Anti-Syria-fronten sprekker opp. Flere land vil hjelpe flyktningene hjem.

0
Bare de siste få ukene har over 4000 syriske flyktninger vendt hjem til Syria fra Libanon. Foto: AP

De raske seirene som den syriske hæren har vunnet på sørvestflanken har tydeligvis overbevist flere utenlandske ledere i fronten mot Syria om at denne krigen har de tapt. Det er også nokså åpenbart at avtalen mellom Donald Trump og Vladimir Putin i Helsinki begynner å virke.

Russland har opprettet hjelpesentre som skal bistå flyktningene når de vender hjem. Ved inngangen til august 2018 meldte det russiske telegrambyrået Tass at Libanon, Jordan, Egypt og Tyrkia vil samarbeide med Russland og Syria for å hjelpe flyktningene med en sikker retur.

Ledelsen i Egypt opptrer som bindeledd mellom den syriske opposisjonen og syriske myndigheter for å skape de nødvendige betingelsene for at flyktningene kan føle seg sikre på denne prosessen.

Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan sier at det vil bli holdt et firepartsmøte i Istanbull 7. september 2018 der Russland, Tyskland, Frankrike og Tyrkia skal diskutere flyktningenes tilbakekomst.

Det er også grunn til å notere seg at Frankrikes spesialutsending til Syria, François Senemaud, la vekt på Irans rolle i å løse krisa i Syria.

Frankrike har dessuten sendt et flylass med medisinsk utstyr til Damaskus, og mer vil antakelig følge.

Erdogan og Putin møttes også under BRICS+ møtet i Sør-Afrika for å diskutere en fredelig avslutning av Syria-kriegn. Sluttkommunikeet fra BRICS-landene var også en sterk støtte til arbeidet for å sikre Syrias integritet, uavhengig og suverenitet, samt å støtte arbeidet for å sikre flyktningenes retur.

På tross av at det nå endelig blir mulig for syriske flyktninger å vende hjem, er det vanskelig å spore noen entusiasme fra dem som har påstått å være flyktningenes beste venner her hjemme. Hva kan grunnen være?

Tyrkia har spilt en vesentlig rolle i støtten til jihadistene i Syria og vært en viktig base for krigen mot Syria. De hemmelige tjenestene i Tyrkia, MIT har arbeidet svært nært med jihadistene og har bistått Den islamske staten med å få solgt stjålet syrisk olje på verdensmarkedet. Det er også via Tyrkia at støtte til jihadistene fra blant annet Norge er smuglet inn.

Erdogan har sin drøm om å gjenreise Det osmanske riket, men også han er nødt til å se at spillet er tapt for denne gangen.

Mens Syrias hær gjør seg klar til å frigjøre Idlib, har Tyrkia begynt å trekke ut jihadister for å komme den syriske hæren i forkjøpet. Russlands spesialutsending Alexander Lavrentiev sier at hans regjering prøver å få til en løsning der det ikke blir en militær kamp om Idlib.

Men det er ingen tvil om at den syriske hæren kommer til å frigjøre Idlib og Afrin hvis disse forhandlingene ikke fører fram.

 

Les også:

Erdoğan innrømmer våpentransport til jihadister

Jihadister i Syria på månedslønn fra USA

Tyrkias støtte til jihadistene i Syria

Forrige artikkelBRICS+ er det nye formatet som skaper en ny internasjonal orden
Neste artikkelSamtalene i Damaskus 26.juli – ouvertyre for fredsløsning eller underkastelse og krig?
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).