oss 100 kroner!
Reaksjonene på Donald Trumps møte med Vladimir Putin blant de politiske toppene og main stream media har vært så hysteriske at det kommer i en lasse for seg. Aldri tidligere har mediene og djupstaten i USA til de grader forsøk å hindre en president i å gjøre en viktig del av jobben sin, nemlig å forhandle med en av de desiderte stormaktene i verden. Framstående politikere har snakket om «forræderi», andre snakker høyt om å styrte Trump. Derfor går det absolutt an å stille spørsmålet Finian Cunningham gjør her: Blir det et kupp mot Donald Trump? Artikkelen av oversatt av Midt i fleisen.
Av Finian Cunningham
Den sterkt negative amerikanske reaksjonen mot president Trump, på grunn av toppmøtet med Russlands leder Vladimir Putin, har vært like brutal som den var forutsigbar.
Skjellsordene hagler mot ham. Men det er insinuasjonen om «forræderi» som gjør at det er fare på ferde for denne presidenten.
Demokrater, republikanere, etterretningsfolk, krigskåte medier, liberale medier – alle har begynt en flodbølge av angrep på Donald Trump, for å ha våget å møte Putin i Helsinki denne uken.
Washington Post beskyldte Trump for å «åpenbart sammensverge seg med den kriminelle lederen av en fiendtlig makt». Tenk over disse ekstreme ordene et øyeblikk. Implikasjonen av dem er så alvorlig som det går an.
Som andre politikere og medier, sa Washington Post at presidenten hadde «forrådt» amerikanske etterretningstjenester ved å ta president Putins side og benekte at Russland hadde blandet seg inn i det amerikanske valget.
Tidligere CIA-sjef John Brennan fordømte Trump som en «forræder», for å ha holdt et vennlig toppmøte med Putin.
Ordene kan ikke bli mer oppviglerske. Trump fordømmes av nesten hele den amerikanske eliten innen politikk og media som en landsforræder.
Ifølge denne logikken, er det bare en ting å gjøre: Den amerikanske eliten ønsker et kupp for å styrte den 45. presidenten. I en spalte i Washington Post, av totalt fem som angrep presidenten, stod følgende krasse ultimatum: «Hvis du jobber for Trump, så slutt nå».
Den amerikanske politiske klassen har avsagt sin dom. Trump er en landsforræder, og de oppfordrer åpent til et mytteri mot Det hvite hus.
Trumps politiske overlevelse er usikker. Muligens er det eneste som holder fiendene hans tilbake, bekymringen over hvordan vanlige amerikanske borgerne ville reagere på Den dype statens forsøk på å styrte den valgte lederen.
Til tross for det rødglødende hysteriet i den amerikanske politiske eliten på grunn av møtet med Putin, virker vanlige amerikanske borgere ganske optimistiske. Det er rimelig å si at mange amerikanere vil applaudere Trumps forsøk på å normalisere forholdet til Moskva. Det var jo en av hovedåraskene til at de stemte på ham i 2016.
Den amerikanske politiske klassen iver sterkt for å bli kvitt Trump, men de nøler med å prøve noe akkurat nå. Grunnen er at et slikt vågespill kan skape en bredere sosialt opprør mot eliten. Det er en sterk fornemmelse av at det amerikanske samfunnet syder av misnøye. Fattigdom og forferdelig sosial ulikhet, samt folkelig fremmedgjøring fra eliten i Washington, skaper en altfor stor risiko for en potensiell borgerkrig eller revolusjon dersom man blåser for mye på glørne.
Man kan spå at mediekampanjen for å fordømme Trump som forræder vil slå på turboen de kommende dagene. Hans mektige fiender i Den dype staten vil kalkulere at de kan greie å skape et opinionsskifte, for å ha «forrådt Amerika» til en «fiende». Hvis denne manipuleringen av opinionen lykkes, så er Trump fortapt.
Ganske visst har Trump mange feil og mangler, og mye av hans utenrikspolitikk er i tråd med den vanlige kriminelle oppførselen til amerikansk imperialisme. Men man kan si en ting i hans favør, og det er at han ikke er motivert av en irrasjonell russerfrykt eller besatt av en konfrontasjon med Moskva – i motsetning til mange i USAs elite.
Trump er ofte skyldig i selv å spre falske nyheter. Men en ting han har rett i – avvisningen avhele fortellingen om «Russiagate» som en svindel. Det amerikanske etablissementet skapte denne farsen som en måte å undergrave Trump på, for å hindre en normalisering av forholdet til Russland.
