til Afirka eller Sør-Amerika? Jeg tror ikke det. De har ikke system og kultur for det. Derfor vil Kina komme seg opp, på samme måte som Japan gjorde. Når Kina har kommet seg opp, må vi begynne å samarbeide.

    Verden kommer til å bli en kamp om ressurser. Hvor mange år varer ressursene med Litium, tror du? ( det som brukers til å produsere batterier for elektriske biler). Det er ca 10 år. De kan sikkert finne på noe annet, men hvor lenge har vi fosfor? Det er et grunnstoff som er nødvendig for alle planter, jo, ca 10 år. Forsfor kan ikke erstattes med noe annet.

    Vi bruker viktige mineraler i en vanvittig fart og jordens befolkning bare øker. Hva vil da skje? Jo det blir en kamp om ressurser. Vi kan ikke bare atombome de som har ressurser, fordi da kan vi ikke bruke dem selv heller. Derfor vil det bli et samarbeid, på en eller annen måte. En verdensomspennende makt. Det bekymrer meg, men det er jo den veien det må gå, hvis ikke vi da får en verdensomspennende pandemi som tar livet av flesteparten…

  4. Så er det sikkert noen som mener at jeg avsporer fra Steigan’s artikkel. Jeg gjør ikke det. Jeg bare viser til hvordan Ryanair sin handlemåte (og andre store firmaer også) fører til et uløselig problem. De oppfører seg bare innenfor rammene de har, og så går det slag i slag.

    Kan det nytte å erstatte dette med kommunisme 5.0? Nei det kan ikke det. Fordi det vil føre til det samme. Kommunismen er også materialistisk. Vi går til helvete på første klasse, da betyr det svært lite hvilken temperatur kaffeen måtte ha, eller hvem som er kaptein…

  5. baluba says:

    Jeg husker fra sekstitallet da jeg så den første lommekalkulatoren. Den var produsert i USA. Den jeg har i dag, en gammel ti-89 er også fra texas instruments.

Fortsett diskusjonen på forum.steigan.no

Deltakere