USAs hemmelige krig mot Syria

0
Denne kolonnen av hvite Toyotaer ble liksom ikke oppdaget av verdens mest avanserte overvåkingssystemer. Hvem klarer å tro på det?

Av Pål Steigan.

I artikkelen «Syria-krigen styres ikke ut fra USAs masterplan. USA på sidelinja i Syria», gjør den erfarne Klassekampen-journalisten Peter M. Johansen (PMJ) en katastrofal undervurdering av USAs rolle i krigen mot Syria. I praksis fungerer den som en hvitvasking fordi den tåkelegger mange av de aktive, aggressive initiativene USA har tatt for å forsøke å nedkjempe Syria.

PMJ skriver at krigen mot Syria ikke kan sammenliknes, det vil si likestilles, med krigen mot Irak. Og det er svært riktig. Det var nemlig nettopp erfaringene fra nederlaget i den katastrofale krigen mot Irak som gjorde at ledelsen i USA forsøkte å finne en annen måte å nedkjempe Syria på.

Vi skrev om dette i en artikkel på steigan.no 26. august 2014 der vi stilte spørsmålet Hvem skapte monteret IS? Det er et spørsmål jeg ikke tror er stilt – og i hvert fall ikke besvart i avisa Klassekampen. Vi vil her ta opp igjen noen av poengene fra den gangen og føye til noe mer av det vi har erfart siden da for å bidra til å tegne et helt annet bilde av USAs aggresjon mot Syria enn den passive stormakta som PMJ tegner for oss.

Hemmelig operasjon

Den kjente amerikanske journalisten Seymour Hersh, som gjorde sin første journalistiske bragd da han avslørte My Lai-massakreni 1969, skrev en artikkel i The New Yorker i 2007 under tittelen The Redirection. Der viser han hvordan Bush-administrasjonen prøver å komme ut av den strategiske klemma den hadde satt seg i gjennom en hemmelig operasjon som gikk ut på å støtte sunnimuslimsk krigføring mot sjiamuslimer. Bush så Iran som den store faren, og siden Iran er sjiadominert og støtter enkelte sjigrupper i utlandet, syntes administrasjonen at det ville være en god plan å utruste sunniekstremister til å slåss mot disse sjiagruppene. Dette var også en strategi det sunnidominerte diktaturet Saudi Arabia så på med svært blide øyne. På deres side var det sikkerhetsrådgiver prins Bandar bin Sultan (også kalt Bandar-Bush) som sto for utførelsen.

En tidligere amerikansk sikkerhetsrådgiver sa til Hersh at:

«I denne prosessen finansierer vi en hel del «bad guys» med noen potensielt svært alvorlige konsekvenser. Vi har ikke muligheten til å styre dette og få kvitteringer på våre utbetalinger signert av folk vi liker og unngå folk vi ikke liker. Det er et høyrisikoprosjekt.»

Luftbru med våpen til islamistene i Syria

I en svært velinformert artikkel i The New York Times 24. mars 2013 blir det påvist hvordan våpen og utstyr ble fløyet inn fra Saudi Arabia og Qatar via Tyrkia, Jordan og Kroatia (!). Og vi snakker ikke om en liten skala, men om en massiv operasjon som omfattet minst 160 flygninger med store transportfly. Og Times lar det ikke være noen tvil om CIAs rolle i dette prosjektet:

Fra kontorer på hemmelig sted har amerikanske etterretningsoffiserer hjulpet arabiske regjeringjer med å kjøpe våpen, inklusive en svær ordre fra Kroatia, og valgt ut de opprørskommandantene og gruppene som skulle motta våpnene ved ankomst, ifølge amerikanske tjenestemenn som uttaler seg under forutsetning av at de får være anonyme.

«Et konservativt anslag på den lasten disse flygningene hadde med seg er omkring 3500 tonn militært utstyr,» sier Hugh Griffiths, fra det svenske fredsinstituttet SIPRI, og fortsetter: «Det omfanget og den hyppigheten det er snakk om viser at det dreier seg om en vel planlagt og koordinert hemmelig logistikkoperasjon.»

