Syria: Nye seire i vest, klargjøring for at flyktninger vender hjem og forhandlinger med kurderne

0
Den syriske hæren vil snart ha frigjort hele området i sør opp mot demarkasjonslinja til de okkuperte Golanhøydene.

Den syriske hæren fortsetter å befri landsby etter landsby i sørvest. Nå har også jihadistene i byen Quneitra nær demarkasjonslinja mot de okkuperte Golanhøydene kapitulert. Dette skriver både Southfront og det israelske nettmagasinet Debka.

Jihadister fra Free Syrian Army og Hay’at Tahrir al-Sham (HTS), det vil si al-Nusra, har nedlagt våpnene og gått med på å bli evakuert. De overgir sine våpen til den syriske hæren og den harde kjernen av dem blir fraktet i busser til enklaven Idlib i nord der nå de resterende jihadistene samles. Avtalen gjør det også mulig for de sivile som flyktet under de siste par ukenes kamper å vende tilbake til sine hjem.

Kilde: israelske Debka.

Israel har vært i nær kontakt med både russere og amerikanere i forbindelse med toppmøtet i Helsinki, og det later til at landet har akseptert at jihadistene nå blir nedkjempet. Israel vil ikke lenger prøve å hindre at Syrias hær rykker opp til demarkasjonslinja fra 1974.

Israel har krevd garantier for at iranskvennlige soldater ikke skal bli stående i dette området, og det har de antakelig fått fra Russland. Men da Israel krevde at Irans styrket skal trekkes ut av Syria fikk de til svar både fra Syria og Iran at disse styrkene blir stående så lenge Syria trenger dem i kampen mot terroristene. Iran sa at de har ingen interesse av å bli stående i Syria etter det, og Syria sa at dette enkelt kunne løses ved at Israel oppgir de okkuperte Golanhøydene, så ville de iranske troppene kunne trekkes ut.

Repatrieringssentre for å hjelpe flyktningene hjem

Russland og Syria har etablert repatrieringssentra for å hjelpe flyktningene til å komme hjem, skriver Reuters. Russlands forsvarsdepartement sier at det nå er etablert over 336.000 mottaksplasser for flyktninger som ønsker å vende hjem.

Flyktningene som vender hjem vil ha behov for assistanse med en rekke praktiske ting, og det er derfor disse sentrene er opprettet. De trenger boliger, trygghet, sikkerhet for barna og hjelp til å starte opp igjen. Libanon og Jordan som har store ansamlinger av syriske flyktninger er ivrige etter å komme i gang med repatriering.

For Syria er det svært godt nytt at det nå er mulig å tilby flyktningene en trygg tilbakekomst. Landet trenger desperat til folk for å starte gjenoppbygginga for alvor.
Flyktningene er blitt brukt som et politisk våpen mot Syria, og det er åpenbart at jihadistene har ført krigen på en måte som måtte bidra til masseflukt. NGOene som lever av at det finnes flyktninger har ikke jublet over mulighetene til at flyktningene kan ved hjem. For disse NGOene betyr det tap av bevilgninger og jobber. Flere av disse NGOene, slik som ikke minst Norsk Folkehjelp, har kompromittert seg så voldsomt gjennom krigen at de ikke er i stand til å bidra til repatrieringa. De har ensidig støttet de jihadistkontrollerte områdene.

Signaler om forhandlinger mellom kurderne og Syrias regjering

Den politiske fløyen til det kurdiskledede SDF, Syrian Democratic Council (SDC), varslet 17. juli 2018 at de vil opprette et kontor i Damaskus, samt i provinsene Hama, Homs og Latakia. Erklæringa kom dagen etter toppmøtet mellom Trump og Putin i Helsinki.

Syrian War Report – July 19, 2018: SDF’s Political Wing Seeks To Normalize Relations With Damascus

Dette bekrefter det vi allerede har pekt på, nemlig at kurdernes eneste mulige vei framover er gjennom å søke forsoning med Damaskus. Det kurdiske PYD ønsker å få til et desentralisert føderalt Syria, men det er lite trolig at det er slik det blir. For Syrias regjering er det ikke noe alternativ til et forent og enhetlig Syria. Men at kurderne vil oppnå konsesjoner virker nokså opplagt.

Forsiktig optimisme og store muligheter

Flere utviklingstrekk tyder altså på at det er på plass med en forsiktig optimisme på Syrias vegne. Det er skapt et grunnlag for at den grusomme krigen mot Syria vil ta slutt og at landet skal kunne reise seg igjen.
Norge, som har deltatt i alliansen som har ødelagt Syria, burde ha vært forpliktet til å støtte gjenoppbygginga, men utenriksminister Ine Eriksen Søreide sier nei.

– Norge og vestlige land er enige om ikke å bidra til langsiktig gjenoppbygging i Syria før en troverdig og inkluderende politisk overgangsprosess er i gang. Vi ønsker ikke at bistandsmidler utnyttes av det syriske regimet for å støtte opp under egen legitimitet, understreket Søreide.

Den norske regjeringa drømmer altså fortsatt om regimeendring. Og mye tyder på at Vesten vil bli parkert på sidelinja mens Syria gjenoppbygges med støtte fra Kian, Russland og kanskje også India og Sør-Korea. Syrias kommende seier vil forandre det geopolitiske kartet i Midt-Østen.

 

KampanjeStøtt oss

Start diskusjonen på forum.steigan.no