I to år har Trumps politiske fiender brukt denne fortellingen for hva den er verdt – men fånyttes. Den siste utviklingen var den uberettigede anklagen mot 12 russiske militære etterretningsfolk, bare dager før Helsinki-toppmøtet.
For å være rettferdig mot Trump, så ga han ikke opp på grunn av dette forsøket på å sabotere toppmøtet med Putin. Men fella var satt. Så snart møtet var over i Helsinki, har fordømmelsene vært knallharde fra Den dype statens tjenere i media og politikken.
Putin kalte de endeløse påstandene om russisk innblanding i det amerikanske demokratiet «det største tullet noensinne». Trump sa seg enig i den vurderingen. Sannsynligvis er mange vanlige amerikanske borgere også enige i at hele saken har blitt diktet opp av politiske eliter som aldri var fornøyd med det demokratiske mandatet gitt til Trump.
Trump har rett når han forkaster den såkalte amerikanske ‘etterretningsbedømmelsen’, som hevder at Russland, på ordre fra Putin, blandet seg inn i presidentvalget. Putin fortalte pressekonferansen i Helsinki at han ønsket Trump skulle vinne valget, for å forbedre det bilaterale forholdet. Og hva med det? Er utenlandske ledere ikke berettiget til å ha meninger om hvem som kommer til makten i rivaliserende land?
I alle fall er den amerikanske etterretningsbedømmelsen ikke sikker i sin sak, og det er heller ikke en bred enighet i alle de 16 statlige etterretningstjenestene, som tidligere amerikansk ambassadør Jack Matlock nylig påpekte. Med andre ord er påstanden partisk, og langt fra endelig. Det var «politisk motivert», sa Matlock, en diplomat med lang erfaring.
Den amerikanske politiske klassen er syk. Det lider av en psykose som forhindrer enhver forståelse av virkeligheten. Den lever i sterk fornektelse av virkeligheten, overbevist om sine egne vrangforestillinger, der Russland er en fiende og Trump en marionett for Kreml.
Problemet med det amerikanske etablissementet er at de ikke liker den demokratiske avgjørelsen. Folket stemte for en kandidat som ønsket å gjenopprette forholdet til Russland. For eliten, er dette resultatet uakseptabelt, og de har forsøkt hvert eneste skittent triks de vet om, for å omgjøre den demokratiske prosessen. Ironisk nok hevder de at Russland forsøkte å undergrave amerikansk demokrati, når det er den dekadente eliten i Washington og det dype statsapparatet som undergraver landets grunnlov.
Hvor latterlige kan disse menneskene bli? En amerikansk president har lange samtaler med lederen av verdens andre atom-stormakt. Møtet var en suksess, det åpnet en vennlig dialog mellom de to lederne. Og likevel fordømmer den amerikanske herskende klassen denne hendelsen som en skamplett og en kriminell kollaborasjon.
Interessene til vanlige amerikanske borgere, som de fleste i resten av verden, er ikke tjent med irrasjonell fiendtlighet mot Russland. Det er i vår interesse at det skapes en fredelig dialog og utviklingen av en gjensidig forståelse mellom USA og Russland, for å avverge konfrontasjoner.
Det er bare en snever elite som ønsker fiendtlighet. Krig og konflikt er lønnsomt for en liten gruppe. Men denne kabalen i USA, og blant deres europeiske allierte, motivert av russerfrykt og krigprofitt, er likevel ekstremt mektig. De kontrollerer mainstream-media og -politikerne med sine penger og etterretnings-forbindelser.
Når interessene til den herskende eliten i USA er truet, er alt mulig. Mord og kupp er hverdagslig kost for disse plutokratene og deres agenter.
Den rasende reaksjonen på Trumps svært fornuftige engasjement med Putin denne uken – en reaksjon som er brutal og koordinert – er et uheldig tegn på at mektige krefter forsøker å bli kvitt denne presidenten.
Kommentar:
Velgerne sterkt splittet i synet på Trump. De republikanske velgerne later til å være strålende fornøyde med møtet. 8 av 10 av dem mener at Trump gjennomførte dette bra. I folket som helhet er det omtrent 60-40 den andre veien. Dette ifølge en meningsmåling fra Axios.
PS: Avisa Klassekampen har ikke klart i løpet av fire dager å si hva avisa mener om toppmøtet. Man har ringt til de vanlige snakkende hodene, men avisa sjøl har ikke flagget noen mening eller kommet med noen analyse.