Våpentrasporten var så enorm at en tidligere amerikansk tjenestemann omtalte den som en foss av våpen.

Våpen til opprørere i Syria. Fra en illustrasjon i New York Times

Våpen til opprørere i Syria. Fra en illustrasjon i New York Times

(Se hele plansjen her.)

Ifølge New York Times var tidligere CIA-sjef David H. Petraeus sentral i å få dette nettverket på plass og han var også på flere land for å få dem til å samarbeide.

Da hjelper det ikke at Komiske Kerry påstår at USA ikke har noe ansvar for det som skjer i Libya og Irak.

Finansiert av arabiske oljepenger

Om CIA har vært sjefsdirigenten for denne enorme operasjonen for å væpne den islamistiske opposisjonen i Syria, så har pengene kommet fra de arabiske oljediktaturene.

Günter Meyer som er direktør for Center for Research into the Arabic World ved universitetet i Mainz sier til Deutsche Welle at han ikke er i tvil om hvordan IS blir finansiert:

Den viktigste finansieringskilden til IS fram til i dag har vært støtte fra Gulfstatene, i første rekke Saudi Arabia, men også Qatar, Kuwait og De forente arabiske emirater. Gulfstatenes motivasjon for å finansiere grupper som IS er å støtte deres kamp mot regimet til Bashar al Assad i Syria.

Fra oljediktaturenes side var det ingen tvil om at støtten til IS var en del av en større krig mot sjiamuslimene og først og fremst mot Iran. Sjefen for den britiske etterretningstjenesten MI6, Sir Richard Dearlove, har avslørt at prins Bandar har sagt til ham at «Den tida er ikke langt unna i Midtøsten, Richard, når det vil bli bokstavelig talt «Gud hjelpe sjiaene». Mer enn en milliard sunnier har simpelthen fått nok av dem.» Selv en rutinert etterretningssjef som Dearlove sier at han opplevde dette som «a chilling moment».

For her snakkes det om storstilte massakrer. Det er snakk om folkemord. Og de vestlige etterretningstjenestene vet utmerket godt hva det er de støtter.

Alliansen Israel – Saudi Arabia

Israel ønsker å ødelegge Syria og Iran og landet ønsker å dominere deler av Irak. Israel ser på Syria og Iran som sine verste fiender, og har gang på gang lagt press på USA for å få til en krig mot Iran. Det er misnøye i Israel med at USA ikke har fulgt opp dette, så ledelsen i Tel Aviv har lagt opp sin egen strategi. De sekteriske konfliktene i Irak mellom sjiaene i sør og kurderne og sunniene i nord og nordøst passer Israel aldeles utmerket.

Irak brytes i stykker foran øynene våre, og det ser ut til at en uavhengig kurdisk stat er en gitt konklusjon, sa Israels utenriksminister Avigdor Lieberman. Israel støtter aktivt opprettelsen av et uavhengig Kurdistan, nettopp fordi det vil bryte i stykker erkefienden Irak, og fordi et eventuelt Stor-Kurdistan vil splitte opp Tyrkia, Syria og Iran i tillegg til Irak.

I alt dette er det sammenfall mellom Saudi Arabias og Israels interesser. Under den morderiske krigen mot Gaza har Israel også hatt stor nytte av Saudi Arabias stilltiende godkjennelse og det saudi-allierte Egypts direkte støtte.

Det er svært interessant å merke seg at det ytterst fanatiske islamistiske IS ikke en eneste gang har foretatt noen aggressive handlinger mot Israel.

I en kolonne hvite Toyotaer rykker Islamic State inn i Nord-Irak. Helt usynlig for amerikanske satellitter, angivelig. (Det trengtes ikke for de var overvåket av USAs Apache-helikoptre.)

De hvite Toyotaenes invasjon

Da IS rykket inn i Nord-Irak hevdet USA at de ikke visste noe, og at de ble tatt fullstendig på senga. USA flyr droner og spionsatellitter over dette området døgnet rundt og har massevis av agenter på baken, og så spiller de overrasket over dette. For sikkerhets skyld kom jihadistene i en kolonne med helt like, nye hvite Toyota SUVer. Hvis det var umulig for amerikanske spionsatelitter å fange opp bilder av denne konvoien mot ørkensanda, er det spørsmål om det ikke er mer enn optikkene i kameraene det er noe i veien med.

I ettertid er det kommet fram en video av denne kolonnen som viser at USA ikke trengte satellitter for å overvåke den. Den ble nemlig eskortert av amerikanske Apache-helikoptre.

USA visste at de støttet IS

Den konservative gruppa Jurdical Watch har fått rettens kjennelse for å få utlevert hemmelige dokumenter fra USAs militære etterretningstjeneste (DIA). I disse dokumentene fra 7. august 2012 viser at samarbeidet med jihadistene ikke er noe hendelig uhell. Det er bevisst og målrettet. USA visste hva de gjorde og så med tilfredshet på planene om å skape et islamistisk kalifat i Syria. Det er et dokument på sju sider, og på side 5 kan man lese dette:

“… there is the possibility of establishing a declared or undeclared Salafist Principality in eastern Syria (Hasaka and Der Zor), and this is exactly what the supporting powers to the opposition want, in order to isolate the Syrian regime, which is considered the strategic depth of the Shia expansion (Iraq and Iran).”

Pentagon forutså altså at Den islamske staten ville oppstå som en direkte følge av USAs strategi, og så på muligheten for opprettelsen av et «salafistisk fyrstedømme» som positivt, fordi det ville svekke Assad. Og Pentagon visste om at disse salafistene fikk våpen fra våre allierte islamister i Libya.

Vestens islamister

Dette er altså Vetens islamister. De er skapt av våre fremste allierte og støttet av oss. Når våre ledere gir uttrykk for avsky over disse jihadistenes blodige og sjokkerende gjerninger, så er det reint hykleri. Det er våre allierte som har væpnet dem og finansiert dem og som har sørget for at de har fått den makta de har i dag. Dette har de gjort helt bevisst fordi de vil ødelegge Syria og den sekulære syriske staten.

Deutsche Wirtschafts Nachrichten skriver også om denne avsløringa:

De (USA) så i et slikt scenario en sjanse for å destabilisere Syria og styrte Assad. Dokumentet er et vitnesbyrd om en fullstendig feilslått politikk, som er grunnlaget for fyktningebølgen mot Europa og den verdensomspennende innskrenkningen av borgerretter og friheter.

Oppslaget med artikkelen til Robert Fisk i The Independent.

Robert Fisk fikk hovedoppslaget på nettavisa til The Independent 5.01.2015 med artikkelen If the Saudis aren’t fuelling the militant inferno, who is?

Fisk, som er prisbelønt mange ganger for sine reportasjer fra Midt-Østen og har setter fingeren på det svake punktet i fortellingen om Den islamske staten, altså: Hvem er det som støtter dem? Hvem har finansiert og væpnet dem?

Samspillet mellom USA og Saudi-Arabia

Som vi har pekt på har IS og andre jihadistgrupper spilt en sentral rolle i USAs Suria-strategi, og USA har hjulpet dem underveis. Men det er ikke USA som har opprettet dem. Det er det den fiks ferdige islamske staten Saudi-Arabia som har gjort.

I 2014 skrev Hillary Clintons nære medarbeider John Podesta til sin sjef: «the governments of Qatar and Saudi Arabia, which are providing clandestine financial and logistic support to ISIL and other radical Sunni groups in the region.»

Saudi-Arabias prins Saud al-Faisal kom med en åpeninnrømmelse til John Kerry at hans land skrev Financial Times:

After the Iraqi city of Mosul fell to a lightning Isis offensive in 2014, even the late Prince Saud al-Faisal, the respected Saudi foreign minister, remonstrated with John Kerry, US secretary of state, that “Daesh [Isis] is our [Sunni] response to your support for the Da’wa” — the Tehran-aligned Shia Islamist ruling party of Iraq.

Ifølge en annen en artikkel i Financial Times, har CIA også hatt jihadistene på lønningslista.

I desember 2017 skrev The Independent at våpen fra USA og Saudi-Arabia hadde tilflytt Den islamske staten i mye større omfang enn det man til da hadde kjent til offisielt.

Liksomkrigen mot IS og de usynlige oljetransportene

I september 2014 erklærte USA ved John Kerry krig mot ISIS. Men etter ett år med angivelig krig mot denne terroristgruppa hadde ikke USA en eneste gang angrepet livsnerven deres, nemlig oljetransporten i tankbilkonvoier langs Eufrat. Dette illegale oljesalget som ble forsynt på denne måten var en av de viktigste inntektskildene til IS, så man skulle jo ha trodd at det ville ha vært viktig å ramme den. Men den gang ei. Det var først da Russland gikk in i krigen at transporten av stjålet olje ble angrepet og vi fikk se luftfotografier av lastebilkonvoiene.

USA har verdens mest avanserte satellittovervåkingssystem. Det er i stand til å skille en colaflaske fra en ølflaske på bilder fra rommet. Og så skulle de ikke ha oppdaget denne transporten?

Financial Times hadde til og med en fin grafikk som viser knutepunktene både i oljetransporten og de illegale markedene.

Les også FTs artikkel: Isis Inc: how oil fuels the jihadi terrorists.

Og dette skulle liksom være ukjent for NATO og USA, som liksom har ført en krig mot IS i godt over ett år?

Som jeg har skrevet tidligere:

Den gravende journalisten Nafeez Ahmed skriver at USA og Tyrkia bidrar til å dekke over denne illegale eksporten. I nettavisa Middle East Eye skriver han:

Key allies in the US and UK led war on Islamic State (IS) are covertly financing the terrorist movement according to senior political sources in the region. US and British oil companies are heavily invested in the murky geopolitical triangle sustaining IS’ black market oil sales.

The Kurdish Regional Government (KRG) in Iraq and Turkish military intelligence have supported secret IS oil smuggling operations and supplied arms to the terror group, according to Kurdish, Iraqi and Turkish officials.

Vi snakker her om en kjempemessig operasjon, og ditto inntekter:

Flyvåpen for IS

Flere ganger under krigen mot Syria har US Air Force fungert som flyvåpen for IS og gitt dem dekning eller direkte kampstøtte. Mest notorisk var USAs angrep på den syriske armeens stillinger ved Deir Ezzor da de kjempet mot stillingene til IS der.

I september 2016 var den humanitære situasjonen i Deir Ezzor kritisk for ei befolkning som var beleiret og ble bombardert av IS. En avdeling av den syriske hæren kjempet for å forsvare innbyggerne og angripe IS. 17. september ble denne styrken angrepet av fly fra USA, Storbritannia, Danmark og Australia. Angrepet varte i over en time og myndighetene i Syria sier at minst 62 soldater ble drept og over 100 såret. Det er ikke tale om at det kan ha vært en misforståelse.

Hvitvasking av USAs sentrale rolle i krigen

Her har vi i hovedsak tatt for oss den hemmelige krigen som USA har ført mot Syria. Etter alt dette, og jeg understreker at det finnes mye mer, må det være lov å konkludere med at det er fullstendig usant å hevde at USA har «stått på sidelinja» i krigen mot Syria. Å hevde det er i strid med veldokumenterte fakta, og det fungerer bare som en hvitvasking av USA.

Les også:

Total feilvurdering av USAs rolle i Syria gir svært uheldige konklusjoner

Forrige artikkelIsrael erklærer seg som «nasjonalstat for det jødiske folk»
Neste artikkelTretten sørgelige lærdommer fra Libyakrigen
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).